Postludium om Ahrend (og Brunzema)

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk
Jürgen Ahrend i Arp Schnitger-orgelet i Hamburgs Jakobikirke.
Wikiwal (1992)

Postludium om Ahrend (og Brunzema) var et av programpunktene i tirsdagssendingen i Valle Radio 1. oktober 2019, og Siri Johannessen innledet det slik:

Velkommen til Postludium. I kveld har jeg hentet frem ulike verk fra en og samme bedrift. Jo, jeg sier og mener bedrift. Jeg snakker om orgelbyggerne Ahrend og dels Brunzema, og det betyr at komponister og organister får mindre oppmerksomhet enn vanlig. Bedriften ble grunnlagt i Leer i Nord-Tyskland i juni 1954 av to elever av orgelbyggeren Paul Ott i Göttingen – Jürgen Ahrend og Gerhard Brunzema. De arbeidet sammen til og med 1971, Jürgen fortsatte videre til 2005 da hans sønn Heinrich overtok. Orglene vi får høre er fra tiden frem til 2000.

Gerhard Friedrich Brunzema ble født i 1927 i Emden og døde i Fergus i Ontario i 1992, og var bare virksom i bedriften i årene 1954 til 1971, da han emigrerte til Canada. Etter læretiden hos Paul Ott studerte han ved TU Braunschweig, og avsluttet studiene i 1955 med en mastergrad. Mens Brunzema reiste til Canada der han frem til 1979 arbeidet for Casavant Frères som kunstnerisk leder og innførte prinsippene for det nordtyske barokkorgelet i bedriften, fortsatte Ahrend bedriften i Leer. Brunzema døde i april 1992 etter lengre tids sykdom.

Jürgen Ahrend ble født i Tyskland i 1930, og han er kjent både for å restaurere orgler og å bygge dem fra grunnen av. I en dokumentar om Groningens historiske orgler, Martinikerk Rondeau fra 2009, er det et stort intervju med ham.

Det spesielle med disse to var at de selv laget pipeverket og fordypet seg i renessanse- og barokk-instrumenters klang og stemming. Før de fikk internasjonal anerkjennelse for sitt nybrottsarbeid ble firmaet lenge ansett for å være eksentrisk. Deres aller første oppdrag var å restaurere orgelet i den evangelisk-reformerte kirken i Emden-Larrelt (op. 1), og mange fler fulgte. Året etter kom det første nybygde orgelet, et orgelpositiv for Friedhofskapelle i Hohenlimburg (op. 3).

Müller-orgelet i Oude Waalse kerk i Amsterdam, op. 43.

De første fem årene kom oppdragene til restaureringer, bygg av orgler og orgelpositiv stort sett fra nærområdet i Øst-Friesland, men i 1959 leverte de et orgelpositiv til Concentus Musicus i Wien (op. 17) og et til en privatperson i Somerset i England (op. 21). 23. mai 1965 ble så orgelet i Oude Waalse kerk i Amsterdam (op. 43) igjen tatt i bruk etter to års restaurerings-taushet, og det er det første orgelet vi får høre i kveld.

Stykket vi skal få høre er Bachs Preludium og fuge i G-dur som ble revidert i 1734, året det opprinnelige orgelet ble tatt i bruk. Stykket blir spilt av Kolbein Haga, og Ahrend og Bezemers rekonstruksjon brakte dette orgelet tilbake til slik det var fra Christian Müllers hånd, med to manualer og pedal, 26 registre. Ahrend og Bezemers opus 43 ble innviet 23. mai 1965 med en konsert av Gustav Leonhardt, som også var rådgiver under restaureringen.

  • Opus 43 fra 1965: Det rekonstruerte Müller-orgelet fra 1734 i Oude Waalse kerk i Amsterdam, Preludium og fuge i G-dur, BWV 541, spilt av Kolbein Haga.

Kolbein Haga spilte Bachs Preludium og fuge i G-dur, et stykke som ble skrevet tidligere, men revidert samme år som Christiaan Müllers opprinnelig ble tatt i bruk. For å gå videre, så begynte nå bestillinger fra utlandet å komme inn. I 1967-68 kom bestillingene fra USA, blant annet på et orgel til Berkeley universitet (op. 56). Senere har til Monash universitet i Melbourne, Australia (op. 103 fra 1979), og til Japan (blant annet op. 120 (1986) og op. 130 (1989)).

Fra orgelet i Amsterdam som vi nettopp hørte, skal vi til Hamburg og opus 139 fra 1993. Det er det restaurerte Arp Schnitlerorgelet som ble bygget 1689–1693 i Jacobikirken i Hamburg. Det er det største orgelet som fremdeles finnes fra før 1700, og skal være et av de mest fremragende barokkinstrumentene. Det har fire manualer, pedal og 60 registre, og den som skal spille Nicolaus Bruhns Preludium i e-moll er Gustav Leonhardt, som var rådgiver for rekonstruksjonen orgelet i Amsterdam. Nicolaus Bruhns levde fra 1665 til 1697, akkurat i den perioden som orgelet er bygget i.

  • Opus 139 fra 1993: Restaurert Arp Schnitger-orgel fra 1689–1693 i Jacobikirken i Hamburg,

Nicolaus Bruhns (1665–1697) Preludium i e-moll spilt av Gustav Leonhardt.

Dette var altså opus 139 fra 1993, det restaurerte Arp Schnitgerorgelet som ble bygget i 1689 til 1693 i Jacobikirkche i Hamburg. Den som spilte Nicolaus Bruhns Preludium i e-moll var Gustav Leonhardt.

Müller-orgelet i San Simpliciano-basilikaen i Milano, op. 134.
Foto: Lorenzo Ghielmi

Og fra restaureringer til nybygg. Orgelet vi nå skal få høre befinner seg i San Simpliciano-basilikaen i Milano, det er opus 134. Orgelet ble levert i 1990 og har tre manualer, pedal og 35 registre. Den som skal spille Arnold Matthias Brunckhorsts (1670–1725) Preludium i e-moller Lorenzo Ghielmi, som er orgelets titulærorganist.

  • Opus 134 fra 1990: Nybygget orgel til San Simpliciano-basilikaen i Milano, Arnold Matthias Brunckhorsts (1670–1725) Preludium i e-moll spilt av Lorenzo Ghielmi.

Dette var altså Ahrends opus nummer 134, det eneste nybyggete vi fikk høre i kveld. Det ble levert i 1990, og den som spilte Brunckhorsts Preludium i e-moll var Lorenzo Ghielmi.

Glogerorgelet i Kongsberg kirke, op. 158.
Concierge.2C (2013)

Så skal vi over til Norge. Det første Ahrendorgelet kom til Norge i 2002. Det ble opprinnelig bygget til Paul-Gerhardt-Kirche i Altena-Breitenhagen (op. 80), og det kom til Mariakirken på Gran. Det neste, og et av Jürgen Ahrends siste bygg, kom til Haug kirke på Hokksund i 2004 (op. 164). I 2015 kom opus 209 til Udland kirke i Haugesund. Ahrend har også restaurert Wagner-orgelet fra 1739 i Nidarosdomen (op. 143 i 1994), og det orgelet vi straks skal få høre – Gloger-orgelet fra 1765 i Kongsberg kirke (op. 158 i 2000). Det er nå Nordens største historiske instrument. Fra Heinrichs år har vi restaureringen av Våler kirke i Akershus' Nils Samuelsen Dæli-orgel (op. 179 i 2007). Men altså, opus 158 fra 2000, Gloger-orgelet fra 1765 i Kongsberg kirke. Det har tre manualer, pedal og 42 registre. På slutten av 1800-tallet ble det tatt ut av bruk, og i 1974 gjorde den nyansatte organisten Reidar Hauge sitt første forsøk på å få det restaurert. I 1993 ble på nytt prosessen startet og i 1997 ble kontrakten med Ahrend underskrevet. Det ble innviet 27. januar 2001 med to fullsatte konserter, og i april samme år ledet Hauge etableringen av Glogerakademiet. Den som skal spille på dette orgelet er Reidar Hauge selv, og det vi får høre er hans egen Glogerintrada III som ble skrevet til Glogerfestspillene i 2005.

  • Opus 158 fra 2000: Restaurert Gloger-orgel fra 1765 i Kongsberg kirke, Reidar Hauge spiller sin egen Glogerintrada III fra 2005.

Spilleliste[rediger]

Orglene
  • Opus 43 fra 1965: Det restaurerte Müller-orgelet fra 1734 med to manualer og pedal, 26 registre, i Oude Waalse kerk i Amsterdam.
  • Opus 134 fra 1990: Nybygget orgel til San Simpliciano-basilikaen i Milano med tre manualer og pedal. 35 stemmer.
  • Opus 139 fra 1993: Restaurert Arp Schnitger-orgel fra 1689–1693 i Jacobikirken i Hamburg.
  • Opus 158 fra 2000: Restaurert Gloger-orgel fra 1765 i Kongsberg kirke.
Musikken og organistene
  • J.S. Bach (1685–1750): Preludium og fuge i G-dur, BWV 541. Spilt av Kolbein Haga på Müller-orgelet fra 1734 i Oude Waalse kerk i Amsterdam. Fra albumet J.S. Bach (1988).
  • Nicolaus Bruhns (1665–1697): Preludium i e-moll. Spilt av Gustav Leonhardt på Arp-Schnitger-orgelet fra 1693 i Jakobikirken i Hamburg. Fra albumet Great Works For Organ & Harpsichord (2012).
  • Arnold Matthias Brunckhorst (1670–1725): Preludium i e-moll. Spilt av Lorenzo Ghielmi på Jürgen Ahrend-orgelet i San Simpliciano-basilikaen i Milano. Fra albumet Nikolaus Bruhns (L'organo della Basilica di San Simpliciano, Milano) (2002).
  • Reidar Hauge (1947–2011): Glogerintrada III' spilt av komponisten på Glogerorgelet fra 1765 i Kongsberg kirke. Fra albumet Gloger (2006).

Kilder[rediger]