Byglandsfjord stasjon: Skilnad mellom versjonar
s bilde og tekst |
s Teksttillegg |
||
| Line 3: | Line 3: | ||
==Bruk etter nedlegginga av banen== | ==Bruk etter nedlegginga av banen== | ||
[[Fil:Restauranten 2006.jpg|thumb|I 2011 brukes den gamle restauranten som bibliotek {{byline|Reidar Tveito}}]] | [[Fil:Restauranten 2006.jpg|thumb|I 2011 brukes den gamle restauranten som bibliotek {{byline|Reidar Tveito}}]] '''Sidan 1962''' har det vore tiltakskontor, kommuneplanleggar, arkitektkontor, hyttebyggerservice, turistinformasjon, museum og bibliotek i lokala i fyrste høgda. Oppe i andre høgda har det vore utleige av husvære inntil dette ikkje lenger vart godkjend på grunn av dårlege piper. | ||
[[Kategori:Bygninger i Bygland]] | [[Kategori:Bygninger i Bygland]] | ||
[[Kategori:Byglandsfjord]] | [[Kategori:Byglandsfjord]] | ||
Versjonen frå 12. mai 2011 kl. 22:39
Byglandsfjord stasjon er endestasjon for Setesdalsbanen. Stortinget vedtok å byggje jarnbane mellom Kristiansand og Setesdal på slutten av 1800-talet. Bana vart bygd som smalspora, både avdi dette vart billegare og høvde betre i eit vanskeleg terreng. I 1894 hadde ein kome fram til Hægeland, og sette i gong med prøyvekøyring av folk og gods. I november to år seinare var det høgtidelig opning på endestasjonen ved enden av Byglandsfjorden. Stasjonsbygget var oppførd i såkalla dragestil, og i tømmer for å stå i stil med byggestilen i Setesdal. Arkitekten var Paul Armin Due.
Bruk etter nedlegginga av banen
Sidan 1962 har det vore tiltakskontor, kommuneplanleggar, arkitektkontor, hyttebyggerservice, turistinformasjon, museum og bibliotek i lokala i fyrste høgda. Oppe i andre høgda har det vore utleige av husvære inntil dette ikkje lenger vart godkjend på grunn av dårlege piper.