Norske komponister fra ca 1500 til 1900

Norske komponister fra ca 1500 til 1900 var kveldens Postludium i tirsdagssendingen i Valle Radio 26. mai 2020. Siri Johannessen hadde valgt musikken, og slik ble den presentert:

Georg von Bertouchs portrett. Oljemaleri.

Foto: Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren

Johan Daniel Berlins profil.

Foto: Erik Olsen, eier: Trondheim byarkiv

Fridthjov Anderssen fotografert ca 1897.

Foto: Ukjent, eier: Lindemans legat

Velkommen til mais siste Postludium her i Valle Radio, det har fått tittelen norske komponister fra ca 1500 til 1900. Den første er Caspar Ecchienus som ble født rundt 1550 og døde rundt 1600. Renessansekomponist, og han ble beskrevet som norsk i manuskriptet der den motetten vi skal få høre spilt på orgel, er skrevet ned: «Cor mundum crea in me Deus». Den oppbevares i det svenske riksarkivet, og har så mange brudd på komposisjonsreglene fra den tiden at en antar at Ecchienus kanskje ikke var den best skolerte blant komponistene. Dette kan være det første flerstemmige verket av en norsk komponist. Den som skal spille er kantor i Aure kyrkje, Alexey Kurbanov. Han har spilt inn mange av disse litt eldre norske verkene, blant annet på Walcker-orgelet i det akademiske kapellet i St. Petersburg, men dette verket er spilt inn på et annet orgel. Alexey Kurbanov – «Cor mundum crea in me Deus»

• Caspar Ecchienus: «Cor mundum crea in me Deus».

Fra Caspar Ecchienus og 1550 skal vi til 1668, da ble Georg von Bertouch født i Tyskland. Han døde i 1743 i Christiania og var en komponist og offiser i den dansk-norske hæren. Han var blant annet kommandant ved Akershus festning fra 1719 til 1740 og giftet seg med den norske Anna Veile Bredahl. Han fikk ikke et eneste stykke utgitt mens han levde, de ble først utgitt i 2006 til 2008. Fra tidlig i 1690-årene er tre kirkekantater bevart som avskrifter, og i tillegg finnes det 24 triosonater i alle dur- og moll-tonearter delvis bevart i et fragmentarisk manuskript. Tittelen på dette har blant annet ordet «fuge» i seg, og det tyder på at han kan ha brukt Das Wohltemperierte Klavier som forbilde, men det er ikke sikkert. De 18 bevarte sonatene viser at han var kjent med Arcangelo Corellis komposisjoner, og det vi skal få høre i kveld er syvende sats, «Alleluia», fra kantate for alt og continuo Mein Herz is bereit, fremført av Trondheim Barokk.

• Georg von Bertouch: «Alleluia»: Syvende sats fra Mein Herz is bereit – Cantata for alto and continuo.

Så enda en tyskfødt komponist, organist og i tillegg bymusikant som virket i Trondheim. Det er Johan Daniel Berlin som ble født i Memel i 1714, og døde 1787 i Trondheim. Han studerte hos bymusikeren Andreas Berg i København fra 1730 til 1737, reiste så til Trondheim og var bymusikant der de neste 30 årene. I tillegg var han organist i Nidarosdomen (1741–1787) og Vår Frue kirke (1752–1761). Han var ikke bare dette, han var også overbranndirektør, vannverksinspektør, arkitekt og karttegner – en sann renessansemann. Han utga blant annet en lærebok i musikk, den første nordiske, kalt Musicaliske Elementer, i 1744. Berlin har skrevet den menuetten vi skal få høre nå, det er Menuetto i F-dur som trolig ble skrevet for cembalo. Igjen får vi høre Alexey Kurbanov spille:

• Johan Daniel Berlin (1714 – 1787): Menuetto i F-dur.

Som far, så sønn, kan man kanskje si: Johan Henrich Berlin er den neste. Han ble født i Trondheim i 1741, og døde der i 1807. Norsk komponist og organist, og Johan Daniels andre sønn. Han var medgrunnlegger av Det Trondhjemske Musikaliske Selskab i 1786, og etterfulgte sin far som domorganist i Nidarosdomen i 1787. Nå er vi over i rokokko, og av ham har jeg funnet frem en orgelsonatine i B-dur. Her får vi høre begge satsene, «Adagio – Allegro» og «Allegro».Den som skal spille er Erling With Aasgård:

• Johan Henrich Berlin (1741 – 1807): Organ sonatina in B-flat major, spilt av Erling With Aasgård:
  • Første sats: «Adagio – Allegro».
  • Andre sats: «Allegro».

Og nå nærmer vi oss nåtiden. Den neste er Otto Winter-Hjelm, født i 1837 og død i 1931. Han var en norsk komponist, organist, dirigent og faktisk også musikkritiker. Utdannet i Leipzig og Berlin. Winter-Hjelm var en av de ledende kreftene innen norsk musikk på slutten av 1800-tallet, og opprettet en musikkskole i 1864. Videre startet og drev han et musikkakademi i Christiania sammen med Edvard Grieg, og deltok i salmesangstriden. Det er kort om ham, og igjen skal vi få høre Alexey Kurbanov spille, denne gang på Walcker-Euler-orgelet i det akademiske kapell i St. Petersburg, og det han spiller er Winter-Hjelms koralpreludium «Vater unser im Himmelreich»:

• Otto Winter-Hjelm (1837 – 1931): «Vater unser im Himmelreich», koralpreludium.

Vi har hatt Trondheim, og vi har hatt Oslo, og nå skal vi nordover til Bodø der Fridthjov Anderssen ble født i 1876 og døde i 1937. Organist, kordirigent og komponist, og kanskje ikke så ukjent som flere av de andre. Jeg får holde det kort, for jeg vil gjerne ha frem musikken. Han var blant annet ved Peter Lindemans musikkonservatorium i Oslo, studerte orgel og piano hos Peter Brynie Lindeman og Kristian Lindeman, kontrapunkt hos Johannes Haarklou og Catharinus Elling, og harmonilære med Gustav Fr. Lange. Hans verk som vi skal få høre nå er en fuge med koral, «Hvo ene lader Herren råde», og den som skal spille er domkantor i Bodø domkirke, Gro Bergrabb. Hun spiller på Eule-orgelet i Bodø domkirke:

• Fridthjov Anderssen (1876 – 1937): «Hvo ene lader Herren råde», fuge med koral.

Den siste vi får høre er Thorolf Høyer-Finn, født 1896 og død i 1974. Norsk organist, komponist og ingeniør i tillegg til skribent. Ved siden at han utdannet seg til sterkstrømsingeniør i Gøteborg, så var han allerede organist. Han avla organisteksamen i Visby på Gotland, og utdannet seg etterhvert til orgelbygger i Sverige. Han ble ansatt ved Åkerman og Lunds orgelbyggeri. Etter noen år som ingeniør og vikarierende organist i blant annet Göteborg og Stockholm, så ble han ansatt som organist i Molde i 1924. Kom natt til søndag 27. juli og spilte til høymesse formiddagen etter. Han var en aktiv komponist, særlig med verker for orgel og kor, og komponerte blant annet et «Festpreludium» for orgel, det er vel det mest kjente stykket hans. Det skal vi få høre organisten Dagmar Koptein spille på Christensen-orgelet i Rovaniemi. Takk for i kveld!

• Thorolf Høyer-Finn (1896 – 1974): Festival piece, spilt av Dagmar Koptein på Christensen-orgelet i Rovaniemi. Fra albumet Nordic organ impressions (2007).

Spilleliste

• Caspar Ecchienus (født rundt 1550, død rundt 1600): «Cor mundum crea in me Deus», motett, spilt av Alexey Kurbanov. Fra albumet Little known pages of scandinavian keyboard and organ music (2014).
• Georg von Bertouch (1668 – 1743): «Alleluia»: Syvende sats fra Mein Herz is bereit – Cantata for alto and continuo, fremført av Trondheim Barokk. Fra albumet Ostsee: Church music by Bertouch, Theile and Vierdanck (2014).
• Johan Daniel Berlin (1714 – 1787): Menuetto i F-dur, spilt av Alexey Kurbanov. Fra albumet Little known pages of scandinavian keyboard and organ music (2014).
• Johan Henrich Berlin (1741 – 1807): Organ sonatina in B-flat major, begge satsene. Spilt av Erling With Aasgård. Fra albumet Johan Daniel Berlin & Johan Heinrich Berlin (1997).
• Otto Winter-Hjelm (1837 – 1931): «Vater unser im Himmelreich», koralpreludium. Spilt av Alexey Kurbanov på Walcker-Eule-orgelet i det akademiske kapell i St. Petersburg. Fra albumet Live at St. Petersburg Academic Capella, July 8, 2008 (2014).
• Fridthjov Anderssen (1876 – 1937): «Hvo ene lader Herren råde», fuge med koral. Spilt av Gro Bergrabb på Eule-orgelet i Bodø domkirke. Fra albumet Gebete für Mitgefangene (2019).
• Thorolf Høyer-Finn (1896 – 1974): Festival piece, spilt av Dagmar Koptein på Christensen-orgelet i Rovaniemi. Fra albumet Nordic organ impressions (2007).