Postludium av nordmenn på norske orgel

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Postludium av nordmenn på norske orgel var en del av tirsdagssendingen 28. mai 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til kveldens Postludium. Det er viet to norske komponister, spilt av to norske organister på ditto orgler, som seg hør og bør i en ellers veldig norsk sending her i Valle Radio. Kvelden består av bare to verk, hvert på rundt ti minutter.

Ludvig Nielsen
Thorleif Wardenær/Oslobilder.no (1930–40)

Den første komponisten er Ludvig Nielsen, og vi får høre hans opus nr. 2, Variasjoner over den Norske Folketone «Ingen vinner frem til den evige ro». Dette opus har blitt spilt før her i Postludium. Ludvig Nielsen ble født i Borge på østsiden av Glommas bredd i 1906, og døde i Trondheim 95 år senere - i 2001. Han var det yngste av de åtte barna til prost Ludvig Bernhard Nielsen og konen Karen Finstad. Etter middelskoleeksamen i 1922, begynte han året etter å studere orgel, klaver og komposisjon med Arild Sandvold, Dagmar Walle Hansen, Gustav Lange og Per Steenberg ved musikkonservatoriet i Oslo. I 1931-'32 fortsatte han studiene ved Musikkonservatoriet i Leipzig. Nielsen var organist i flere kirker i Osloområdet, som Høvik, Østre Bærum og Riis frem til han ble kantor i Nidarosdomen i 1935. I de 41 årene han hadde som kantor hadde han også et studieopphold i København i 1949.

Som kantor i Nidarosdomen opprettet Nielsen Nidaros domkor og Olavskoret, i tillegg til at han dirigerte Guttekoret der fra 1948 til 1973. Han regnes dessuten som initiativtager til Olavsfestdagene i 1963.

Nielsen komponerte flere helaftens verk for kor, solister og orkester, i tillegg til orgelverk, kantater og motetter. Et bestillingsverk var for eksempel Konsert for orgel og orkester til Norges musikkhøgskoles 100-årsjubileum i 1983. Ludvig Nielsen ble tildelt flere æresbevisninger, blant annet ble han slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og ridder av Dannebrogordenen. Dette understrekes av Arne Norheims ord i minneordet som Ballade.no publiserte:

Ludvig Nielsen var en grunnpilar og absolutt en av de betydelige i norsk musikkhistorie. Ingen tvil om det. I kraft av sin posisjon og sitt virke som domorganist i Nidarosdomen og som komponist forvaltet, forsvarte og utviklet han en kirkemusikalsk tradisjon som er meget verdifull.

Vi får straks høre hans opus 2, variasjoner over «Ingen vinner frem til den evige ro». Det fikk sin verdenspremiere i Nidarosdomen 28. mars 1941, og ble da spilt av Nielsen selv. Om det er komponert etter Catharinus Ellings nedtegnelser fra Hallingdal, eller en av de andre variantene, er dessverre ukjent for meg. Noe jeg er mindre overrasket over er at han skrev akkurat dette verket under den annen verdenskrig. Verket består av seks variasjoner, og vil bli spilt i sin helhet.

I kveld er det en av hans elever, Stein Røe fra Tylldalen i Nord-Østerdalen, som skal spille. Han ble født inn i en musikalsk familie i 1938, og utdannet seg ved Musikkonservatoriet i Trondheim der han avla organisteksamen i 1961. Røe arbeidet i Brandval, Vinger og Grue som organist og dirigent, både for kor og orkester. Han var den første som fikk Kongsvinger kommunes kulturpris da den ble til i 1978, og i begrunnelsen ble han blant annet beskrevet slik: «Ildsjel og dynamisk leder i musikklivet». Orgelet han skal spille på befinner seg i Grue kirke, og ble bygget av Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri i 1988. Det har byggenummer 146 med tre manualer og pedal, og 33 stemmer. Fasaden er fra 1852. Den er fra Brantzægs orgel med et tillegg av to pedaltårn, ett på hver side. Hovedverk og positiv er plassert bak fasaden, svellverk og belgverk i tårnrommet.

Værsågod, Stein Røe:

Ludvig Nielsen – Variasjoner over den Norske Folketone «Ingen vinner frem til den evige ro»

Dette var Ludvig Nielsens Variasjoner over den Norske Folketone «Ingen vinner frem til den evige ro» spilt av organist Stein Røe på Torkildsen-orgelet i Grue kirke.

Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen 1898:Fra venstre: Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen, Johan Halvorsen..
Foto: Karl Anton Peter Nyblin / Oslo Museum

Christian Cappelen er komponist nummer to i kveld. Han født på Bragernes i Drammen i 1845, og døde i Christiania i 1916. Han var både komponist og organist, studerte med Ludvig M. Lindeman og i 1860-'63 ved musikkonservatoriet i Leipzig. Fra 1867 arbeidet han først som organist ved Strømsø kirke og deretter ved Bragernes kirke. Fra 1887 til han døde i 1916 var han organist ved Vår Frelsers kirke i Christiania, den er nå kjent som Oslo Domkirke. Cappelen var også lærer i messesang ved universitetet i Oslos praktisk-teologiske seminar fra 1890-1916. Han var i følge Store norske leksikon kjent som en meget dyktig orgelspiller og improvisator, og ga konserter over hele Norge.

Han utga sanger, pianostykker, orgelpreludier og kantater, men er nok dessverre ikke så kjent nå som han trolig var i sin samtid. Komposisjonene hans ansees å være i romantisk stil, og han skal ha latt seg påvirke av Mendelssohn og Schumann. Verket vi straks får høre er en fantasi skrevet over Lobet den Herrn, den mächtigen König.

Den som skal spille er professor og organist Harald Rise, født 1956. Han er seksjonsleder for orgel- og kirkemusikkutdanningen ved institutt for musikk på NTNU i Trondhjem. Der underviser han i solistisk og liturgisk orgelspill, orgelkunnskap, musikkhistorie og musikkvitenskap.

Rise har en bachelorutdanning i kirkemusikk og en master, det vil si solistdiplom, i orgel fra Norges musikkhøyskole. Etter debuten som orgelsolist i 1981 turnerte han både som solist og akkompagnatør i Europa og Nord-Amerika. I tillegg til dette har han hatt opphold i Paris og London der han har studert orgelinterpretasjon med Daniel Roth og David Sanger. I tillegg til konsertvirksomheten har han også utgitt flere album med orgelmusikk av blant annet Ludvig Nielsen, Kjell Habbestad, Louis Vierne og JS Bach.

Rise er også aktiv som musikkviter, og disputerte til PhD-graden, eller doktograden, med avhandlingen Orgelet og impresjonismen. En studie av impresjonistiske aspekter i orgelverker av Maurice Duruflé i 2002. Fra 2015 er han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Det historiske orgelet Rise skal spille på befinner seg på Riksantikvarens liste over bevaringsverdige objekter. Det står i Trondhjems nest største kirke, Lademoen kirke, og ble bygget av Adolf Fosnæs fra Steinkjer i 1905. Det skal være det eldste norskbygde orgelet med pneumatisk traktur, og samtidig Fosnæs' største med 22 stemmer og to manualer. Det skal ha vært oppgraderingsplaner fra 1940-årene og fremover, men lite skjedde før det brøt sammen og ble stående ubrukt i flere år. På menighetens nettside beskrives det slik:

Orgelet var verken klanglig eller teknisk helt tilfredsstillende og etter hvert gikk man inn for nytt orgel. Som et første byggetrinn ble et ryggpositiv tilbygget i 1967. Av økonomiske grunner ble nybygget aldri realisert og etter at orgelet ble uspillbart tidlig på 80-tallet ble ryggpositivet ombygd til kororgel i 1985.

Det var Brødrene Torkildsen som bygget ryggpositivet om til et kororgel, men dette ble senere reversert da orgelet ble restaurert av Theodor Zuber fra Ålesund og gjeninnviet den 6. mars 2005.

Om orgelbyggeren har jeg funnet det følgende: Fosnæs var en instrumentmaker fra Steinkjer, født i 1854 og død i 1948 i Trondhjem. I 1890-årene arbeidet han i USA, men kom hjem og startet orgelbyggerfabrikk i 1896. Norsk orgelregister angir at han bygget 35 orgler i løpet av 13 år, men han drev også med vedlikehold og orgelstemming. I 1909 reiste han tilbake til USA og etter hvert Canada, før han returnerte til Norge i 1938. Det er ikke sikkert hva han drev med i USA og Canada, men det er ikke umulig at han drev med orgelbygging også der.

Og med dette har vi kommet til kveldens slutt, jeg vil si takk for meg og ønske dere velkommen tilbake neste tirsdag. Nå vår vi altså høre

Harald Rise spille Christian Cappelens Fantasi Lobet den Herrn, den mächtigen König på Adolf Fosnæs-orgelet fra 1905 i Lademoen kirke.

Takk for meg.

Spilleliste

  • Ludvig Nielsen: Variasjoner over den Norske Folketone «Ingen vinner frem til den evige ro», op. 2, spilt av organist Stein Røe på Torkildsen-orgelet i Grue kirke. Fra albumet Frygdesong (2002)
  • Christian Cappelen: Fantasi Lobet den Herrn, den mächtigen König spilt av organist Harald Rise på Fosnæs-orgelet i Lademoen kirke. Fra albumet Organ portraits (2006)