Grubleri om ordbruk
Grubleri om ordbruk kom spontant etter Asbjørn Kvalbeins kåseri om om ytringsfrihet og tålegrenser i kvarteret i tirsdagssendingen i Valle Radio 10. februar 2026, og det var Siri Johannessen som grublet:
Jeg valgte dette kåseriet på grunn av – jah – på grunn av fortvilelse, egentlig. Når jeg ser meg rundt på internett og også i en del aviser så blir jeg rett og slett fortvilet over tonen mange bruker nå. De flyr frontalt i synet på hverandre, er utrolig skarpe og stygge, enten det er bare for å vise sin egen vanmakt – eller det er for å ... kanskje oppnå å kneble andre fra å våge å ytre seg i det hele tatt. Da lurer jeg litt på hvordan det går med ytringsfriheten, når folk går til de grader langt for å få andre til å tie.
Jeg har sittet å lest i Bibelen, det gjør jeg jo oftere, men i 1. korinterbrev står det et par vers som jeg nå tar ut av sin sammenheng. Det er i kapittel 10, og det er versene 23 og 24. Det er den gamle oversettelsen, den fra 1930, bare så det er sagt. Der sier Paulus at
- jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste.
Gjør vi det? Eller er vi bare ute etter å vise hvor spisse albuer vi har, og hvor gode vi er med språk for å få andre til å ... overgi seg til oss? Jeg vet ikke. Men, prøv å søke hverandres beste, prøv å snakke så det går an å svare, og lær å tie så andre kan få svare. Prøv da å høre, istedenfor å være opptatt med hvordan du kan vinne over dem. Jeg har plukket frem en gammel sang som opprinnelig Bobby Darin skrev. Det er Gro Anita Schønn som skal synge, og den heter ganske enkelt «En enkel sang om frihet», for blir vi friere når vi tar fra andre deres frihet?
[...]
Det her er en gammel sang, og jeg foreslår av vi kanskje bytter ut gevær med tastatur. For å sitte skjult bak et tastatur, og ikke se de en skriver til eller om, det kan koste liv. Er det virkelig det vi ønsker? Det er bare å høre på unger som får stygge bemerkninger om at «Du er så stygg, gå å heng deg!» anonymt på internett. Og det som unger kommer med, det har de lært noe sted. Jeg håper ikke det er en av dere som sitter å hører på nå som har lært unger noe slikt.
Over til reklame. Antiklimaks? Jah!