Litt grubling fra Siri
Litt grubling fra Siri var en innledning til Asbjørn Kvalbeins kåseri om beundring og oppmuntring i kvarteret i tirsdagssendingen i Valle Radio 9. september 2025, og det var Siri Johannessen grublet:
Noen ord før jeg slipper løs Asbjørn Kvalbein som skal snakke om beundring og oppmuntring idag. Det er en ting som jeg av og til støter på her i dalen vår, som gjør meg trist. Vi vet alle hva som kan gjøres bedre, vi vet alle hva som vi gjerne hadde sett annerledes, vi vet alle at det har blitt færre folk i dalen siden 1925, bare for å nevne noe.
Men hva hjelper det å stadig dra det frem, hva hjelper det å stadig snakke om at "ja, det er jo ikke så bra for - det og det og det og det". Hva hjelper det å stadig terpe på det? Skaper ikke det en motløshet som heller hindrer oss i å være fantasifulle eller påfunnsrike, eller finn på et ord selv. Er det ikke bedre at vi prøver å lete etter det gode med dalen, og fremheve det, og på det viset - ja, gjøre litt, som Jon-Rolf Næss - smitte andre så de ser hvor flott dalen er istedenfor å bare se det som er elendig, det som er trist, det som ikke er godt nok, det som går dukken, og det som aaaaldri kommer til å bli noe bedre.
Det er SLITSOMT å stadig få høre det der, det er SLITSOMT å få høre - ja hva er det for noe vits i da? Det er da ingen som gidder det? Det vil jo aldri bli bedre. Istedenfor å prøve å se på mulighetene vi har. Men det er klart, det ER en del som LEVER for å finne feilene, se HVORFOR noe IKKE er mulig, istedenfor å se hva som en KAN få til. Når motvinden og negativiteten får andre til å gi opp, nikker disse negative og tenker eller sier "hva var det vi sa - slikt går ikke her".
Hva tror du vil bringe dalen vår fremover, og vil skape et godt sted å være? Hvordan kan vi oppnå det? Og nei - det er ikke noe kommunen må gjøre, det er ikke noe de ansatte må gjøre, det er ikke noe alle andre må gjøre - det er noe vi alle MÅ ta oss av SAMMEN. Littegrann, hver av oss. Det her er altså noe vi kan gjøre SAMMEN, ALLIHOP, uansett hvor vi hører til og hva vi driver med. Om du elsker sport eller hater sport, om du går i kirken hver søndag og tre ganger i uka, eller om du skyr den - det å bygge opp et samfunn, det å bygge opp dalen vår - er noe vi kan gjøre sammen, for alle de ulike sidene TRENGS.
Hvilken side vil du være på? Vil du være med å bygge opp, og støtte folk oppover i motgangen? Eller vil du gi dem en dose realitetsorientering og et spark bak så de triller helt ned i bunnen igjen? Jeg vet hva jeg ønsker meg...
Og nå, over til Asbjørn Kvalbein og hans tanker om beundring og oppmuntring.