Postludium til bots- og bededag

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Postludium til bots- og bededag var et av programpunktene i tirsdagssendingen i Valle Radio 29. oktober 2019, og Siri Johannessen innledet det slik:

Otto Olsson (1879-1964)
Foto: Wikimedia commons
Maurice Duruflé i 1939
Foto: Studio Harcourt
Domkantor Kåre Nordstoga i 2011
Foto: Jon Torger Salte

Da var det på tide med det nest siste programmet for i kveld, Postludium, og tema er bots- og bededag. Det første stykket er «Botdagen», den sjette satsen i Otto Olssons opus 36, 12 Orgelstycken over koralmotiv.

Olsson levde fra 1879 til 1964 og studerte orgel med Lagergren og komposisjon med Dente ved Kungliga Svenska Musikhögskolan. Da han i 1908 ble ansatt der som lærer i harmoni (1908–24), og senere orgel (1924–45), hadde han allerede siden omtrent 1899 gitt orgelkonserter. Fra 1907 til 1956 var han organist i Gustaf Vasa kyrka i Stockholm. I 1915 ble han medlem av Kungliga Musikaliska Akademien, og i 1926 ble han professor i orgel ved Musikhögskolan. Han var en av de mest anerkjente orgelvirtuosene i sin tid.

Organisten, dirigenten og professor ved Kungliga Svenska Musikhögskolan, Ralph Gustafsson, ble født i 1950. Han studerte orgel først privat med Bengt Berg, og fortsatte så til Musikhögskolan der han studerte med Gotthard Arnér. Gustafsson ble uteksaminert innen kirkemusikk, som musikkpedagog og solist, og fortsatte deretter studiene under Flor Peeters og Jean Boyer. I årene 1976 til 89 var han organist og korleder i Nacka kyrka, og fra 1989 til han ble pensjonist i 2017 var han organist i Maria Magdalena kyrka i Stockholm. Orgelet der ble bygget i 1878 av Åkerman & Lunds Orgelbyggeri, og ble utvidet til femti registre i 1927. I 1994-95 fant den siste restaureringen sted, og hele tiden har Åkerman & Lund stått for arbeidene. Orgelet hadde opprinnelig tredve stemmer fordelt på to manualer og pedal, men har etter utvidelsen i 1927 femti stemmer fordelt på tre manualer og pedal.

  • Otto Olsson (1879–1964): «Botdagen», Op. 36, sjette sats, fra 12 Orgelstycken over koralmotiv spilt av Ralph Gustafsson på Åkerman & Lund-orgelet fra 1875 i Maria Magdalena kyrka i Stockholm. Fra albumet O. Olsson: Complete works for organ: The years 1903–08 i serien Swedish romantic organ music vol.6 (2000).

Den franske komponisten, organisten og læreren Maurice Duruflé levde fra 1902 til 1986. Stykket vi straks skal høre, «Kyrie» fra hans Requiem (Op. 9), kan ha røtter helt tilbake til hans tid i koret til korskolen ved katedralen i Rouen der han var medlem fra 1912 til 18. Der studerte han også piano og orgel med Jules Haelling, en av Alexandre Guilmants elever. 17 år gammel flyttet han til Paris, der han fikk privatundervisning i orgel av Charles Tournemire og Louis Vierne. I 1920 ble han elev ved Conservatoire de Paris og hadde lærere som Jean Gallon, Paul Dukas og Eugène Gigout. Fra 1943 var han professor i harmonilære ved konservatoriet.

Hans Requiem er dedikert til Duruflés far og basert på den gregorianske messen for de døde. Verket ble for første gang utgitt i 1948.

De som skal synge hans «Kyrie» sunget av Aarhus domkirkes kantori sammen med vokalgruppen Concert Clemens, dirigert av domkantor Carsten Seyer-Hansen, akkompagnert av domorganist Kristian Krogsøe på orgelet i Aarhus domkirke.

Kristian Krogsøe er utdannet ved Det Jyske Musikkonservatorium og tok sin kirkemusikalske diplomeksamen i 2006. Han har studert med prof. Ulrik Spang-Hanssen og Christian Præstholm. I 2009 fikk han sin solisteksamen «summa cum laude» fra Universität der Künste i Berlin som elev av prof. Leo van Doeselaar og Erwin Wiersinga. Krogsøe debuterte i Berliner domkirke i 2007 og har avholdt konserter i Europa etter dette, blant annet som orgelsolist på Berliner Staatsoper i Busonis Doktor Faust med Berliner Staatskapelle under ledelse av Daniel Barenboim.

Carsten Seyer-Hansen er cand.mag. i musikkvitenskap og filosofi fra Aarhus Universitet og underviser nå i kor- og ensembleledelse samt musikkhistorie ved Det Jyske Musikkonservatorium. Han har stiftet flere kor i Aarhus, Aarhus Universitetskor i 1995, Vokalgruppen Concert Clemens som vi får høre i kveld, i 1997 og til sist Skt. Clemens Drengekor i 2003.

Orgelet ble bygget i 1730 av Lambert Daniel Karsten, mestersvenn hos Arp Schnitger i Hamburg, det hadde da 43 registre fordelt på hovedverk, oververk, brystverk og pedal. Det ble utbygget av J.A. Demant fra Aarhus i 1876 og videre ombygget av Frobenius i 1927-29 slik at det nå er Danmarks største kirkeorgel, med 84 registre, fire manualer og pedal. I 2018 ble orgelet tatt ned for restaurering og befinner seg nå hos Marcussen & Søn i Aabenraa, og skal være ferdig i 2020.

  • Maurice Duruflé: «Kyrie» fra Requiem (Op. 9, andre sats), med Aarhus domkor dirigert av domkantor Carsten Seyer-Hansen, akkompagnert av domorganist Kristian Krogsøe på orgelet i Aarhus domkirke. Fra albumet Duruflé: Complete organ works, motets, Requiem (2012).

Det neste stykket er også skrevet av Maurice Duruflé og spilt av Kristian Krogsøe på orgelet i Aarhus domkirke. I 1942 skrev han sitt opus 7, Prelude et fugue sur le nom d'Alain. Verket ble skrevet som en æresbevisning til hans venn og kollega, komponisten og organisten Jehan Alain som ble drept under slaget ved Saumur i 1940. Han ble bare 29 år gammel. En kan stusse litt på hvordan Duruflé klarte å stave Alains navn, når så mange bokstaver i det befinner seg etter H. Han benyttet seg av det samme trikset som Ravel gjorde da han komponerte sin Minuet sur le nom d’Haydn, og utvidet det musikalske «alfabetet» slik at I fikk tilkjent A, L fikk tilkjent D og N F. Dermed blir Alain til ADAAF, og den resulterende fugen får vil høre nå.

  • Maurice Duruflé: «Fuge» fra Prelude et fugue sur le nom d'Alain (Op. 7), spilt av domorganist Kristian Krogsøe på orgelet i Aarhus domkirke. Fra albumet Durufle: Complete organ works, motets, Requiem (2012).

Til slutt i kveld enda et korstykke, en salme som i Norsk salmebok er lagt til fastetiden, «Ingen vinner frem til den evige ro», nummer 113 i salmeboken fra 2013.

Det er Ludvig Nielsens opus 2, variasjoner over den norske folketone «Ingen vinner frem til den evige ro» som her blir fremført av orgel og kor. Variasjonene ble komponert i 1941 og uroppført i Nidarosdomen 28. mars 1941. Nielsen levde fra 1906 til 2001, og begynte å studere ved Musikkonservatoriet i Kristiania allerede i 1922. Han var bare 17 år gammel da han tok organisteksamen i 1923 og fortsatte deretter studiene i orgel hos Arild Sandvold og klaver hos Dagmar Walle-Hansen og han hadde Gustav Lange som lærer i musikkteori. 1926 debuterte han som organist, og 1931–32 fikk han studert med Karl Straube og Günter Raphael ved musikkonservatoriet i Leipzig. Etter å ha vært organist i Høvik og Ris ble han i 1935 organist og kantor i Nidarosdomen, en stilling han innehadde i mer enn 40 år. Han regnes som initiativtageren til Olavsfestdagene i 1963.

Teksten ble skrevet av den svenske presten Lars Linderot fra Bohuslen, som levde fra 1761 til 1811, og den ble oversatt til norsk i 1914 av presten og salmedikteren Gustav Margerth Jensen (1845–1922). Jensen er kanskje mest kjent for sin revisjon av Landstads salmebok, som han dessverre ikke fikk oppleve godkjent siden den først ble utgitt etter hans død.

Organisten er velkjent, det er Kåre Nordstoga 1954 som har vært organist i Oslo Domkirke siden 1984, og domorganist fra 1994. Han regnes blant de fremste konsertorganistene i Europa. Nordstoga har studert med Harald Aune og Odd Jakob Unhammer; og utdannet seg i kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole der han studerte med Kaare Ørnung, Søren Gangfløt, Magne Elvestrand og Bjørn Boysen. I 1978 debuterte han i Oslo domkirke.

Oslo domkors dirigent og grunnlegger Terje Kvam var domkantor i Oslo domkirke fra 1982 til han gikk av med pensjon 1. januar 2015. Han er utdannet teolog og organist, har studert ved musikkhøyskolen i Stuttgart og var organist ved Tøyen og Nordstrand kirke. Kvam var en av lederne i en engelskinspirert bølge som satte carols og evensong på programmet. Han ledet dessuten Oslo Filharmoniske kor i 1983–87, og var fra 1973 til 93 ansatt ved Norges musikkhøgskole.

Orgelsatsen på det siste verset som koret synger er forøvrig Eyvind Alnæs' koralbok-sats. Han var en komponist, organist og dirigent som ble født i 1872 og døde i 1932. Han studerte hos Iver Holter i Oslo og Carl Reinecke i Leipzig og i Berlin. Han begynte sin organistkarriere i Drammen før han ble kantor og organist ved Oslo domkirke fra 1916 til han døde i 1932. Han var også medlem av Koralbokkomiteen, og satte spor etter seg ikke minst som hovedansvarlig for harmoniseringene av samtlige melodier i Koralbok for Den norske Kirke som ble utgitt 1926.

  • Ludvig Nielsen, Eyvind Alnæs, tekst: Lars Linderot (1798)/Gustav Jensen (1914): «Ingen vinner frem til den evige ro» med Oslo domkor dirigert av Terje Kvam, akkompagnert av domorganist Kåre Nordstoga på orgelet i Oslo domkirke. Fra albumet Det hellige kors (2000).

Spilleliste

  • Otto Olsson (1879–1964): «Botdagen», Op. 36, sjette sats, fra 12 Orgelstycken over koralmotiv spilt av Ralph Gustafsson på Åkerman & Lund-orgelet fra 1875 i Maria Magdalena kyrka i Stockholm. Fra albumet O. Olsson: Complete works for organ: The years 1903–08 i serien Swedish romantic organ music vol.6 (2000).
  • Maurice Duruflé: «Kyrie» fra Requiem (Op. 9, andre sats), med Aarhus domkor dirigert av domkantor Carsten Seyer-Hansen, akkompagnert av domorganist Kristian Krogsøe på orgelet i Aarhus domkirke. Fra albumet Duruflé: Complete organ works, motets, Requiem (2012).
  • Maurice Duruflé: «Fuge» fra Prelude et fugue sur le nom d'Alain (Op. 7), spilt av domorganist Kristian Krogsøe på orgelet i Aarhus domkirke. Fra albumet Duruflé: Complete organ works, motets, Requiem (2012).
  • Ludvig Nielsen, Eyvind Alnæs, tekst: Lars Linderot (1798)/Gustav Jensen (1914): «Ingen vinner frem til den evige ro» med Oslo domkor dirigert av Terje Kvam, akkompagnert av domorganist Kåre Nordstoga på orgelet i Oslo domkirke. Fra albumet Det hellige kors (2000).