Snartemosverdet: Skilnad mellom versjonar
Ny side |
Utvidet |
||
| Line 2: | Line 2: | ||
Sverdet er frå folkevandringstida, som ein reknar frå ca. år 375–550 e.Kr. Sverdet er truleg frå siste del av denne epoken, og blei lagt i grava ein gong mellom åra 525 og 550. | Sverdet er frå folkevandringstida, som ein reknar frå ca. år 375–550 e.Kr. Sverdet er truleg frå siste del av denne epoken, og blei lagt i grava ein gong mellom åra 525 og 550. | ||
Man antar at eieren av sverdet må ha vært en svært mektig mann. Han ble lagt på bjørneskinn i vakre klær, omgitt av våpen, redskaper, et romersk glassbeger og Snartemosverdet med dekorerte gullplater og forgylt sølv, mytologiske figurer knyttet til Odin og herskerideologien på denne tiden. Ringen i sverdgrepet symboliserer trolig en ed mellom høvdingen og hans trofaste menn. | |||
Det finnes ingen lignende sverd i Nord-Europa fra denne tiden. | |||
== Quisling fikk kopi == | |||
I grava var det også vevde bånd med hakekors. Dette er et gammelt solsymbol. Nazistene brukte dette som propaganda for sin rasistiske ideologi. Etter [[9. april 1940]], prøvde tyskerne å få tak i Snartemosverdet. Men det var gjemt unna sammen med andre verdifulle gjenstander i et bankhvelv i Valdres, så de fikk aldri tak i det. Derfor laget de en kopi av sverdet, basert på bilder og notater og overrakte den til Vidkun Quisling på Slottet [[1. februar 1943]]. | |||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
*[[Samuel Høiland]], ''[[Snartemosverdet. Et tidsvitne fra folkevandringstiden]]'', utgjeve av [[Vest-Agder-museet]], 2026 | *[[Samuel Høiland]], ''[[Snartemosverdet. Et tidsvitne fra folkevandringstiden]]'', utgjeve av [[Vest-Agder-museet]], 2026 | ||
*[https://www.historiskmuseum.no/utstillinger/utstillingsarkiv/snartemo/ Omtale hos Historisk Museum] | |||
[[Kategori:Kulturminner i Hægebostad]] | [[Kategori:Kulturminner i Hægebostad]] | ||
Siste versjonen frå 7. juni 2026 kl. 14:46
Snartemosverdet er Noregs mest ikoniske sverd. Det blei funne i ei grav på Snartemo i Hægebostad 30. oktober 1933. Det er utstilt på Kulturhistorisk museum i Oslo.
Sverdet er frå folkevandringstida, som ein reknar frå ca. år 375–550 e.Kr. Sverdet er truleg frå siste del av denne epoken, og blei lagt i grava ein gong mellom åra 525 og 550.
Man antar at eieren av sverdet må ha vært en svært mektig mann. Han ble lagt på bjørneskinn i vakre klær, omgitt av våpen, redskaper, et romersk glassbeger og Snartemosverdet med dekorerte gullplater og forgylt sølv, mytologiske figurer knyttet til Odin og herskerideologien på denne tiden. Ringen i sverdgrepet symboliserer trolig en ed mellom høvdingen og hans trofaste menn.
Det finnes ingen lignende sverd i Nord-Europa fra denne tiden.
Quisling fikk kopi
I grava var det også vevde bånd med hakekors. Dette er et gammelt solsymbol. Nazistene brukte dette som propaganda for sin rasistiske ideologi. Etter 9. april 1940, prøvde tyskerne å få tak i Snartemosverdet. Men det var gjemt unna sammen med andre verdifulle gjenstander i et bankhvelv i Valdres, så de fikk aldri tak i det. Derfor laget de en kopi av sverdet, basert på bilder og notater og overrakte den til Vidkun Quisling på Slottet 1. februar 1943.