Langkyrkje: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Bilde
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Rettet skrivefeil
 
Line 1: Line 1:
[[Fil:Evje kyrkje 121223 (2).jpg|mini|høgre|[[Evje kyrkje]], ei langkyrkje, [[12. desember 2023]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
[[Fil:Evje kyrkje 121223 (2).jpg|mini|høgre|[[Evje kyrkje]], ei langkyrkje, [[12. desember 2023]]. {{Byline|[[Geir Daasvatn]]}}]]
Ei '''langkyrkje''' har eit langstrakt kyrkjerom som skal symbolisere den heilage vegen («via sacra») frå vest mot soloppgangen i aust. Denne kyrkjeypen har vore den mest vanlege i Noreg frå mellomalderen faem til 1900-talet. Typisk for denne kyrkjetypen er at koret er smalare og lågare enn hovudskipet. Denne plantypen finn ein att i dei mange nygotiske kyrkjene som blei bygd i Noreg i siste halvpart av 1800-talet.
Ei '''langkyrkje''' har eit langstrakt kyrkjerom som skal symbolisere den heilage vegen («via sacra») frå vest mot soloppgangen i aust. Denne kyrkjeypen har vore den mest vanlege i Noreg frå mellomalderen fram til 1900-talet. Typisk for denne kyrkjetypen er at koret er smalare og lågare enn hovudskipet. Denne plantypen finn ein att i dei mange nygotiske kyrkjene som blei bygd i Noreg i siste halvpart av 1800-talet.


== Kjelder ==
== Kjelder ==

Siste versjonen frå 25. februar 2024 kl. 10:25

Evje kyrkje, ei langkyrkje, 12. desember 2023.

Ei langkyrkje har eit langstrakt kyrkjerom som skal symbolisere den heilage vegen («via sacra») frå vest mot soloppgangen i aust. Denne kyrkjeypen har vore den mest vanlege i Noreg frå mellomalderen fram til 1900-talet. Typisk for denne kyrkjetypen er at koret er smalare og lågare enn hovudskipet. Denne plantypen finn ein att i dei mange nygotiske kyrkjene som blei bygd i Noreg i siste halvpart av 1800-talet.

Kjelder