Sunnmørsk middelalderhistorie på nett

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Sunnmørsk middelalderhistorie på nett er ein artikkel av Sigmund Haugland som vi har fått legge ut på Setesdalswiki. Den stod i Årbok for Sunnmøre 2013.

Sunnmiddelalder.net - Sunnmørsk middelalderhistorie på internett[rediger]

I et digitalisert samfunn er det ikke unaturlig at det kommer nye måter for formidling av historie. Digitaliseringen av bøker og tidsskrifter, blogger og ulike nettsider er alle en del av den nye måten å arbeide med historie. For Sunnmøres del er det nå kommet et nettsted som forsøker å samle og systematisere en liten del av historien, nettsiden Middelalder på Sunnmøre - sunnmiddelalder.net.

Det blir årlig arrangert middelalderfestivaler flere steder i Norge, med tusenvis av besøkende. Med eget middelaldermuseum skulle man tro at interessen for middelalderen var stor også på Sunnmøre. Det har imidlertid ikke vært mye informasjon om middelalderen på Sunnmøre liggende ute på internett. Sporadisk informasjon i ulike leksikon og nettsider, men ingen større samling av informasjon, med et viktig unntak i nettstedet Grova (soga.no). De hadde som mål å være et lokalhistorisk nettmagasin for Sunnmøre og hadde en del informasjon om middelalderen, spesielt en Sunnmørskronologi utarbeidet av Bjørn Jonson Dale. Med utgangspunkt i denne ble tanken om et nytt nettsted med hovedvekt på middelalderen utarbeidet.

Vinteren 2013 ble nettstedet Middelalder på Sunnmøre (sunnmiddelalder.net) lansert. Målet var å samle så mye som mulig informasjon om middelalderlivet i regionen. Ved å presentere informasjonen på nye måter er håpet at flere skal bli interessert i middelalderen på Sunnmøre

Sunnmørske middelalderkilder[rediger]

Kunnskap om middelalderen kommer i hovedsak fra skriftlige kilder og arkeologiske utgravinger. Kilder som omhandler Sunnmøre før reformasjonen er det kun et begrenset utvalg av og det ble tidlig en hovedoppgave for nettstedet å samle disse. Dokumentasjonsprosjektet ved universitetene i Norge har digitalisert store deler av primær og sekundærkildene og gjort disse tilgjengelig på internett. Hovedverket Diplomatarium Norvegicum inneholder ordrette avskrivninger av opp mot 20 000 norske middelalderdokument som alle er digitale og søkbare.

Med hjelp av hovedfagsoppgaven Skrift og samfunn i Møre og Romsdal i middelalderen av Sissel Øie Johansen Syltevig, var det mulig å videreutvikle Sunnmørskronologien og lage en oversikt over alle dokument som hadde tilknytning til Sunnmøre og lenke direkte til den digitale kilden. For å supplere med mer informasjon, ble henvisninger til Sunnmøre i ulike sagaer, samt nasjonale hendelser som hadde betydning for regionen og lagt til.

På sunnmiddelalder.net er det et mål å henvise så mye som mulig til digitale kilder, slik at leseren ikke må få tak i en bok for å få mer informasjon. Takket være Nasjonalbibliotekets digitalisering ligger en stor del av norske bøker tilgjengelig på nett. Digitale utgaver av alt fra I balansepunktet: Sunnmøres eldste historie til trykte utgaver av Aslak Bolts jordebok og Magnus Lagabøtes landslov er bare et par tastetrykk unna. Også andre digitaliserte verk som Årbok for Sunnmøre, er med å gi en kildetilgang som er nesten ubegrenset. I tillegg er bøkene blitt søkbare slik at det er lettere å finne ønsket informasjon.

Det begrensede tallet på middelalderkilder fra Sunnmøre gjør det nødvendig med supplerende kilder for å kaste lys over dagliglivet i middelalderen. Samfunnsadministrasjon med plikter, lover og regler var mer eller mindre lik over hele landet. Det samme gjelder for hvordan man gikk kledd, hvordan man bodde og hva man spiste. Det er derfor mulig å si noe om livet på Sunnmøre ut i fra hva man har funnet ut andre steder i Norge. Denne generelle informasjonen er og viktig å presentere for å øke kunnskapen om livet i middelalderen.

Bygninger og arkeologiske funn[rediger]

Det er ikke bare de skriftlige kildene som gir kunnskap om middelalderen. Arkeologiske undersøkelser og middelalderfunn gir oss stadig mer detaljert informasjon om hvordan livet var. Det har vært flere arkeologiske undersøkelser på Sunnmøre som har avdekket middelalderhistorie. Utgravingene som ligger til grunn for middelaldermuseet står i en særstilling, og funnene herfra er naturlig å presentere på nettsiden. Det er også et mål at man etter hvert skal få presentert andre viktige utgravninger og funn fra regionen. Det meste av dette er allerede tilgjengelig via riksantikvarens databaser gjennom søkeverktøyet Kulturminnesøk. Her kan man få informasjon om alle kulturminner som er registrert, ikke bare om middelalderminner. Presentasjonen er dessverre begrenset og lite oversiktlig, så en systematisert visning av de viktigste funnene fra Sunnmøre fra vikingtid til reformasjonen kan med fordel utvikles.

En annen del av nettsiden, er en oversikt over bygninger på Sunnmøre som kan dateres tilbake til middelalderen. Av stående bygninger er det kun 6 verdslige, i tillegg til 3 kirker (inkludert den ombygde Borgund kirke og den gjenoppbygde St. Jetmund kirke) som er fra før reformasjonen. Men det er likevel flere andre bygninger som har deler fra, eller på andre måter er kjent som middelalderbygninger. Dette gjelder særlig for kirkene på Sunnmøre. Kartlegging av disse ble til en viss grad gjort i praktverket Sunnmørskirkene av Eystein Ekroll. Alle middelalderkirker som med sikkerhet var oppført før reformasjonen er forsøkt presentert på nettsiden. Det er likevel flere av middelalderkirkene man vet lite om og det er mulig at det fantes flere enn de som er omtalt på nettsiden.

Historieformidling på internett[rediger]

Mange nettsider som omhandler historie har en tendens til å inneholde artikler skrevet for trykte medium uten at man har omarbeidet teksten for nettpublisering. Dette fører til at man mister fordelene med det digitale mediet. På internett ønsker man å presentere historien på en interaktiv måte. Både tekst og illustrasjon kan ha lenker til utdypende artikler, både internt på samme nettsted og med kildehenvisninger til andre nettsider med mer utdyping. Dette gjør at man kan fokusere artiklene og heller la leseren velge hva han vil lese mer om. Det visuelle uttrykket til et nettsted spiller og en viktig rolle. Ettersom sunnmiddelalder.net var en nyopprettet side var det mulig å legge føringer på hvordan man ønsket å fremstå. Her ble det valgt en enkel grafisk stil, der alle bilder og grafikk skulle gi inntrykk av å være tegnet. I tillegg til at artiklene blir lettere å lese, gir et uniformt preg også inntrykk av en overordnet plan. Alt for mange nettsider med bra innhold er uoversiktlig og rotete, ettersom det ikke er lagt noe arbeid i det visuelle uttrykket.

Aktiv bruk av bilder og grafikk kan være med å øke forståelse av et tekstbasert materiale. Tiendepengeskatten fra 1520 er et eksempel på dette. Med mindre man er lokalkjent ned til gårdsnavn i hver bygd, er det vanskelig å henge med på hvor befolkningen bodde. Ved å lage et kart som gir oversikt over hvor hver enkelt gård er plassert, blir befolkningsmønsteret tydelig. Etter hvert er det en plan å gjøre kartet interaktivt så man kan presentere enkeltgården med alle kilder som omtaler gården. Dette er allerede gjort i presentasjonen av middelalderkirkene. Et kart viser kirkens beliggenhet, og ved å klikke på kartet får man muligheten til å lese mer om hver enkelt kirke.

Etter hvert kan også andre kart med oversikt over for eksempel ødegårder og gårder under Giske-godset bli presentert, men det er ikke bare kart som er gunstige å benytte til visuelle presentasjoner. Ulike bygninger, båttyper, klesdrakter og mye annet kan lettere forklares med illustrasjoner. Her har man mye å hente på de fleste nettsteder som formidler historie. Digitaliseringen og den økte kildetilgangen dette har ført til, gjør at arbeid med historie på internett i enda større grad handler om å systematisere og formidle informasjonen som allerede finnes. Sunnmiddelalder.net forsøker å gjøre dette slik at man kan få større kunnskap om hvordan livet på Sunnmøre var i middelalderen. Men uansett hvor mye informasjon man samler på en nettside vil man bare få bruddstykker av hvordan livet faktisk var. Det er umulig for et moderne menneske å sette seg inn i tankesett og erfaringer middelaldersunnmøringen hadde. En måte man kan komme litt nærmere er å gjenskape ulike middelaldermiljø. På den måten kan man smake på maten, kjenne på luktene og teste ut ulike aspekt ved middelalderlivet. Det er derfor veldig spennende at middelaldermuseet nå får en oppgradering og at det er planer om et middelaldermarked i Borgundgavlen. Forhåpentligvis fører dette til at flere blir interessert i middelalder på Sunnmøre.