Country og Bibel

Country og Bibel var det fjerde programpunktet i sendingen tirsdag 8. februar 2022 i Valle Radio. De første 40 minuttene var sammenstilt og presentert av Siri Johannessen som var ansvarlig og tekniker denne kvelden. Sangene fulgte den røde tråden om Bibeldagen 2022, og var på ulike vis knyttet til Bibelen.

• «Klippe, du som brast for meg» med Wenche Martinsen fra albumet Sanger vi minnes 1 (2008),

«Klippe, du som brast for meg» er en av de eldste sangene vi har nå i følge salmebloggen. Den ble til i 1776, da var det en som het Augustus Montague Toplady som skrev den. I 1915 ble den til oversatt til norsk av Gustav Jensen. På engelsk er den opprinnelige tittelen Rock of ages, cleft for me. I versene står det blant annet:

Intet kan jeg bringe deg,

til ditt kors jeg klynger meg.

Fattig i meg selv jeg er,

hjelpeløs til deg jeg ser.

Rens meg, Jesus, i ditt blod,

gi meg liv i nådens flod.

Det er ikke bare her i Norge vi liker å synge den. Den har vært inspirasjon til en av Willie Nelsons sanger. Han lot seg inspirere av bestemoren, Nancy Elizabeth Smothers. Hun sang alltid på denne, og etter dette leste hun i Bibelen. Alt skjedde etter middag. Senere spilte Nelson denne for Mae Boren Axton, som ga ham det råd å flytte til Nashville og ha fokus på en karriere som sangforfatter. Han begynte å skrive sangen i 1957, den heter «Family Bible». Han var den gang diskjockey på radiostasjonen KVAN i Vancouver, Washington. Og nå altså, Willie Nelsons «Family Bible», men sunget av Merle Haggard & The Strangers.

• «The family Bible» med Merle Haggard & The Strangers fra albumet Vintage collections (2010),

Det er ikke tvil om at de fredelige stundene etter middag i huset der Willie Nelson vokste opp etterlot et inntrykk på ham. Fra en som er av de gamle og store skal vi over til en som er ung og relativt ny. Blake Shelton er amerikaner, født i Ada, Oklahoma i 1976, og i 2021 slapp han en utgave med tre sanger: «Bible verses», «Minimum vage» og «Happy anywhere», og den siste synger han sammen med Gwen Stefani. Det er ikke den jeg har tenkt dere skal få høre, jeg har plukket frem Bible verses som passer godt sammen med temaet tidligere i kveld, nemlig Bibler til Ukraina. I den synger han ifølge kritikere om sitt forhold til Gud og religion, blant annet synger han

Jeg har aldri hatt en glorie (I ain't ever worn a halo)

og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å gjøre det (Don't suppose I ever will)

Når det gjelder å frelse meg (As far as savin' me goes)

så er det en kamp i motbakke (It's a battle up a hill)

men jeg fortsette å klatre, prøve, og slåss (But I keep climbin', tryin', fightin')

Men jeg fortsetter å be for den dagen (But I keep prayin' for the day)

da jeg kan åpne opp den gode boken (That I can open up that good book)

og himmelen ikke ser ut som om den er utenfor rekkevidde (And Heaven don't look like it's out of reach)

når det føles som om apostlene i den gir meg evangeliet (When it feels like those apostles are giving me the gospel)

og ikke et tredjegradsforhør (And not the third degree)

Jeg vil bare lese den (I just want it to read)

som bibelvers, og ikke som bibelen mot meg (Like Bible verses and not the Bible versus me)

• «Bible verses» med Blake Shelton fra EPen Bible verses (2021),

Det er kanskje en tekst som mange av oss kan kjenne seg igjen i. At en ønsker at en kan åpne Bibelen, og det ikke virker som om himmelen er langt unna, at en ønsker å få til at ordene i Bibelen kommer overens med oss. Så hvem vet, det er å håpe at ordene i Bibelen ikke blir til kryssforhør for mange av oss, men ord som er gode å lese.

Den neste sangen er det fire brødre, ser det ut til, som står bak: Bailes brothers. I 1944 ble de de første fra West-Virginia som ble et fast innslag på Grand Ole Opry. En av sangene de skrev har blitt kjent blant annet via Roy Acuff og flere andre, nemlig «Dust on the Bible» – på norsk: Støv på Bibelen. Denne spilte de inn i 1945, men den som skal synge den er en av de andre gamle, store, nemlig Hank Williams. I ett av versene står det noe slikt som:

Om du har en venn du vil hjelpe på livsveien (Oh, if you have a friend you'd like to help along life's way)

Bare fortell ham at den Gode Boken viser en dødelig hvordan han kan be (Just tell him that the Good Book shows a mortal how to pray)

Det er det beste rådet du kan gi ham, som vil lette hans byrder (The best advice to give him that will make his burdens light)

Som dere straks får høre Hank Williams selv si – Dette er en ille pen sang:

• «Dust on the Bible – 2019 remaster» med Hank Williams fra albumet Picture from life's other side (2020),

Den neste sangen er også med en av de store og gamle. Det handler igjen om støv på en Bibel, og denne gangen er det støv på mammas Bibel. Den som synger er Buck Owens, og noe av teksten der beskriver hvordan det har kommet til å bli støv på hennes Bibel. Omslaget er slitt og gammelt, og selv om det er både gammelt og krøllete er mamma der – på hver eneste side. Så synger han om natten da englene kalte henne hjem. Da ba hun sønnen komme til henne og ga ham Bibelen og sa: «Sønn, la Gud bli din guide», før hun sa «Jeg møter deg på den andre siden». Denne sangen har også blitt spilt i opptak, Buck sang den selv i sin egen begravelse faktisk. Det er jo litt spesielt, men her er i hvert fall Buck Owens med «Dust on mother's Bible»:

• «Dust on mother's Bible» med Buck Owens fra albumet Dust on mother's Bible (2003),

Det er rart hvordan folk kan etterlate seg et inntrykk, slik som Buck Owens her sang at «mamma er der på hver eneste side, selv om Bibelen er gammel og skrukkete».

Den neste sangen er skrevet av en sønn til sin mors begravelse i 2017. Alan Jackson er den som stod for sangen, og han er den som skal synge den nå. Den fikk et litt ekstra tillegg før den ble sluppet, for en av hans fire søstre oppdaget at det fantes et opptak med mamma Ruth der hun leser fra Bibelen. Det ble bestemt at det skulle inkluderes på sluttmiksen til dette sporet. Han sier at «på slutten, de siste årene, hadde hun en nokså skrapete stemme, men hun var så søt (eller så nydelig dame) at vi måtte ha det med». Hun leser teksten til å begynne med, og deretter går det over i Alans beskrivelse av hvordan han erfarte at moren ble kalt hjem:

• «Where her heart has always been» med Alan Jackson fra albumet Where have you gone (2021),

At det finnes flere slags avskjeder, det er vel noe alle vet, og neste sang vil også beskrive en slik men her er det ikke en avskjed som den til Alan Jackson.

Collin Raye fra De Queen i Arkansas beskriver en avskjed med en attenåring. Mamma og pappa gir det beste de vet å gi: «Mammas tårer, de falt så lett, pappa hilste med et fast håndtrykk. Så klatret jeg ombord i Greyhound-bussen, jeg var atten og glad for å komme meg vekk. Fant meg et rom til leie på Broadway, og når jeg pakket ut alt jeg eide så fant jeg en lapp fra mamma, sammen med en Bibel og en bussbillett hjem. Lappen sa «en vil få deg dit du skal, når du ikke har en sjanse, og en kan sørge for at du kommer hjem, sønn, om drømmene dine ikke venter der du er. Du må greie deg selv, vi er ikke der så vi kan fange deg opp, men du vet – vi er ikke lengre unna enn en Bibel og en bussbillett hjem»»:

• «A Bible and a bus ticket home» med Collin Raye fra albumet Extremes (1993),

Noen foreldre gir altså sønnen en Bibel og en bussbillett hjem, hvis han skulle trenge det siste. Andre, de lever som det står i boka. En som har fått sine sanger oversatt til norsk og sunget blant annet av Guttane fra Vennesla er Paul Overstreet. Han er også en av amerikanerne i kveld. Vancleave, Mississippi er stedet han ble født i 1955. Som en av mange er han sønn av en prest. Det merkes kanskje godt i den sangen vi skal få høre nå, som heter «Living by the book». Den åpner med at han fremdeles har Bibelen som far hans ga ham, og faren skal ha sagt «Sønn, dette er virkelig en praktisk bok»:

• «Living by the book» med Paul Overstreet fra albumet Living by the book (2016),

og den siste sangen i rekkefølgen her, er Paul Overstreet som sang «Living by the book», og «the book» det er jo Bibelen. Den er en god rettesnor, selv om den kan være veldig vanskelig å følge. Den føles hverken logisk eller riktig alltid, men prøv det allikevel.

Nå bryter jeg tvert ifra country gospel og over til en kar som skal reise til Nashville. Han reiser over sammen med to mann til, i hvertfall, nemlig Kim Roger Larsen og Vidar Dahle, og i den sammenheng hadde jeg en liten prat med ham tidligere i dag om fortid og fremtid og nåtid. Karen var Arthur O. Stulien.