Et grubleri om sangboken som lot permene falle
Et grubleri om sangboken som lot permene falle var en del av «Kvarteret» i tirsdagssendingen i Valle Radio 28. januar 2020, og Siri Johannessen fortalte var dette:
Jeg grubler litt rundt en sangboks skjebne og musikk i kveld. Musikk er jo en viktig bestanddel av radiosendinger nå for tiden, enten den er slave av en ubøyelig forpliktet spilleliste, eller fritt slik som her i Valle Radio. Tirsdagen har som regel to musikkprogram, sangtimen med stort sett kristne sanger fra dengang da og nå og Postludium som er et program med mye orgelmusikk og litt kor. Musikken har hovedrollen selv om den ofte knyttes sammen med ord, slik som Niklos og jeg gjør i kveld og Johs. gjør i morgen kveld. Ingen av oss liker å snakke mens musikken spilles, vi vil la den få hovedrollen i programmene. Når programlederen skravler mens musikken spilles kan det gjøre det som sies ubegripelig tungt å forstå. På den annen side er det fort gjort å anstrenge seg for å høre musikken slik at en ikke får med seg hva som nå egentlig var budskapet til den som bablet i vei.
Det er jo stort sett en årsak til at en begynner å gruble på ting, leke med ord – eller toner. Grunnen denne gang var at jeg ville finne ut hvem som hadde skrevet en sang jeg hadde surrende mellom ørene. Resultatet ble at jeg blant annet fikk Salmeboken 2013 i hodet da jeg prøvde å ta ned den gamle skolelagssangboken Deg være ære fra hyllen over meg. Jeg visste jo akkurat hvilken av de fem-seks sangbøkene jeg hadde plassert strategisk like over sofahjørnet, der jeg ofte sitter med sangtimeplanene mine, som den var. Den er bare rundt en centimeter tykk, og slik vel den slankeste av dem alle. Det jeg ikke greide, var å trekke den ut uten å forstyrre balansen til de andre. Jeg skal love for at salmeboken som lå høyere i stabelen ikke var noen myk og snill lettvekter. Nei, den er tung og har spisse hjørner. Med i raset fulgte også Rop det ut og Pris Herren, den siste lot den myke permen sin falle av i overraskelse over luftseilasen. Om det var noe musikk i det som skjedde, må det ha vært de kvitrende fuglene jeg synes jeg så danse rundt hodet mitt, akkompagnert av et ras av noter. Aristoteles skal en gang ha påstått at «det finnes et slektskap og et indre forhold mellom sjelen og toner og rytme». Vel. Tja. Det må i så fall ha vært kanonbulderet i Tsjaikovskis 1812-overtyre, eller metallmusikk av det heftige slaget. Ikke at det ikke kan være ok til sitt bruk, det var bare ikke det jeg hadde ventet rundt klokken elleve på kvelden når alt jeg ville var å finne en sangforfatter.
Den stakkars lille sangboken fra Moldebedriften Vision som hoppet ut av sin gode perm, går snart i sitt femtiende år, og den følte seg nok lite respektfullt behandlet. Den kommer fra tiden da Jesusvekkelsen raste rundt i Norge og verden. Tekstene var ofte enkle, konkrete, konfronterende og mange var rene bibelsitat. Revolusjonssanger og opprop til folkereisning som «Fold det gamle merke ut!» og «Til kamp, til kamp for Jesus», side om side med «I den stille klare morgen» og «Ingen er så trygg i fare». Lovsanger og bibelviser, og alle hadde de gitarbesifring på første vers og refrenget. Mange var enkle, ble sunget på gatehjørner og torg – og i kirker eller der de unge kom sammen, sultne på kunnskap om denne Jesus de hadde møtt. Mange voksne ble nok lettere fortvilt, for ungdommen la igjen kirkens uniform hjemme og ville befri Jesus fra de slipskledde menn. Slippe ham ut av katedralene så alle kunne få høre og oppdage den skatten de hadde funnet. I Oslo fylte de Trefoldighetskirken til randen, dannet til og med ring rundt den i tillegg. Rare greier, og jeg tror nok mange kirkerådsmedlemmer og eldsteråd rettet slipsene og pusset hentesveisen i ren distraksjon – for hva i alle dager var nå dette? Jeg håper de fikk se, og kunne glede seg over den forvandlingen som fant sted i mange liv, for, som Søren Kierkegaard en gang sa – «hvor solens stråler ikke nåe hen, der nåe dog tonerne», altså «der hvor solen ikke skinner – dit kommer tonene».
Og noen av tonene som kom ramlende ut da Pris Herren oppga sine permer, de kommer tilbake i sangtimen, stort sett. Men det er jo plass til en sang med noe av det samme budskapet som T.B. Barrat skrev om i «Fold det gamle merke ut!». «Light up the fire» heter den som Derri Daugherty skal synge, og på norsk så lyder omkvedet slik:
- Så tenn opp en ild, tenn over alt hvor det er mørkt, hvor det er kaldt. Ilden som Jesus tente forut, brenner i dag og kan aldri dø ut.
- Sue McClellan, John Paculabo, Keith Ryecroft (t&m): «Light up the fire» med Derri Daugherty på albumet 50 choruses & hymns (2011).
Og der var det jamen mer tid til overs enn jeg trodde. Da plukket jeg frem en fra Kari Hansa og Gregers Hes, den heter «Tilfluktssted» – kanskje litt uvant, men som med fler sanger i kveld: Hør på teksten!
- Gregers Lundh: «Tilfluktssted» med Kari Hansa & Gregers Hes på albumet Kampsanger og fredsviser (2009).