Songtimen 20181002

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Songtimen var et av programpunktene i tirsdagssendingen i Valle Radio 2. oktober 2018, og Siri Johannessen stod for musikken som ble knyttet sammen slik:

Nå er det bare å si velkommen til sangtimen i kveld, og den vil være variabel, eller variert er det vel bedre å si, akkurat som det jeg liker er. Det vil være alt i fra Hallvard T. Bjørgum til Edvard Persson og Olav Mosdøl, og jeg har tatt med meg noen bruremarsjer inn her, av den typen som jeg ikke kommer til å spille i Postludium. Den første er en «bruremarsj frå Seljord», og det er en gruppe som heter Fivil som står for den.

  • Fivil: «Bruremarsj frå Seljord» frå albumet Fivil (2015).

En del av oppveksten min hadde med gamle svenske filmer å gjøre. Og akkurat som de lurte på hvor bruden hadde blitt av her, det og viste seg at hun satt på «yvistoga», så er det en som heter Edvard Persson som opprinnelig kom fra Skåne som forteller om at han har bodd ved en landsvei. Det å bo ved en landsvei kan kanskje sammenlignes med det å leve, og å se hva som skjer rundt deg.

  • Edvard Persson: «Jag har bott vid en landsväg» frå albumet Svenska sångfavoriter (2005).

Han snakket om at det er ikke sikkert hvor veien skal gå, men en ting forblir og det er kjærligheten. Det er rart å sitte sånn å se ut på veier, og tenke over hvem du har sett der og under hvilke omstendigheter. Det neste jeg har plukket ut sier litt om livet og gleden i hvert fall. Dikteren er velkjent, det er Olav Mosdøl og den som står for musikken er Hege Bålsrød.

Det har vært mest om glede mens en er underveis på denne reisen gjennom livet. Men i min time i kveld får jeg besøk av en som er ambassadør for verdensdagen for psykisk helse, og det minner meg om at du kan undre deg over hva i alle dager er et menneske egentlig, hva er det verdt? Her har jeg funnet frem Edvard Hoem og Ragnar Bjerkreims tekst og musikk, men det er en salme som alt baserer seg på. Salme 8. «Hva er da et menneske» er tittelen.

  • Kor Z: «Kva er då eit menneske? (Salme 8)» frå albumet Kong David (2004).

Dette er hentet fra en CD om kong David, og der blir det gått gjennom hans liv. Alt fra han fører paktens ark til Jerusalem til han dør og videre. Det vi hørte nå var Kor Z, et blandet kor fra Stavanger. Vi skal få høre mer fra dem, for jeg har også en salme til der de jobber sammen med Njål Sparbo. Salmen er velkjent, det er «Herren er min hyrde»:

  • Njål Sparbo og Kor Z: «Herren er min hyrding (Salme 23)» frå albumet Kong David (2004).

For noen er det nok komplett uforståelig at jeg kan finne på å si at Herren er min hyrde, hvordan kan jeg stole på noe som ikke synes? Og påstå at han attpåtil passer på meg som en gjeter passer på sauene sine? Vel, det er ikke alt du kan se, eller du trenger se, for å tro på det. Det her kan jeg ikke forklare, det bare "er sånn". Tja. Men jeg har et tvillingpar som er overbevist om at «Vi er på vei til himmelen». De ble født på Måløy for nesten hundre år siden, de flyttet til Østfold, de var aktive blant annet for de Frie Evangeliske Forsamlinger og da røper jeg at det er en litt annen type musikk som kommer nå. De var også godt kjent innen pinsebevegelsen der borte. Neste år, 29. januar, er det faktisk hundre år siden de ble født – Olav og Erling Kobbevik – «Vi er på vei til himmelen»:

  • Olav og Erling Kobbevik: «Vi er på vei til himmelen» frå albumet Jeg har vandret med Jesus (2007).

Det var det første brødreparet, med bedehus- eller frimenighetsmusikk. Det neste brødreparet kommer fra Kristiansand og brødrene Øhrn var nok mest kjent for kristne sanger. I 1940- og 1950-årene drev de en butikk der de solgte instrumenter der nede, og de oppfordrer til at du skal «feste ditt øye på Jesus»:

  • Brødrene Øhrn: «Fest ditt øie på Jesus» frå albumet Jeg har vandret med Jesus (2007).

Det var brødrene Øhrns oppfordring om å feste sitt øye på Jesus. Det kan trengs en fyrlykt eller noe å holde stødig kurs etter når en skal navigere rundt i livet. Fyrlyktene er jo velkjent slik sett, og jeg regner med – jeg har aldri prøvd å pløye selv – men jeg regner med at også bonden må ha et merke for å holde rett kurs. Nå virker det ofte, når en hører på kristne sanger, som om alt skal være bare glede og halleluja hele veien. Det er ikke alltid slik, det er ikke slik det er å være menneske. Det kan være slitsomt. Det eneste gode da, er at du vet at du ikke går alene for du har faktisk hyrden, selv om du kanskje ikke kan se ham eller føle at han er der. Jeg har plukket frem en sang jeg ikke vet helt hvordan jeg skal fortelle om. Det er Göran Fristorp og Grex Vocalis fra en plate som heter Visst skal våren komme, der er det en sang som heter «Jeg gjemte mine tårer»:

  • Göran Fristorp og Grex Vocalis: «Jeg gjemte mine tårer» frå albumet Visst skal våren komme (1984).

Du tørker mine tårer... Det er en annen som skrev en salmetekst for flere hundre år siden, minst tre hundre. Det er Kingo, og en av hans tekster har jeg funnet frem. Den blir sunget av Gunstein Draugedalen og det er «Sorgen og gleden de vandrer til hope». Jeg lurer på om ikke sorgen, så vond den enn er, gjør at vi lettere kan se gledene når de kommer.

  • Gunstein Draugedalen: «Sorgen og gleden de vandrer til hope» frå albumet Salmer til alle tider – Navnet Jesus blekner aldri (2007).

Et folk som kanskje har kjent mer til at sorgen og gleden har vandret til hope er taterne. Et følge som Hulda Johansen hørte til i reiste gjennom Setesdal på 1960-tallet, og hun og følget stoppet på Sylvartun. De fikk bytte viser mot sølv, og en av visene snakker om kjærligheten og hvor viktig det kan bli å komme til himmelen der ingen kan nekte dem å være sammen. «Et minne dypt», og dette er Sigrid Kjetilsdotter Jore:

Det er ikke alltid lett å være glad i andre. Av og til ender det som her, at en setter sitt håp til himmelen, og av og til i en brudemarsj som den jeg har plukket frem og som Hallvard T. Bjørgum skal spille for oss nå:

  • Hallvard T. Bjørgum: «Bridal march from Setesdal» frå albumet The sweet sunny north: Henry Kaiser & David Lindley in Norway Vol 2. (1996).

De av oss som driver med slektsgransking kan nok slå fast at en tid etter, helst, det bryllupet, i hvertfall i gamle dager, kan en undre seg over og bli fylt av glede over livets under:

  • Høgsangerne: «Fylt av glede over livets under» frå albumet Smak av himmel, spor av jord (1999).

Her er det seks personer som har sunget, hvem som var organist kan jeg ikke si. De navnene jeg har er Christian Wallumrød, Inger Lise Ulsrud, Johannes Eick, Karl Seglem, Nils Einar Vinjor og Terje Isungset. [her er det trolig en feil, dette skulle bare vært Høgsangerne] Fra dåpssalmer til noe som mange vil bruke bare når det er jul, men på slutten av annet vers står det

«Med Bøn og Hjartans Takk og Tru
Med honom skal i Fred me bu
Og Gleda aldrig tagna»

Dere som har fulgt med meg har hørt at jeg har spilt Kingo tidligere, denne er tilskrevet Elias Blix og nå er det Sissel og Odd Nordstoga som kommer med «Upp gledjest alle, gledjest no»:

  • Sissel og Odd Nordstoga: «Upp gledjest alle, gledjest no» frå albumet Strålande jul (2009).

Vi trenger nok å huske litt på jul selv om det er midt på sommeren og snart helgemessesøndag, da vi skal minnes dem vi har mistet i løpet av året og årene. Da kan det være greit med en tekst som er skrevet av Svein Ellingsen med melodi av Gunstein Draugedalen. Nå får vi høre Gunstein for annen gang i kveld, «Vær vår styrke»:

  • Gunstein Draugedalen: «Vær vår styrke» frå albumet Sorgen og gleden (1993).

Kveldens siste sang har med et tema som er veldig viktig å gjøre. Det er det Paulus og Barnabas drev med når de var fengslet, om jeg ikke husker feil priste de Gud og sang lovsanger. Selv om det er svart så går det ofte an å finne noe å være takknemlig for, noe å takke for, og det kan faktisk snu mørke til lys. Den sangen jeg skal spille nå er egentlig en popsang, men den passer bra allikevel – for meg i alle fall. Den er på engelsk, og teksten handler om at nei, jeg er ikke noe spesielt, faktisk så er jeg ganske kjedelig. Hvis jeg forteller en vits, så har du antagelig hørt den før. Men, det er ett talent jeg har, en utrolig ting, for alle lytter når jeg begynner å synge. Jeg er så takknemlig og glad, og alt jeg ønsker er å synge høyt. Så jeg sier takk for musikken, sangene jeg synger, takk for all glede de gir, hvem kan leve uten det? Jeg spør bare helt ærlig, hva ville da livet være? Og det kan være noen av dere som har luktet lunten og vet at nå kommer faktisk Abba i sangtimen med «Thank you for the music». Med det sier jeg takk for nå i sangtimen i kveld, og på gjenhør i min time like over halv åtte.

  • Abba: «Thank you for the music» frå albumet The album (1977).