Siris historie om en reisende en høstkveld

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Siris historie om en reisende en høstkveld var en del av «Kvarteret» i tirsdagssendingen i Valle Radio 4. juni 2019. Denne gangen var det et høstlig møte som hadde fått Siri til å tenke:

Reisende en høstkveld

jeg traff en mann ved veien i dag
en med hvit bart
hvitt hår
eldre enn meg, tror jeg
furet, værbitt
med rødt skjerf rundt halsen
trering i bjerk holdt det sammen
han ble med meg i bilen, og sa han var dritings
fast håndtrykk
sterkt
rue hender
jeg er dritings, sa han
"jeg vet det", sa jeg
"jeg tenner ikke ei fyrstikk her nå, hvor skal du?"
ned på campingen, sa han
jeg har vondt i beinet, og det er et stykke å gå
det var tidlig på kvelden
"du må ha begynt festen tidlig"
han tenkte litt, og svarte "jeg begynte igår"
"da begynte du tidlig" smilte jeg
mens landskapet gled forbi, skogen til venstre og høstgule marker til høyre
sa han at han var tater
"det er mange bra musikere blant dem"
han nevnte Åge Alexandersen
jeg nevnte Elias Akselsen
han var forbauset over at jeg kjente til det
visste om de reisende
så sa han en gang til at han var tater
og jeg sa at jeg burde skjønt det på skjerfet og ringen
"det er ikke mange godt voksne mannfolk som jeg har sett bruke det"
så kom neven igjen, den rue, varme neven og et fast håndtrykk
"Nils", "hva heter du?"
"Siri", smilte jeg mens jeg tok neven uten å ta øynene fra den smale veien
praten fløt videre,
som høstløv på elva
litt hit og litt dit
fredelig
han lurte på om jeg var tater eller reisende, jeg med
"tror ikke det - men kjenner litt til uro i blodet"
"av og til blir stedet jeg er på for lite, selv om det er uten horisont"
han mente jeg var,
og det kan nok hende det er en del av meg
vi pratet mer, en lørdagskveld i september
det var fred
da jeg stoppet for å slippe ham av,
litt før campingen så han kunne lufte seg før han skulle gå de siste metrene,
klemte han meg
flere ganger
han gråt
sa det var lenge siden noen hadde respektert ham
- jeg var målbundet og forundret
og at tårene kom fordi han var naturmenneske
han sa igjen han var dritings
og jeg sa han hadde begynt festen tidlig,,,
ja, sa han
igår
ja, sa jeg, da begynte du tidlig
i morgen skal jeg slåss, sa han
ta vare på deg, ikke skad deg - eller andre, sa jeg
og igjen takket han meg
og jeg ham
så blinket jeg forundret ut på riksveien,
mens jeg vinket til mannen som ble mindre i bakspeilet
en mann med et fast, varmt håndtrykk,
hvit bart og hår, kledt i blått, og med et rødt skjerf med trering
et lite stykke Norge i rødt, hvitt og blått
i et landskap Tidemand, Gude og I.C. Dahl kunne malt
akkompagnert av Myllarguten og Grieg
og alt var helgefred