Norge blir slik du og jeg lager det

Norge blir slik du og jeg lager det var et leserbrev i Setesdølen nr. 89, 2015 side 10 skrevet av Tor Egil Vaule Andersen, sosiolog, musiker og far, som han omtaler seg selv i leserbrevets underskrift.

En økende flykningstrøm

På samme vis som hundrevis av båter og skip en gang dro fra Europa i retning Amerika, ser vi i dag en økende flyktningstrøm til Europa. I dette innlegget kunne jeg ha snakket om at vi finner flest på flukt i Asia og Afrika. Jeg kunne også snakket om at vi i likhet med Balkan-konflikten tar imot et relativt lite antall kvoteflyktninger fra Syria. Og jeg kunne ha snakket om økonomi og kostnader. Men jeg vil helst snakke om oss mennesker.

I leserinnlegget i Setesdølen, 16. oktober viser Magnhild Lundtveit til en bekymring over flyktningstrømmen fra Syria. Ettersom Norge er forpliktet til å ta imot flyktninger i henhold til internasjonale konvensjoner, vil jeg ikke argumentere om hvorvidt man bør ta imot eller ikke. Det er klart det vil gi oss utfordringer, men jeg vil heller snakke om hvordan vi kan bidra til å ta imot de som kommer. For på samme tid som det er en sannsynlighet for at det vil komme terrorister, vil det også være en god sjanse for at vi får besøk av noen ganske så fantastiske mennesker.

Bydel Sagene – Et lite land i hjertet av Oslo

Før jeg i sommer flyttet tilbake til Sørlandet, jobbet jeg de siste seks årene i forebyggende ungdomstiltak i bydel Sagene. En bydel hvor mennesker fra de fleste land lever side om side, på godt og vondt. Både kristne, muslimer og de som ikke tror i det hele tatt. I min jobb var jeg så heldig å få jobbe med ungdommer. Ungdommer i alle fasonger, hudfarger og bakgrunner. Vi feiret både jul, påske og eid sammen. Men mest populært var nok Halloween og Valentinsdag. Noen av ungdommene ønsket ikke å spise svinekjøtt, på samme tid som vi hadde noen unge jenter som var opptatt av miljøvern og var vegetarianere. Så sammen fant vi matretter alle kunne spise. På sett og vis var ungdommene forskjellige. Sosial bakgrunn, kulturell bakgrunn, kjønn, alder, legning, interesser og meninger. På samme tid delte de skjebnefelleskapet av å være ungdom i en moderne verden. Økende press på skolen, karakterer, mote, utseende og kroppsidealer. Og på tross av ulikehetene fant de en tilstrekkelig ”nærhetsdistanse”. De var ikke mer forskjellig enn at de følte en tilstrekkelig nærhet til hverandre. For de var først og fremst ungdommer.

Å skape nærhet til noe fremmed

Jeg tror at ungdommene kan lære oss noe viktig her. Å fokusere på det som gjør oss like og på samme tid akseptere det som gjør oss ulike. Vi må etablere arenaer hvor vi møtes, og skjebnefelleskap som forener. En tilstrekkelig nærhet slik at det fremmede kan bli eksotisk. En tilstrekkelig nærhet slik at religion ikke behøver å være det som støper murene og skaper forskjell. Og for ungdommene på Sagene var kanskje ikke religion det viktigste. På skolen tilhørte de tradisjonelle kategorier som nerdene, idrettsgjengen, tøffingene og emo’ene. Og hvor de sameksisterte i en tilstrekkelig nærhet og distanse.

Gode Magnhild Lundtveit, jeg deler ikke din bekymring for våre barnebarn. Jeg er riktignok bekymret over et økende press på ungdomsrollen og identitetsprosjektet, men ikke over innvandring og flere muslimer. Jeg har derimot stor tiltro til at våre barnebarn vil være tilpasningsdyktige, rause, innovative, imøtekommende og løsningsorienterte. De vil finne gode og trygge møteplasser på tvers av ulikheter. De vil finne løsninger hvor du og jeg ikke fikk det til. Og dette vet jeg, fordi jeg allerede har sett litt inn i fremtiden ved å se på hvordan dagens ungdommer møter en verden i endring. Og i mellomtiden kan både du og jeg bli enda flinkere i møte med det fremmede.