San Petronio i Bologna, da Prato-orgelet og Tamminga

San Petronio i Bologna, da Prato-orgelet og Tamminga var Postludium i tirsdagssendingen 30. juli 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

San Petronio-basilikaen i Bologna

Bramfab (2009)

Velkommen til Postludium i Valle Radio. Enda en gang har det blitt til med god hjelp fra kåringen den nederlandske avisen de Volkskrant har avholdt. Etter å ha kåret de vakreste orglene i Nederland, kom listen over europeiske orgler som er vel verd å kjøre en omvei for å få med seg. De som stod for kåringen var ni orgeleksperter, blant disse er Leon Berben, Leo van Doeselaar, Ton Koopman og Sietze de Vries. I kveld er det et av Italias eldste orgler, og et av verdens største renessanseorgler, da Prato-orgelet i San Petronio-basilikaen i Bologna som har hovedrollen.

Basilikaen er en av Bolognas sentrale kirker, og en av verdens største gotiske bygninger i mursten. Da den ble påbegynt i 1390 skulle den bli større enn St. Peter, men den er fremdeles ikke fullført. Orgelet vi får høre befinner seg i et av korene, "in cornu Epistolae", ved høyalteret. Det er et av de eldste i Italia, og orgelet som ble kåret til Europas beste ble bygget mellom 1471 og '75 av Lorenzo da Prato.

Han levde på 1400-tallet, og var sønn av en av tidens mest kjente orgelbyggere fra Toscana, Giacomo da Prato. Orgelet i San Petronio er fremdeles fullt funksjonelt. Det sees som et symbol på et Bologna som allerede på slutten av det femtende århundre var en musikalsk hovedstad i Italia og Europa. I 1531 utførte Giovanni Battista Facchetti videre arbeider på orgelet. Senere ble det utvidet av Alessio Verati fra Bologna i 1852, mens Tamburini restaurerte det i 1986. Det har, eller har hatt, ti uavhengige registre, en manual og pedal.

Disposisjon

• Manual: FF-a” (without FF#, GG#; divided keys G#/Ab, g#/ab, g1#/a1b)
• Pedal: FF - d, pull-down
  • Principale contrabasso (24', front prospect)
  • Raddoppio (from c#1/de Do#2/ab cis1)
  • Principale (12', rear prospect, doubled from c#1, triple from bb1)
  • Flauto in VIII
  • Flauto in XII (Giovanni Cipri, 1563)
  • Ottava (doubled from bb)
  • XII
  • XV
  • XIX
  • XXII
  • XXVI-XXIX
• Wind pressure: 47 mm

Kveldens organist er Liuwe Tamminga som ble født i Hemelum i Friesland i 1953 og han døde i Bologna i 2021. Han avsluttet studiene ved konservatoriet i Groningen i 1977, og fortsatte så i Paris med André Isoir og Jean Langlais. Deretter reiste han til Italia og studerte med Luigi Ferdinando Tagliavini. Tamminga tok også mesterklasser med blant annet Olivier Messiaen og Marie-Claire Alain.

Tamminga arbeidet sammen med Tagliavini fra 1982 til Tagliavini døde i 2017, både som titulærorganist og ansvarlig for musikken og de to orglene i San Petronio. Tamminga var konservator for Collezione Tagliavini som åpnet i San Colombano-museet i Bologna i 2010. I den hadde Tagliavini samlet 70 tangentinstrumenter. Med hensyn til orgelet vi får høre i kveld, skal Tamminga ifølge minneordet i la Repubblica, ofte ha sagt at «Å lage musikk på disse instrumentene [i San Petronio] er en stolthet for meg, et unikt privilegium i verden».

Kveldens første komponist kommer fra Bologna, og heter Domenico Maria Ferrabosco. Han kom fra en av byens prominente familier, ble født i 1513 og døde i 1574. Ferrabosco var en sanger og komponist, som skrev mange madrigaler og motetter, men lite er kjent om hans musikalske utdannelse.

Før han i 1547 ble korleder ved kveldens kirke, hadde han et kort engasjement som leder for guttekoret i det pavelige kapell i Peterskirken. I 1550 vendte han tilbake til det pavelige kapell som sanger, og var trolig der samtidig som en av kveldens andre komponister, Palestrina. Ferrabosco og familien bodde i Paris en periode etter 1555 og frem til rundt 1570.

Den madrigalen som trolig er Ferraboscos mest kjente får vi straks høre arrangert for orgel. Jeg snakker om Io mi son giovinetta, som henter teksten fra slutten av den niende dagen i Boccacios Decamerone. Madrigalen ble utgitt første gang i en antologi i 1542. Palestrina brukte den som basis for en messe for fire stemmer som han ga ut i 1570.

Og vi får nå høre

Domenico Maria Ferraboscos madrigal Io mi son giovinetta, arrangert for orgel, og spilt av Liuwe Tamminga.

Fra basilikaen i Bologna og Ferrabosco skal vi rundt fem mil mot nordvest, til Modena. Der levde og arbeidet komponisten, organisten, cembalisten og musikklæreren Giacomo Fogliano store deler av livet. Han ble født ca 1468 og døde i 1548. Blant komposisjonene hans er frottole, en forgjenger til madrigalen, og senere også madrigaler i tillegg til kirkemusikk og noen få komposisjoner for instrumenter.

Da Fogliano var rundt elleve år ble han organist i katedralen i Modena, uvanlig tidlig, selv om han var kjent for sin beherskelse av ulike instrument. Samme år nevnes han også i katedralens annaler som maestro di cappella, korleder. Fra 1497 til 1504 kan han ha oppholdt seg i Siena, det er usikkert, men fra 1504 til han døde var Fogliano tilbake i Modena som organist og korleder i katedralen. Trolig skrev han sine motetter og kirkemusikken med sangerne i Modenas katedral i tankene, Hans komposisjoner er lett sangbare for amatører eller litt øvede musikere. Foglianos ricercares for tangentinstrument ble til i 1520-30-årene, og skal være noen av de tidligste av denne typen. Fire av dem ble publisert i 1940-årene, mens Ottaviano Petrucci publiserte en av hans frottola allerede i 1502.

Nå får vi høre

Liuwe Tamminga spille to av hans ricercares, no. 3 og 4 på da Prato-orgelet i San Petronio-basilikaen.

Den neste komponisten er igjen fra Bologna, nærmere bestemt født omtrent 1485. Marco Antonio Cavazzoni var en organist og komponist som døde i Venezia i 1569. De komposisjonene som fremdeles finnes er i en samling utgitt i Venezia i 1523, og omfatter hans tidligst kjente ricercares, som stort sett er nedskrevne improvisasjoner. Videre inneholder samlingen også arrangementer av vokalmusikk skrevet av ham og andre.

Cavazzoni var også den private cembalisten til hertuginnen av Urbino og pave Leo X. Nå får vi høre hans O Stella maris.

Giovanni Pierluigi da Palestrina, litografi

Henri-Joseph Hesse (1828)

Fra orgel skal vi over til vokal, Palestrinas Benedictus fra hans Missa in duplicibus minorius I. Den blir fremført av et kor fra San Petronio, grunnlagt før kveldens orgel ble bygget.

Som de øvrige hører også Giovanni Pierluigi da Palestrina hjemme i orgelets tidsepoke. Han ble født nær Roma rundt 1525 og døde der i 1594. Han komponerte mer enn 150 messer og 250 motetter, og er et godt eksempel på tidens konservative tilnærming til kirkemusikk. Fra 1537 var han korgutt ved Santa Maria Maggiore i Roma, der han også studerte musikk fra 1537 til '39. Palestrina arbeidet ved flere kirker i Roma som organist, sanger og lærer, blant annet ved Peterskirken. Han mottok tilbud fra hoffet til keiser Maksimillian II i Wien og et hoff ved Mantova, men takket nei til begge. I 1571 vendte han tilbake til Peterskirken der han i 1578 fikk tittelen master of music.

Fra hans Missa in duplicibus minorius I som ble skrevet for fem stemmer, får vi høre Benedictus fremført av Cappella Musicale Arcivescovile di San Petronio, med Sergio Vartolo og Liuwe Tamminga. Koret ble grunnlagt ved en pavelig bulle fra Eugenius IV i 1436, og regnes av flere musikologer som et av de mest prestisjefylte musikalske instituttene i Italia.

Cembalisten og dirigenten Sergio Vartolo ble født i Bologna, og studerte musikk, orgel og cembalo ved konservatoriet der. Senere ble han også uteksaminert fra universitetet i hjembyen. Fra 1970 har Vartolo arbeidet i Europa som cembalist, organist, dirigent, sanger og continuo-spiller, og fra 1996 er han ansatt som maestro de capella ved San Petronio. Han underviser i cembalo ved konservatoriet i Mantova.

Sammen med Liuwe Tamminga leder han San Petronios kor i

Giovanni Pierluigi da Palestrinas Benedictus

Fra Palestrinas Benedictus skal vi til kveldens siste komposisjon, Girolamo Frescobaldis første fantasi over et tema fra hans første samling med tolv fantasier.

Girolamo Frescobaldi

Claude Mellan (1619)

Girolamo Frescobaldi var en italiensk komponist, organist og cembalist som virket i sen-renessansen og tidlig i barokken. Han ble født i Ferrara i 1583 og døde i Roma i 1643, og ble tidlig elev av Luzzasco Luzzaschi i Ferrara. Blant komponistene som var viktige for ham finner vi Giovanni Maria Trabaci og Claudio Merulo. Han regnes som en av de første store mesterne innen komposisjon for orgel, og hans utgitte verk påvirket Johann Jakob Froberger og ellers blant annet Johann Sebastian Bach og Henry Purcell. I 1608 ble han valgt til Ercole Pasquinis etterfølger som organist i Peterskirken i Roma, en stilling han hadde til 1628, da han ble ansatt av storhertugen av Toscana og flyttet til Firenze. Frescobaldi vendte tilbake til Roma og Peterskirken i 1634 og arbeidet der til han døde etter et kort sykeleie i 1643.

Blant verkene hans finner vi verk som ricercare, canzona, toccata og passacaglia som han hovedsakelig skrev for orgel, og med hans

Fantasia prima sopra un soggetto fra den første boken med 12 fantasier som trolig ble utgitt i Milano i 1608,

spilt av Liuwe Tamminga på da Prato-orgelet i San Petronio-basilikaen i Bologna takker jeg for i kveld.

Spilleliste

• Domenico Maria Ferrabosco (1513 – 1574): Io mi son giovinetta, fra albumet Maestri Padani e Fiamminghi (2012)
• Giacomo Fogliano (ca 1468 – ca 1569): Jacopo Fogliano: Recercare no. 3, fra albumet Organ recital: Marco Antonio Cavazzoni a.o. (2004)
• Giacomo Fogliano (ca 1468 – ca 1569): Jacopo Fogliano: Recercare no. 4, fra albumet Organ recital: Marco Antonio Cavazzoni a.o. (2004)
• Marco Antonio Cavazzoni (ca 1485 – ca 1569): O Stella maris, fra albumet Organ recital: Marco Antonio Cavazzoni a.o. (2004)
• Giovanni Pierluigi da Palestrina (ca 1525 – 1594): Missa in duplicibus minorius I, Sanctus: Benedictus fremført av Bologna Cappella Musicale di St. Petronio, ledet av Sergio Vartolo, akkompagnert? av Liuwe Tamminga. Fra albumet Messe Mantovane, vol. 3 (2014)
• Girolamo Frescobaldi (1583 – 1643): Fantasia prima sopra un soggetto fra Il primo libro delle 12 fantasie. Fra albumet Girolamo Frescobaldi Fantasie (1608) and Canzoni (1615) (2005)