Agder: Skilnad mellom versjonar
s Lagt inn noen lenker |
s Omformatert artikkelen litt, laget overskrift |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Agder''' er et tradisjonelt norsk landskap og navn som i dag brukes om begge Agder-fylkene, [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]. | '''Agder''' er et tradisjonelt norsk landskap og navn som i dag brukes om begge Agder-fylkene, [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]]. Agder kan deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Lindesnesregionen, Kristiansandregionen, [[Setesdal]] og Østre Agder. | ||
== Historie == | |||
Historisk er navnet brukt om de ytre deler av det samme området. Navnet er ca. 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, «kant», altså kanten på landet mot sjøen. Området var opprinnelig et småkongedømme («Agðir») og senere et fylke («Egða fylki») under Gulatingsloven. | Historisk er navnet brukt om de ytre deler av det samme området. Navnet er ca. 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, «kant», altså kanten på landet mot sjøen. Området var opprinnelig et småkongedømme («Agðir») og senere et fylke («Egða fylki») under Gulatingsloven. | ||
| Line 10: | Line 11: | ||
Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Det navnet var i utgangpunktet ment å omfatte et vesentlig større område enn det som i dag er Agder-fylkene, og er navnet på en landsdel. | Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Det navnet var i utgangpunktet ment å omfatte et vesentlig større område enn det som i dag er Agder-fylkene, og er navnet på en landsdel. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Versjonen frå 12. februar 2017 kl. 10:20
Agder er et tradisjonelt norsk landskap og navn som i dag brukes om begge Agder-fylkene, Aust-Agder og Vest-Agder. Agder kan deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Lindesnesregionen, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.
Historie
Historisk er navnet brukt om de ytre deler av det samme området. Navnet er ca. 1500 år gammelt, og betyr noe tilsvarende det engelske edge, «kant», altså kanten på landet mot sjøen. Området var opprinnelig et småkongedømme («Agðir») og senere et fylke («Egða fylki») under Gulatingsloven.
Personer fra agderfylkene kalles fortsatt egder. Det skilles gjerne mellom aust- og vestegder.
Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.
Frem til ca. 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden, og Råbyggelaget (innlandet). Råbyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i dagens Vest-Agder fylke.
Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Det navnet var i utgangpunktet ment å omfatte et vesentlig større område enn det som i dag er Agder-fylkene, og er navnet på en landsdel.