Siris historie om en reisende en høstkveld

Siris historie om en reisende en høstkveld var en del av «Kvarteret» i tirsdagssendingen i Valle Radio 4. juni 2019. Denne gangen var det et høstlig møte som hadde fått Siri til å tenke:

Reisende en høstkveld

jeg traff en mann ved veien i dag

en med hvit bart

hvitt hår

eldre enn meg, tror jeg

furet, værbitt

med rødt skjerf rundt halsen

trering i bjerk holdt det sammen

han ble med meg i bilen, og sa han var dritings

fast håndtrykk

sterkt

rue hender

jeg er dritings, sa han

"jeg vet det", sa jeg

"jeg tenner ikke ei fyrstikk her nå, hvor skal du?"

ned på campingen, sa han

jeg har vondt i beinet, og det er et stykke å gå

det var tidlig på kvelden

"du må ha begynt festen tidlig"

han tenkte litt, og svarte "jeg begynte igår"

"da begynte du tidlig" smilte jeg

mens landskapet gled forbi, skogen til venstre og høstgule marker til høyre

sa han at han var tater

"det er mange bra musikere blant dem"

han nevnte Åge Alexandersen

jeg nevnte Elias Akselsen

han var forbauset over at jeg kjente til det

visste om de reisende

så sa han en gang til at han var tater

og jeg sa at jeg burde skjønt det på skjerfet og ringen

"det er ikke mange godt voksne mannfolk som jeg har sett bruke det"

så kom neven igjen, den rue, varme neven og et fast håndtrykk

"Nils", "hva heter du?"

"Siri", smilte jeg mens jeg tok neven uten å ta øynene fra den smale veien

praten fløt videre,

som høstløv på elva

litt hit og litt dit

fredelig

han lurte på om jeg var tater eller reisende, jeg med

"tror ikke det - men kjenner litt til uro i blodet"

"av og til blir stedet jeg er på for lite, selv om det er uten horisont"

han mente jeg var,

og det kan nok hende det er en del av meg

vi pratet mer, en lørdagskveld i september

det var fred

da jeg stoppet for å slippe ham av,

litt før campingen så han kunne lufte seg før han skulle gå de siste metrene,

klemte han meg

flere ganger

han gråt

sa det var lenge siden noen hadde respektert ham

- jeg var målbundet og forundret

og at tårene kom fordi han var naturmenneske

han sa igjen han var dritings

og jeg sa han hadde begynt festen tidlig,,,

ja, sa han

igår

ja, sa jeg, da begynte du tidlig

i morgen skal jeg slåss, sa han

ta vare på deg, ikke skad deg - eller andre, sa jeg

og igjen takket han meg

og jeg ham

så blinket jeg forundret ut på riksveien,

mens jeg vinket til mannen som ble mindre i bakspeilet

en mann med et fast, varmt håndtrykk,

hvit bart og hår, kledt i blått, og med et rødt skjerf med trering

et lite stykke Norge i rødt, hvitt og blått

i et landskap Tidemand, Gude og I.C. Dahl kunne malt

akkompagnert av Myllarguten og Grieg

og alt var helgefred