Ragnvald Ugland: Skilnad mellom versjonar
s Referanser |
s Småpuss |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = 3| fmåned = 3| får = 1916| ddag = 14| dmåned = 10| dår = 1960| skjulfødselsdag = }}'''Ragnvald Ugland''' (fødd 3. mars 1916) var anleggsarbeider og kommunist<ref>Kristen Taraldsen, ''Arkivet - torturens høyborg'', utgitt av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Agderposten, 2003, s. 95</ref> i [[Evje]]. Under andre verdenskrig var han motstandsmann. Natt til [[3. september 1943]] ble han arrestert av tyskerene, og ble utsatt for en redselsfull behandling på Arkivet i [[Kristiansand]]. Behandlingen av Ugland ble regnet for å være et av de verste tilfellene som forekom der under hele krigen.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> <ref>[[Johan Christian Frøstrup]] og [[Bjørn Davidsen]], ''[[Vest-Agder under okkupasjonen]]'', [[Friluftsforlaget]], 2021, s. 636–640</ref> | {{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = 3| fmåned = 3| får = 1916| ddag = 14| dmåned = 10| dår = 1960| skjulfødselsdag = }}'''Ragnvald Ugland''' (fødd 3. mars 1916) var anleggsarbeider og kommunist<ref>Kristen Taraldsen, ''Arkivet - torturens høyborg'', utgitt av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Agderposten, 2003, s. 95</ref> i [[Evje]]. Under andre verdenskrig var han motstandsmann. Natt til [[3. september 1943]] ble han arrestert av tyskerene, og ble utsatt for en redselsfull behandling på Arkivet i [[Kristiansand]]. Behandlingen av Ugland ble regnet for å være et av de verste tilfellene som forekom der under hele krigen.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> <ref>[[Johan Christian Frøstrup]] og [[Bjørn Davidsen]], ''[[Vest-Agder under okkupasjonen. Glimt fra krigsårene 1940–1945]]'', [[Friluftsforlaget]], 2021, s. 636–640</ref> | ||
Etter den grufulle behandlingen på Arkivet, som pågikk i flere måneder, ble Ugland sendt til [[:no:Grini fangeleir|Grini fangeleir]] [[29. januar 1944]]. [[18. april 1944]] ble han overført til Møllergaten 19 i Oslo. [[6. september 1944]] ble han kjørt ned til Oslo havn, til det tyske fangeskipet "Westfalen" for å sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland sammen med 50 andre norske politiske fanger.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> | Etter den grufulle behandlingen på Arkivet, som pågikk i flere måneder, ble Ugland sendt til [[:no:Grini fangeleir|Grini fangeleir]] [[29. januar 1944]]. [[18. april 1944]] ble han overført til Møllergaten 19 i Oslo. [[6. september 1944]] ble han kjørt ned til Oslo havn, til det tyske fangeskipet "Westfalen" for å sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland sammen med 50 andre norske politiske fanger.<ref>''Arkivet - torturens høyborg'', s. 97</ref> | ||
Versjonen frå 11. desember 2021 kl. 07:51
| Ragnvald Ugland | ||
|---|---|---|
| Født: | 3. mars 1916 | |
| Død: | 14. oktober 1960 (44 år) | |
Ragnvald Ugland (fødd 3. mars 1916) var anleggsarbeider og kommunist[1] i Evje. Under andre verdenskrig var han motstandsmann. Natt til 3. september 1943 ble han arrestert av tyskerene, og ble utsatt for en redselsfull behandling på Arkivet i Kristiansand. Behandlingen av Ugland ble regnet for å være et av de verste tilfellene som forekom der under hele krigen.[2] [3]
Etter den grufulle behandlingen på Arkivet, som pågikk i flere måneder, ble Ugland sendt til Grini fangeleir 29. januar 1944. 18. april 1944 ble han overført til Møllergaten 19 i Oslo. 6. september 1944 ble han kjørt ned til Oslo havn, til det tyske fangeskipet "Westfalen" for å sendes til konsentrasjonsleir i Tyskland sammen med 50 andre norske politiske fanger.[4]
Fangeskipet gikk 8. september 1944 på en mine eller ble truffet av en torpedo, og sank utenfor sør-vestkysten av Sverige. Ragnvald Ugland var èn av bare fem nordmenn som mirakuløst ble reddet i land etter forliset. Ugland fikk varige mèn av torturen under krigen.[5]
Før krigen var Ragnvald Ugland en flink idrettsmann. Han representerte Evje AIL. Ugland satte blant annet Sørlandsrekord i diskos med et kast på 36,92 m under et friidrettsstevne i 1932. Han økte til 36,92 m under et stevne i Evje to år senere.[6]
Referanser
- ↑ Kristen Taraldsen, Arkivet - torturens høyborg, utgitt av Stiftelsen Arkivet i samarbeid med Agderposten, 2003, s. 95
- ↑ Arkivet - torturens høyborg, s. 97
- ↑ Johan Christian Frøstrup og Bjørn Davidsen, Vest-Agder under okkupasjonen. Glimt fra krigsårene 1940–1945, Friluftsforlaget, 2021, s. 636–640
- ↑ Arkivet - torturens høyborg, s. 97
- ↑ Arkivet - torturens høyborg, s. 97
- ↑ Olav Arne Kleveland, Otra IL 50 år - ei reise gjennom 50 års historie, jubileumsbok utgitt av Otra IL, 2010, s. 20