Menneskerettighetsstien

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Lillian Hjorth åpner Menneskrettighetsstien.

Menneskerettighetsstien er en om lag to kilometer lang sti på Landeskogen Peace Center. Den starter med et skilt med en introduksjon om Menneskerettighetserklæringen og fortsetter så med ti stasjoner hvor det på hver stasjon er satt opp skilt med tre artikler fra Menneskerettighetserklæringen. Når man har gått stien og lest skiltene, har man fått en gjennomgang av hele erklæringen.

Helga Arntzen hadde ideen til stien, Lillian Hjorth, som åpnet stien 29. juli 2018, utformet den innledende teksten.

Teksten på det første skiltet[rediger]

Menneskerettighetssti[rediger]

Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt av FNs generalforsamling 10.desember 1948. For første gang i historien ble det fastslått på globalt nivå at alle mennesker er like mye verdt og skal ha de samme grunnleggende rettigheter.

Bakgrunn[rediger]

Det var overgrepene som ble begått under den andre verdenskrig (1939-1945) som var bakgrunnen for FNs beslutning om å utarbeide et lovverk om menneskerettigheter. Krigens mer enn femti millioner drepte, Holocaust og nazistenes massedrap hadde sjokkert en hel verden. Seks millioner jøder, samt hundretusener av andre minoriteter – funksjonshemmede, rom/sinti (sigøynere), politiske motstandere, homofile, Jehovas vitner og atter andre. – hadde blitt drept i konsentrasjonsleirene. Verdenssamfunnet måtte igjen proklamere enkeltindividets ukrenkelighet.

Representantene som utarbeidet verdenserklæringen kom fra 18 forskjellige land og hadde ulik kulturell, religiøs og etnisk bakgrunn. Mer enn to år brukte de på å forhandle seg frem til de 30 artiklene. Menneskesynet som ligger til grunn hevder at alle individer – kun i egenskap av å være mennesker – har en ukrenkelig verdi. Retten til liv, frihet, sikkerhet, ytringsfrihet, religionsfrihet, politisk deltakelse og utdannelse er bare noen av rettighetene som erklæringen fastslår at vi har.

Menneskerettighetene - viktigere enn noen gang![rediger]

Systemene for å fremme og beskytte menneskerettighetene har utviklet seg mye etter 1948 da Verdenserklæringen ble vedtatt. Stadig flere stater slutter opp om avtalene og et økende antall aktivister gjør sine stemmer gjeldende.

Fordi rettighetenes kjerneverdier er sentrale i ulike kulturer, alle siviliserte stater, samt i de største religionene, har rettighetene i dag global støtte. Systemet er langt fra perfekt, men historien viser at det nytter. Menneskerettighetene er en del av et stort sivilisasjonsprosjekt som får våre samfunn til å bli mer anstendige.

Mer enn 500 språk[rediger]

I 1999 fikk Verdenserklæringen om menneskerettighetene Guinnes verdensrekord for å være verdens mest oversatte tekst. I dag er dokumentet oversatt til mer enn 500 språk og dialekter.

Kunnskap om menneskerettighetene er viktig, ikke bare for å sikre egne rettigheter, men for å fremme andres.

På menneskerettighetsstiens 10 stasjoner, kan du lese artiklene i verdenserklæringen. På hver stasjon er det tre artikler, så når du har kommet til toppen, har du lest hele erklæringen.

Teksten er skrevet av Lillian Hjort, daglig leder i Menneskerettighetsakademiet.

Mer informasjon om menneskerettigheter finnes på www.menneskerettighetsakademiet.no

Kilder[rediger]