Postludium fra De forente Nederlandenes gullalder

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Postludium fra De forente Nederlandenes gullalder var en del av tirsdagssendingen 29. januar 2019, og den presenterte Siri Johannessen slik:

Velkommen til Postludium fra De forente Nederlandenes gullalder i kveld. Rembrandt, Johannes Vermeer, Frans Hals, Jan Pieterszoon Sweelink og Cornelis Floriszoon Schuyt er kjente navn fra den tiden. Det var en blomstringstid på mange måter, både økonomisk og kunstnerisk. Reformasjonen kan sies å ha delt unionen, nord var de reformertes område først og fremst, mens syd var katolsk. Det ga utslag på forskjellig vis.

I nord hadde reformasjonen ført til at sangene i gudstjenesten ikke lengre var på latin, og de troende kunne synge med. Men: etter synoden i Dordrecht i 1618-19, der de reformerte var sterkeste parti, kunne orgler ikke lengre brukes i gudstjenestene. De ble nesten kastet ut av kirkene på mange steder. Dette ble forandret da det ble konstatert at en menighet uten musikalsk støtte sang dårligere – eller til og med falsk! Fremdeles var orgelet ikke tillatt som soloinstrument i gudstjenestene, så for å gi borgerskapet mulighet til å høre orgelmusikk ble egne konserter arrangert.

Jacob van Eyck[rediger]

I kveld kommer musikk fra begge områdene, og Jan Pieterszoon Sweelink får hvile denne gangen. Det første stykket er skrevet av Jacob van Eyck, det er hans «Bravada». Han ble født inn i en adelig familie, han var jonkheer. Antagelig ble han født i Heusden rundt 1590 og døde i Utrecht 26. mars 1657. Foreldrene kom fra den Bosch, som også kalles 's Hertogenbosch, og flyttet nordover. Han ble født blind og ble blokkfløytist, kampanolog og klokkenist. Han sies å ha oppdaget hvordan klokkenes overtonestruktur er satt sammen, og hvordan formen på en klokke kan være av innflytelse på dens klangprofil. I samarbeid med klokkestøperne Pieter og François Hemony i Zutphen ble det første perfekt stemte klokkespillet til i 1644. Det befant seg i Wijnhuistoren i Zutphen, men gikk tapt i en brann. Et senere verk, Deventers klokkespill som er i Lebuïnuskerk finnes fremdeles. van Eyck ble utnevnt til klokkenist i Utrechts domkirke i 1625, og senere også i Janskerk, Jacobikerk og rådhuset i Utrecht. Flere av hans komposisjoner, både for blokkfløyte og klokkespill, er bevart, blant annet i Der Fluyten Lust-hof.

Den som skal spille hans «Bravada» er Arie Abbenes, som nå er pensjonist. Han ble født i marinebyen Den Helder 24. juli 1944, og ble utdannet ved klokkenistskolen Jef Denyn i Mechelen, og var en av Piet van den Broeks elever. Abbenes spesialiserte seg i flamsk klokkespillromantikk, og ble senere lærer ved Brabants Conservatorium i Tilburg, Indiana University School of Music i Bloomington og ved Kunsthøyskolen i Amersfoorts musikkfakultet (tidligere Nederlands klokkenistskole). Abbenes har vært byklokkenist blant annet i Asten (1966-2009), Utrecht, Eindhoven (fra 1968) og Oirschot. I 2004 ble han utnevnt til Ridder i Oranje-Nassau-ordenen.

  • Jacob van Eyck (1589–1657): «Bravada». Klokkenist Arie Abbenes på klokkespillet i Domkirken i Utrecht, fra albumet Jacob van Eyck: A wonder for all ages in his flute- and bell-playing (2006).

Hendrik Joostenz Speuy[rediger]

Nå skal vi over til en som ble født litt lengre vest, Hendrik Joostenz Speuy som ble født i Brielle i 1575 og døde i Dordrecht i 1625. Han var samtidig med Sweelinck, organist og komponist. Fra 1595 var Speuy en av organistene i Grote Kerk i Dordrecht. I 1610 fikk han utgitt et verk som heter De Psalmen Davids, gestelt op het Tabulatuer van het Orghel ende Clavercymmel, met 2. partijen (Davidssalmene). Det var det første verket utgitt for et tangentinstrument i Nederland. I kveld får vi høre to av hans bearbeidelser av Davidssalmene, spilt av to ulike organister. Den første er «Psalm 116» spilt av Pieter-Jan Belder, den andre «Psalm 118 «Danckete den Heer seer hoogh' ghepresen»», en tone som fremdeles brukes i dag, og den spiller Matthias Havinga.

Pieter-Jan Belder er en cembalist, blokkfløytist og organist som ble født i Capelle aan den IJssel sørøst for Rotterdam 19. januar 1966. Han studerte lokkfløyte med Ricardo Kanji ved Koninklijk Conservatorium i Den Haag og cembalo med Bob van Asperen ved Sweelinck Conservatoriet i Amsterdam. Han vant han NDR-Musikpreis 1997 i Hamburg, og i 2000 Internationale Bach-Wettbewerb Leipzig. Belder har flere innspillinger bak seg, blant annet Bachs Wohltemperierte Klavier og alle de 555 cembalosonatene til Domenico Scarlatti.

  • Hendrik Joostenz Speuy (Brielle, 1575 – Dordrecht, 1625): «Psalm 116». Organist Pieter-Jan Belder, albumet ble spilt inn i Cothen og Groningen, fra albumet Calvijn in de Gouden Eeuw (2009).

Den andre organisten er Matthias Havinga; konsertorganist og pianist som ble født i Nederland i 1983. Hans studier ved konservatoriet i Amsterdam med Jacques van Oortmerssen resulterte i en mastergrad summa cum laude. Ved samme institusjon studerte han også piano med Marcel Baudet. Kirkemusikkutdannelsen fikk han ved det kongelige konservatoriet i den Haag, der han studerte med Jos van der Kooy. Han er nå hovedfagslærer i orgel ved konservatoriet i Amsterdam, og er titulærorganist på Bätz-orgelet fra 1830 i Koepelkerk i Amsterdam, og menighetsorganist i Oude Kerk – også i Amsterdam. Der spiller Havinga på Vater/Müller-orgelet (1726/1738) og Ahrend-orgelet fra 1965. Han har vunnet flere priser under internasjonale orgelkonkurranser, og har reist mye som orgelsolist både alene og sammen med for eksempel Nederlands Kamerkoor og Radio Filharmonisch Orkest.

Havinga spiller på et orgel som opprinnelig ble bygget av Theodorus Faber 1645-1651, men det er lite igjen av det opprinnelige orgelet etter flere ombygginger. I 1979 ble en fullstendig rekonstruksjon avrundet, den ble utført av B. Edskes og S.F. Blank. Orgelet har nå 19 registre, fordelt over hovedverk, ryggverk og pedal.

  • Hendrik Joostenz Speuy (Brielle, 1575 – Dordrecht, 1625): «Psalm 118 «Danckete den Heer seer hoogh' ghepresen»». Organist Matthias Havinga spilte på Faber/Blank-orgelet i Jacobuskerk, Zeerijp i Groningen, fra albumet Dutch delight: Organ music from the golden age (2016).

Peeter Cornet[rediger]

Peeter Cornets Te Deum, MMN 16, følger nå. Det er et verk fra de katolske sydlige Nederlandene, nå Belgia. Cornet er en komponist det er lite kjent om, han kom fra de sydlige Nederlandene, trolig Brussel. Cornet ble født ca 1575 og døde i Brussel, 27. mars 1633. Han ble begravet i Onze-Lieve-Vrouw-ter-Zavelkerk, Vår frue av Zavel. I 1611 giftet han seg med Maria Cuypers i Onze-Lieve-Vrouwe-ter-Kapellekerk i Brussel. Cornet var organist i Sint-Niklaaskerk i byen før han rundt 1606 ble organist ved hoffet til Albrecht og Isabella. Ved hoffet arbeidet på det meste 4-5 organister, og blant kollegaene var John Bull og Peter Philips. Av musikken han etterlot seg finnes fremdeles fire manuskripter med totalt sytten orgelstykker. Noen kritikere mener at hans verker tåler å sammenlignes med arbeider både av Jan Pieterszoon Sweelinck og Girolamo Frescobaldi.

Organisten, Arnaud Van de Cauter, er en belgier, utdannet ved det kongelige musikkakademiet i Brussel (med prof. Hubert Schoonbroodt), det nasjonale konservatoriet i Lille (med Jean Boyer) og det nordtyske orgelakademiet (med Harald Vogel). Van de Cauter er titulærorganist i Onze-Lieve-Vrouwe-ter-Zavelkerk i Brussel der Cornet ble begravet, og han underviser ved konservatoriene i Liege og Bergen, ikke her i Norge forøvrig. Det finnes flere Bergen enn det.

Cornets Te Deum består av fire deler, «Patrem immensae», «Sanctem quoque», «Tu Patres» og «Tu devicto», og det blir spilt på orgelet i Onze-Lieve-Vrouwkapel i Sint-Elisabethgasthuis, Antwerpen. Det ble opprinnelig bygget av Blasius Bremser i 1675, og ble rekonstruert etter 2000. Det stod ferdig i 2008 etter en rekonstruksjon utflørt av André Thomas.

«I. Patrem immensae»
«II. Sanctem quoque»
«III. Tu Patres»
«IV. Tu devicto»

Wilhelmus[rediger]

Postludium begynte sekulært, og slik skal vi også avslutte. Det siste stykket i kveld er en av verdens eldste nasjonalsanger, jeg tror faktisk bare den japanske er eldre. Det er den nederlandske Wilhelmus. Teksten (som vi ikke får høre) er skrevet rundt 1570, mens melodien kommer fra en spottevise hugenottene sang under beleiringen av Chartres i 1568, O la folle entreprise du prince de Condé. Opprinnelig var melodien veldig enkel, men i det 17. århundre ble den dekorert og pyntet med melismer – en stavelse synges på to eller flere toner. Denne pyntede versjonen ble utgitt i 1626 av schepenen Adriaen Valerius fra Veere (nå i Zeeland) i hans historiebok Nederlandtsche Gedenck-Clanck som ble «illustrert» med et antall sanger. Wilhelmus blir spilt av Matthias Havinga på Faber/Blank-orgelet i Jacobuskerk, Zeerijp i Groningen.

  • Anonym: «XLIX. Wilhelmus – XIV. Almande prynce». Matthias Havinga spilte på Faber/Blank-orgelet i Jacobuskerk, Zeerijp i Groningen, fra albumet Dutch delight: Organ music from the golden age (2016).