Fellestun: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
s →Kjelder |
s Lenke Storbytet |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Fellestun''' var den eldste måten å plassere bygningane i [[Gardstun|gardstunet]] på. Alle husa på garden låg då samla. Når garden vart delt, bygde dei nye gardsbruka alltid i fellesskap opp eit tun. I [[Setesdal]] var denne byggemåten vanleg minst frå 1500- og 1600-talet og framover mot | '''Fellestun''' var den eldste måten å plassere bygningane i [[Gardstun|gardstunet]] på. Alle husa på garden låg då samla. Når garden vart delt, bygde dei nye gardsbruka alltid i fellesskap opp eit tun. I [[Setesdal]] var denne byggemåten vanleg minst frå 1500- og 1600-talet og framover mot [[Storbytet]] som tok til i 1860-åra. Etter den store utskiftinga måtte kvar bonde sørge for at husa stod på eigen grunn. Kvart gardsbruk laga då tun for seg sjølv. | ||
Slike mangebølte tun var altså truleg den vanlege driftsforma i [[Valle]] heilt tilbake til mellomalderen. Så var det nokre einbølte tun innimellom. | Slike mangebølte tun var altså truleg den vanlege driftsforma i [[Valle]] heilt tilbake til mellomalderen. Så var det nokre einbølte tun innimellom. | ||
Siste versjonen frå 5. januar 2022 kl. 15:04
Fellestun var den eldste måten å plassere bygningane i gardstunet på. Alle husa på garden låg då samla. Når garden vart delt, bygde dei nye gardsbruka alltid i fellesskap opp eit tun. I Setesdal var denne byggemåten vanleg minst frå 1500- og 1600-talet og framover mot Storbytet som tok til i 1860-åra. Etter den store utskiftinga måtte kvar bonde sørge for at husa stod på eigen grunn. Kvart gardsbruk laga då tun for seg sjølv.
Slike mangebølte tun var altså truleg den vanlege driftsforma i Valle heilt tilbake til mellomalderen. Så var det nokre einbølte tun innimellom.
Kjelder
- Leonhard B. Jansen og Alfred Ryningen, Valle kommune VII, Kultursoge 1, utgjeve av Valle kommune, 1994, side 15
- 🌱 Denne artikkelen er ei spire. Hjelp Setesdalswiki med å utvide artikkelen.