Postludium til minne om Noel Rawsthorne

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Postludium til minne om Noel Rawsthorne var en del av tirsdagssendingen 12. februar 2019, og den presenterte Siri Johannessen slik:

  • Pietro Yon: Humoresque «L'organo primitivo» – Toccatina for Flute, spilt av Rawsthorne på Willisorgelet i Liverpools anglikanske katedral. Fra albumet Great Cathredral Organs of England Volume II (2010).

Dette var Pietro Yons Humoresque "L'organo primitivo" – Toccatina for flute, spilt av hovedpersonen i kveld, Noel Rawsthorne. Han spilte på orgelet som var "hans" i mer enn 25 år, Willisorgelet i Liverpools anglikanske katedral. Det skal være Storbriannias største og ble levert i 1926. Dette var det første av to stykker som Rawsthorne ikke har skrevet selv, og for å si litt kort om Yon: Han var en italiensk-amerikansk komponist og organist, som ble født 8. august 1886 i Piemonte nordvest i Italia, og han døde i New York 22. november 1943.

Postludium i kveld er altså fylt med musikk av og med den engelske organisten, komponisten og arrangøren Noel Rawsthorne. Han ble født i Liverpool julaften 1929 og døde 28. januar i år. Jeg kjente ham egentlig bare som komponisten bak Hornpipe Humoresque, som ikke er tatt med i kveld. Kanskje var Yons komposisjon en av inspirasjonskildene hans?

Det neste stykket er komponert av den spansk-katalanske komponisten Padre Antonio Soler O.S.H. som levde fra 1729 til 1783. Det er hans Konsert nr. 1 i C-dur for to obligate orgler: «II. Menuett» vi skal høre. Stykket er en duett og Rawsthorne spiller sammen med sin kollega, og tidligere elev, fra byens katolske katedral, Terence Duffy. Opptaket er gjort i Liverpool Metropolitan Cathedral der Duffy var organist og assisterende musikalsk leder fra 1963 til 1993.

  • Pater Antonio Soler: Concerto No. 1 in C major for Two Obbligato Organs: «II. Minuet», spilt av Rawsthorne og Terence Duffy på orgelet i Liverpool Metropolitan Cathedral. Fra albumet Soler: Concertos for Two Organs (2015).

En kan vel si at hele Rawthornes liv har vært forbundet med den anglikanske katedralen i Liverpool. Faren var en amatørorganist som spilte med unge Noel som belgtråkker i en lokal meighet, og Rawsthorne fortalte i et intervju med BBC fra 1973 at han allerede som 7-8-åring ønsket å bli med i katedralens kor, og senere skulle han bli organist. Han ble med i koret som trettenåring i 1942 og sluttet i 1946. Han var frivillig assisterende organist frem til han som 19-åring ble ansatt som det under organisten Reginald Goss-Custard. Veien frem til en fast ansettelse som organist, som han ble i 1955, gikk via studier finansiert med stipend. Først med Harold Dawber på Royal Manchester College, deretter med Fernando Germani i Italia og Marcel Dupré i Frankrike. Etter å ha spilt en preludium og fuge av Bach for Germani, reagerte Germani med stillhet, og sa deretter: «Now, we must learn to look pretty at the console. We must sit up straight, head straight.» Ingenting ble sagt om det han spilte. I samme intervju sa han også at han først skal ha begynt å komponere tidlig i 1970-årene.

I katedralen deles musikken mellom en korleder og en organist, og Rawsthorne fortalte at han og korlederen hadde en stående vits: hvis det er uenighet mellom organist og korleder kan organisten alltid klare å drukne den. Han har også skrevet flere korverk og komposisjoner for kor og orgel. Det første er hans «I will lift up mine eyes» som er basert på salme 121, den blir fremført av The Boy Choristers of Wells Cathedral i Somerset med guttesopranen Kieran White og David Bednall på orgel.

  • Noel Rawsthorne: «I will lift up mine eyes» med The Boy Choristers of Wells Cathedral i Somerset, med guttesopranen Kieran White og organist David Bednall. Fra albumet Missa Brevis (2007).

Da han i 1980 ble Organist Emeritus (pensjonist), arbeidet han i fire år som byorganist og kunstnerisk leder i St. George’s Hall i Liverpool ved siden av at han holdt konserter i Storbritannia, Europa og i det som da var Sovjetunionen. En av konsertene i sistnevnte land hadde startvansker forteller han i et intervju i 1973. Han satt klar ved orgelet med en fullstappet sal og begynte å spille - men ikke en lyd kom. Han ba da sin engelske hjelper starte orgelet i all stillhet. Det gikk ikke. Tenningsnøkkelen var borte! Ingen av dem snakket russisk, så etter å ha mimet problemet for publikum gikk de på leting. De fant orgelbyggeren i kjelleren, heldigvis med nøkkelen i lommen! Etter det gikk alt som det skulle.

Ved siden av arbeidet i katedralen var han også førsteamanuensis i musikk ved det som fra 2005 heter Liverpool Hope University, og han arbeidet med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra. I 1994 ble han utnevnt til æresdoktor i musikk ved Universitetet i Liverpool.

Det neste komposisjonen bringer oss rett til hans hjemmebane. Salme 130 «Out of the deep» for kor og orgel passer vel kanskje bedre i fastetiden før påske, men vi får gjøre et unnak. Her spiller han selv orgel, mens den tidligere nevnte korlederen Ronald Woan (1948-1982) dirigerer Liverpool Cathedral Choir:

  • Noel Rawsthorne: «Psalm 130 «Out of the deep»» med Liverpool Cathedral Choir dirigert av Ronald Woan, Noel Rawsthorne spilte orgel. Fra albumet The alpha collection vol. 5: Choral music from Liverpool Cathedral (2017).

Hans neste komposisjon er lettere, men likevel med et alvorlig drag. Organisten, komponisten, korlederen og dirigenten Simon Lindley (1948) som var byorganist i Leeds fra 1976 til 2017, og organist ved Leeds Minster fra 1975 til 2016 er den som skal spille det. Han beskrev den slik: "kanskje hans muses hjerte ligger skjult i den vakre Aria – elegant, flytende, full av pulserende følelser - uten at alt er helt opp i dagen: men fremfor alt, minneverdig."[1] Lindley spiller på orgelet i Leeds' rådhus:

  • Noel Rawsthorne: Aria spilt av Simon Lindley på orgelet i Leeds' rådhus. Fra albumet Town Hall Organ Classics (1998).

Programmet avsluttes som det begynte, og selv om det er trist at en stor musiker har gått bort kan jeg ikke annet enn å feire hans liv og det han etterlater seg. Det sier kanskje noe om hans kjærlighet til musikken, at hans urne vil bli satt ned under orgelets nordside, sammen med den til hans lærer og forgjenger Goss-Custard, under Evensong 19. oktober 2019.

Grunnen til at jeg velger å avslutte med livlig musikk er også hans utsagn: «Orgelmusikk kan være moro». Dette viste han for eksempel i sin Hornpipe Humoresque, men også i suiten han skrev til innvielsen av det restaurerte Father Willis-orgelet i Huddersfield rådhus i 1997. Det er hans Dance suite jeg snakker om. Den er basert på folkemusikk fra Yorkshire og begynner med en marsj, før han lar organistens føtter danse over pedalene. Så følger en romantisk vals og sommerfulglenes dans. Det hele avsluttes med en sats inspirert av energien og entusiasmen i Michael Flatleys show The Lord of the Dance.

To av satsene får vi høre Joseph Nolan spille i kveld. Han er en engelsk-australsk organist og dirigent født i 1974, som blant annet har studert med Marie-Claire Alain i Paris og Dame Gillian Weir i London. Fra 2004 har han vært organist i det kongelige kapellet i St. James' Palace, og han spiller nå Dancing feet og Line dance på orgelet i ballsalen i Buckingham Palace.

  • Noel Rawsthorne: Dance Suite: «II. Dancing feet» og «V. Line dance», spilt av Dr. Joseph Nolan på albumet The Organ of Buckingham Palace Ballroom (2008).

Spilleliste[rediger]

  • Pietro Yon: Humoresque «L'organo primitivo» – Toccatina for Flute, spilt av Rawsthorne på Willisorgelet i Liverpools anglikanske katedral. Fra albumet Great Cathredral Organs of England Volume II (2010).
  • Pater Antonio Soler: Concerto No. 1 in C major for Two Obbligato Organs: «II. Minuet», spilt av Rawsthorne og Terence Duffy på orgelet i Liverpool Metropolitan Cathedral. Fra albumet Soler: Concertos for Two Organs (2015).
  • Noel Rawsthorne: «I will lift up mine eyes» med The Boy Choristers of Wells Cathedral i Somerset, med guttesopranen Kieran White og organist David Bednall. Fra albumet Missa Brevis (2007).
  • Noel Rawsthorne: «Psalm 130 «Out of the deep»» med Liverpool Cathedral Choir dirigert av Ronald Woan, Noel Rawsthorne spilte orgel. Fra albumet The alpha collection vol. 5: Choral music from Liverpool Cathedral (2017).
  • Noel Rawsthorne: Aria spilt av Simon Lindley på orgelet i Leeds' rådhus. Fra albumet Town Hall Organ Classics (1998).
  • Noel Rawsthorne: Dance Suite: «II. Dancing feet» og «V. Line dance», spilt av Dr. Joseph Nolan på albumet The Organ of Buckingham Palace Ballroom (2008).

Komposisjoner for kor[rediger]

En liten del:

  • 1972: «Magnificat & Nunc Dimittis in D major», koral for kor og orgel.
  • 1978: «Psalm 150», koral for kor og orgel.
  • 1980: «Magnificat & Nunc Dimittis in F major», koral for kor og orgel.
«O praise God in his holiness», koral for stort kor og orgel.
«Out of the Deep (Psalm 130)», koral for kor og orgel.
  • 1980: «Responses (Set 1)», koral for kor og orgel.
  • 1990: «Christ is our cornerstone», koral for kor og orgel.
  • 1992: «The Liverpool Service», koral for kor og orgel.
  • 1996: «The Blackburn Service», koral for kor og orgel.
  • 1999: «The Chester Mass», koral for kor og orgel.
  • 2000: «Eternal Father», koral for kor og orgel.
«Fanfare», koral for kor og orgel.
«Like as the hart», koral for kor og orgel.
  • 2001: «They that go down to the sea in ship», koral for kor og orgel.
«The True Glory», koral for stort kor og orgel.
  • 2005: «Behold, O God, our defender», koral for kor og orgel.

Komposisjoner for tangentinstrument[rediger]

  • «Celtic Lament», for orgel, solo
  • 1997: Dance Suite, suite for orgel
  • «Hornpipe Humoresque», for orgel
  • «Nun danket alle Gott», sortie for orgel
  • «Prelude on «Londonderry Air»» for orgel

Noen innspillinger tilgjengelig på nett[rediger]

Noter[rediger]

  1. Lindley, Simon: But maybe the heart of his muse is enshrined in the lovely Aria – elegant, fluent, pulsing with emotion but not with the heart on the sleeve: above all, memorable.

Kilder[rediger]

Alle sett / hørt 8. februar 2019: