Postludium til Amsterdams Orfeus

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Postludium til Amsterdams Orfeus var et av programpunktene i tirsdagssendingen i Valle Radio 21. januar 2020, og Siri Johannessen fortalte om Sweelinck, artister og verkene underveis. Der det sies at en organist spiller på «sitt» orgel (i teksten «hans») betyr det at han er dets titulærorganist.

Jan Pieterszoon Sweelinck i 1624 (kobberstikk).
Jan Harmensz. Muller (1571–1628)

Postludium er i kveld viet «Amsterdams Orfeus», Jan Pieterszoon Sweelinck (1562-1621). Musikken er variert, fra cembalo til kor og orgel, salmebearbeidelser og folkemusikk.

Han var sønn av en katolsk organist, født i hansabyen Deventer i 1562 og senere bosatt i Koestraat 15 i Amsterdam. Enkelte kilder beskriver ham som beskjeden, selv om han hadde et navn og et rykte som nådde områder bortenfor både Hamburg og Halle. Der var han kjent som «der Organistenmacher», og den som ville lære mer om musikk reiste til ham i Amsterdam. Selv forlot han sjelden byen, om ikke han måtte kjøpe en cembalo i Antwerpen eller et orgel måtte godkjennes av ham. Han beskrives som en mann som hadde en holdning av at «dere kan gjøre som dere vil, jeg gjør som JEG vil». Trolig var han ikke i veien for noen, han spilte i kirken – men var i byens tjeneste. Hans pedagogiske gave ga resultat, i Hamburg var tre av fire organister tidligere elever, og via elever av hans elever har han også hatt innflytelse helt frem til Buxtehude og Bach.

I årenes løp bearbeidet han melodiene til alle de 150 salmene i bibelen som var utgitt i Genève-psalteret. Det er en serie sangbøker der alle salmene er oversatt til fransk. Dette gjorde han for en gruppe på åtte forretningsmenn, seks fra Flandern, en handelsmann fra Lübeck og Calandrini som var halvt italiensk, og ikke for den hollandske kirke. I forordet til den andre salmeboken kaller han dem «philomuses en la tresrenommee ville d’Amsterdam», musikkelskere i den meget velrennomerte by Amsterdam. Teologen Baudartius deltok på en av aftenene som ble arrangert hjemme hos Calandrini, der Sweelinck blant annet underholdt med improvisasjoner over sangen «Den lustelicken Mey» til langt over midnatt. «Det må ha vært minst 25 av dem, den ene gangen spilte han slik og den andre gangen sånn» fortalte Baudartius.

Det første vi får høre i kveld er «salme 23» – «Mein Hüter und mein Hirt» (SwWV 310) spilt på cembalo av den amerikanske cembalisten og organisten Gavin Black. Black underviser ved Princeton Early Keyboard Center i cembalo, klavikord, orgel og continuo. Han har dessuten undervist ved Westminster Conservatory of Music og ved Westminster Choir College, begge faller under Rider University i New Jersey.

  • «Psalm 23», «Mein Huter und mein Hirt» (SwWV 310), spilt av Gavin Black på cembalo.

Kormusikken er stort sett komponert til franske tekster, og den krever mye av ensemblet som oppfører den. Det sies at dirigenten for Cappella Amsterdam, Jan Boeke, forstod essensen i Sweelincks verk. Sweelinck satte teksten i sentrum og arbeidet ut fra kirkemusikkens tonearter. For hans musikk sies det at «det som er skrevet, det er slik det skal spilles.»

The King's Singers skal straks synge «Salme 6» – «Ne vueilles pas, ô Sire» (SwWV 6). Sekstetten ble opprettet i 1968 av seks medlemmer av the Choir of King's College i Cambridge, og består av to kontratenorer, en tenor, en bariton og to basser. Gruppen har et stort spenn i verkene de synger, alt fra John Rutter og John Tavener til Sweelinck og Palestrina.

  • «Psalm 6» – «Ne vueilles pas, ô Sire» (SwWV 6), sunget av The King's Singers.

I dette Postludium har jeg lett frem innspillinger med et middeltonestemt orgel for slik å yte Sweelincks komposisjoner mest mulig rettferdighet. Det vi får høre flere ganger i kveld er van Hagerbeer-orgelet fra 1643 i Leidens Pieterskerk. På det skal Leo van Doeselaar straks spille «Toccata G3», og dette orgelet er «hans» orgel. Han begynte studiene i orgel og piano med Gerard Akkerhuis i den Haag, og fortsatte ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam med Albert de Klerk og piano med Jan Wijn som lærere. Van Doeselaar er professor ved Hochschule der Künste in Berlin og dessuten internasjonal konsertorganist og pianist. Videre er han fast organist for den Nederlandske barokkforeningens barokkorkester, og han er Concertgebouw-orkesteret i Amsterdams «residerende organist».

Orgelet er eldre enn 1643, og ble omfattende renovert av Peter Jansz de Swart under Sweelincks tilsyn i årene 1583 til 1585. I 1638–43 ble det totalrenovert av far Galtus og sønn Germer van Hagerbeer, periodens mest kjente hollandske orgelbyggere. Resultatet ble et kraftig orgel, som hadde fått ekstra registre for å støtte menighetens sang. Etter flere senere restaureringer og endringer ble orgelet brakt tilbake til slik det var i det 17. århundre av Verschueren fra Heythuysen i 1994–98. Orgelet er nå det største nederlandske orgelet med middeltonestemming, og det eneste eksisterende hollandske byorgel fra det gylne århundre. Kirken har siden ca 2000 sitt eget belgtråkkergilde som under alle offentlige oppføringer sørger for at orgelet får en historisk mer korrekt klang.

  • «Toccata G3» (69) spilt av Leo van Doeselaar på van Hagerbeer-orgelet i Leidens Pieterskerk.

Forrige uke spilte Niklos K. Besteland flere varianter av koralkantaten «Wie schön leuchtet der Morgenstern», og denne uken får vi høre Sweelincks «Hoe schoon lichtet de morghen ster» arrangert av sønnen Dirck. Om Dirck er lite kjent, annet enn at han levde i Amsterdam fra 1591 til 1652, etterfulgte faren som organist i Oude Kerk i Amsterdam og var blant annet Anthonie van Noordts lærer.

Sangerne og orkesteret kommer fra Australia, og musikalsk leder for begge er Paul Dyer. Brandenburgkoret ble opprettet i 1999, og orkesteret som ble grunnlagt i 1989 består av australske musikere med barokken som sitt spesialfelt. Paul Dyer studerte piano og cembalo ved Sydney Conservatorium of Music, og fortsatte studiene med Bob van Asperen ved det kongelige konservatoriet i den Haag.

  • «Hoe schoon lichtet de morghen ster» (arr.: Dirck Janszoon Sweelinck) sunget av Brandenburg Choir, akkompagnert av det australske Brandenburg-orkesteret og dirigert av Paul Dyer.

Kor- og orgelverk avveksler hverandre i kveld, jeg lovet folketone og den kommer nå. Melodien til «Malle Sijmen» eller «Gær'ne Simon», er hovedsakelig bevart for ettertiden takket være Sweelinck og Jacob van Eycks bearbeidelser. Den tidligste utgivelsen skal være i De Amsterdamsche Pegasus fra 1627.

Vi får igjen høre van Hagerbeer-orgelet, men denne gang bespilt av organisten Pieter van Dijk. Han ble født i Rheden, nær Arnhem, i Gelderland i 1958, studerte orgel med Bert Matter, piano og kirkemusikk ved konservatoriet i Arnhem. Studiene fortsatte med Gustav Leonhardt, Marie-Claire Alain og Jan Raas. «Hans» orgel er van Hagerbeer/Schnitger-orgelet i Alkmaars St. Laurenskerk, der han også er kunstnerisk leder i tillegg til stillingen som byorganist. Videre er han fast organist i Oude lutherse kerk i Amsterdam og permanent organist for Bätz-orgelet i Amsterdams Koepelkerk.

  • «Malle Sijmen» (70) spilt av Pieter van Dijk på van Hagerbeer-orgelet i Leidens Pieterskerk.

Motetten som kommer nå er en lovsang med tekst fra Salme 95:1–3, «Venite exultemus Domino». Den ble utgitt for første gang i 1619 som nummer ni i Cantiones sacrae. Koret i Clare College i Cambridge synger, dirigert av Timothy Brown. Universitetskoret ble grunnlagt i 1972 og er et blandet kor. I tillegg til at det leder gudstjenester tre ganger i uken i collegets kapell er det aktivt med opptak og opptredener.

  • «Venite exsultemus Domino» sunget av Choir of Clare College, Cambridge, dirigert av Timothy Brown.

Kveldens siste nummer er en lovsang, «Allein Gott in der Höh sei Ehr», spilt på orgelet i Pieterskerk i Leiden av organisten Robert Woolley. Han er en engelsk cembalist, organist og fortepianist født i 1954, som studerte med Ruth Dyson (1970-1975) ved the Royal College of Music i London. Woolley debuterte i London i 1976 og er nå professor i cembalo, basso continuo og klavikord ved Royal College of Music i London.

  • «Allein Gott in der Höh sei Ehr» spilt av Robert Woolley på van Hagerbeer-orgelet i Leidens Pieterskerk.

Og så ble det tid nok til et nummer til:

  • «Cantata Domino» sunget av Choir of Clare College, Cambridge, dirigert av Timothy Brown.

Spilleliste[rediger]

  • «Psalm 23», «Mein Huter und mein Hirt», SwWV 310, spilt av Gavin Black på cembalo fra albumet Jan Pieterszoon Sweelinck Harpsichord Music som har undertittelen Transposing Double after Ruckers by Philip Tyre (1996).
  • «Psalm 6», «Ne vueilles pas, ô Sire», SwWV 6, sunget av The King's Singers på albumet Sacred Bridges: Psalms of David (2005).
  • «Toccata G3» (69) spilt av Leo van Doeselaar på van Hagerbeer-orgelet i Leidens Pieterskerk fra albumet Sweelinck: The complete keyboard works (2005).
  • «Hoe schoon lichtet de morghen ster» (arr.: Dirck Janszoon Sweelinck) sunget av Brandenburg Choir, akkompagnert av det australske Brandenburg-orkesteret og dirigert av Paul Dyer på albumet The glory of Christmas (2012).
  • «Malle Sijmen», SwWV 323, spilt av Peter van Dijk på van Hagerbeer-orgelet i Leidens Pieterskerk fra albumet Sweelinck: The complete keyboard works (2005).
  • «Venite exsultemus Domino» sunget av Choir of Clare College, Cambridge, dirigert av Timothy Brown på albumet Sweelinck, cantiones sacrae (1998).
  • «Allein Gott in der Höh sei Ehr» spilt av Robert Woolley på van Hagerbeer-orgelet i Leidens Pieterskerk fra albumet Sweelinck: Works for Organ (2003).
  • «Cantata Domino» sunget av Choir of Clare College, Cambridge, dirigert av Timothy Brown på albumet Sweelinck, cantiones sacrae (1998).