Grjotet: Skilnad mellom versjonar
Utsjånad
s Lenke Åland |
s →Kart |
||
| (3 mellomversjonar av den same brukaren er ikkje viste) | |||
| Line 1: | Line 1: | ||
[[Fil:Bryggjevegen Åraksbø 240623.jpg|mini|høgre|[[Bryggjevegen (Åraksbø)|Bryggjevegen]] i Åraksbø 24. juni 2023. Grjotet var i store trekk området t.v. for vegen, frå fjorden opp til det kvite skulehuset heilt i bakgrunnen. På den tida Koparverket kom i drift var dette ifor det meste ei ur. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]] | |||
'''Grjotet''' var eit stykke mark i felles utmark på sørsida av [[Hovassåni]] i [[Åraksbø]] i [[Bygland]] som blei utmålt til [[Det Sæthersdalske Kobberværk|Koparverket]] før oppstarten rundt 1845. Her skulle Verket ha fri og uoppseieleg bruksrett. | '''Grjotet''' var eit stykke mark i felles utmark på sørsida av [[Hovassåni]] i [[Åraksbø]] i [[Bygland]] som blei utmålt til [[Det Sæthersdalske Kobberværk|Koparverket]] før oppstarten rundt 1845. Her skulle Verket ha fri og uoppseieleg bruksrett. | ||
På området blei det 1845–1846 bygd smeltehytte og mange fleire bygningar og anlegg som høyrde til drifta av Koparverket. Her var også eit teglverk. Seinare kom husmannsplassane [[Åland (Åraksbø)|Åland]], Århus, Lunden og Hytta her. | På området blei det 1845–1846 bygd smeltehytte og mange fleire bygningar og anlegg som høyrde til drifta av Koparverket. Her var også eit teglverk. Seinare kom husmannsplassane [[Åland (Åraksbø)|Åland]], [[Århus (Åraksbø)|Århus]], Lunden og [[Hytta (Åraksbø)|Hytta]] her. | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
| Line 7: | Line 8: | ||
== Kart == | == Kart == | ||
{{#display_map: 58.92150267155227,7.7460351757019374~Grjotet Åraksbø}} | |||
[[Kategori:Stadnamn i Bygland]] | [[Kategori:Stadnamn i Bygland]] | ||
[[Kategori:Åraksbø]] | [[Kategori:Åraksbø]] | ||
Siste versjonen frå 26. desember 2024 kl. 09:01

Foto: Geir Daasvatn
Grjotet var eit stykke mark i felles utmark på sørsida av Hovassåni i Åraksbø i Bygland som blei utmålt til Koparverket før oppstarten rundt 1845. Her skulle Verket ha fri og uoppseieleg bruksrett.
På området blei det 1845–1846 bygd smeltehytte og mange fleire bygningar og anlegg som høyrde til drifta av Koparverket. Her var også eit teglverk. Seinare kom husmannsplassane Åland, Århus, Lunden og Hytta her.
Kjelder
- Reidar Vollen, Bygland gard og ætt, bind IV, utgeve av Bygland kommue, 2006, side 246