Postludium 23. juli 2019

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Postludium under tirsdagssendingen 23. juli 2019 presenterte Siri Johannessen slik:

Jehan Alain i 1938.
Foto: Bibliothèque nationale de France
Orgelet i Lincoln-katedralen.
Diliff (2014)
Maleri av Tarquinio Merula.

Velkommen til kveldens Postludium, det første stykket vi får høre i kveld er skrevet av den franske komponisten og organisten Jehan Ariste Alain, han spiller verket selv. Alain levde fra 1911 til 1940, og var sønn av organisten, komponisten og orgelbyggeren Albert Alain og bror til organisten Marie-Claire Alain. Fra 1927 til 1939 studerte han ved konservatoriet i Paris, og blant lærerne der hadde han Marcel Dupré i orgel, Jean Roger-Ducasse og Paul Dukas i komposisjon og Georges Caussade i fuge. Den siste sies å ha hatt mest innflytelse på Alains musikalske personlighet. I 1934 fikk Alain førstepris i harmonisering og fuge, og i 1939 i orgel og improvisasjon. Til sine venner regnet han blant annet Francis Poulenc og Olivier Messiaen.

Alain tjenestegjorde i den franske hæren i 1933-34, og den gangen nesten av lungebetennelse. På slutten av 1939 ble Alain igjen innkalt til tjeneste. Han falt under en trefning med tyske styrker i Petit-puy utenfor Saumur, vest i Frankrike, bare 29 år gammel. Alain hadde da komponert rundt 120 verk. Den første komplette innspillingen av hans verk ble gjort av søsteren Marie-Claire tidlig i 1970-årene.

Fra 1935 arbeidet han som organist i Saint-Nicolas de Maisons-Lafitte-kirken i Paris og i synagogen i Rue Notre-Dame-de-Nazareth i samme by. Opptaket der han spiller Les Fêtes de l'Année Israelite, et potpourri over jødiske sanger, er gjort i synagogen i 1938.

  • Jehan Alain (1911–1940): Les Fêtes de l'Année Israelite (AWV 85) spilt av Jehan Alain på orgelet i Temple de la rue Notre-Dame-de-Nazareth, Paris.

De neste jeg vil spille for dere er en motett skrevet av den islandske organisten og komponisten Jakob Tryggvason. Han levde fra 1907 til 1999. I konfirmasjonsalderen begynte han å studere orgel med organisten Tryggvi Kristinsson, og senere fortsatte han hos organisten og komponisten Páli Ísólfssyni.

Han var organist i kirken i Akureyri fra 1941 frem til han pensjonerte seg høsten 1986. I Akureyri var han blant annet aktiv som dirigent for kor og kvartetter, ledet brassband og var medlem i styret for musikkskolen. Et nav for mye musikalsk i Akureyri, kort sagt. I 1945 til 48 hadde han en studiepermisjon som han tilbragte ved Royal Academy of Music i London.

De som skal synge er Hallgrimskirkjas motettkor, og de synger hans «Vertu, Guð Faðir, Faðir Minn». Koret ble grunnlagt i 1982 av ham dirigerer det, Hörður Áskelsson, og er et av Islands ledende kor. Det har opptrådt i Europa, og blant innspillingene er Messe Solennelle av Vierne og Brahms' tyske reviem. Áskelsson ble født i Akureyri i 1953, og studerte musikk først der og i Reykjavík, før han fortsatte utdannelsen ved Robert Schumann Hochschule i Düsseldorf i 1976. I 1981 avrundet han utdannelsen som organist og kantor summa cum laude, og arbeidet et år som organist i Neanderkirche i Düsseldorf før han flyttet hjem til Island og Reykjavik igjen. I Reykjavik begynte han arbeidet som organist og kantor i 1982. Der er han fremdeles. I 2004 ble han tildelt ridderkorset i Den islandske falkeordenen. Áskelsson var kirkemusikalsk leder for den islandske statskirke i årene 2005 til 2011.

  • Jakob Tryggvason: «Vertu, Guð Faðir, Faðir Minn» med Hallgrimskirkjas motettkor, dirigert av Hörður Áskelsson.

Fra ganske moderne musikk skal vi tilbake til en komponist vi hørte en korkomposisjon av sist uke, nemlig den engelske komponisten William Byrd. Sist uke var det «Teach me, O Lord» som vi fikk høre, men i kveld er det en komposisjon for orgel. Byrd ble født rundt 1540 og døde i 1623, og om utdannelsen hans er ikke mye kjent, men en referanse i forordet til hans og Thomas Tallis' Cantiones sacrae antyder at han kan ha vært en elev av Tallis. I 1563 ble han ansatt som organist og korleder ved katedralen i Lincoln, og han etterfulgte Robert Parsons som Gentleman ved det kongelige kapell i 1572.

Vi blir i katedralen i Lincoln. Det er en annen korleder og organist ved katedralen i Lincoln som skal spille hans «Miserere», nemlig Colin Walsh. Blant Walsh' lærere er Simon Preston og Nicholas Danby, og han har også studert med Jean Langlais ved St Clotilde i tre år. Disse studiene inspirerte ham til å spesialisere seg i fransk symfonisk og moderne musikk, og da spesielt Cesar Franck, Louis Vierne og Jean Langlais. I sitt arbeid har Walsh gjerne vært tilknyttet arbeid med kor, men siden 2003 har han vært ansatt som Organist Laureate ved katedralen i Lincoln, og der han spesielt tar seg av Father Willis-orgelet fra 1885. Det finnes også norske tolkere av Byrds musikk, en av dem er Nikolai Endresen Dahl, og ham kan folk her i Agder og kanskje også Telemark, få høre kommende fredag i Fjære kirke. Da har han konsert der med Byrdesanger.

  • William Byrd: «Miserere» spilt av Colin Walsh på Father Willis-orgelet i katedralen i Lincoln.

Så skal vi reise fra nordlig Europa til sør-Europa. Den italienske komponisten og organisten Giovanni Maria Trabaci ble født i Montepeloso nær Matera i sør-Italia rundt 1575, og han døde i 1647. Trabaci komponerte trolig mer enn de rundt 300 verkene som nå er kjent, og hans musikk for tangentinstrument regnes som spesielt viktig. Før han ble ansatt som tenor ved Santissima Annunziata Maggiore i Napoli i 1594 er ingenting kjent om hans liv. Det er tydelig at han må ha vært kjent som organist og orgelekspert for han ble invitert til å prøve ut orgelet i Oratorio dei Filippini i 1597. Trabaci var organist der en periode, og fra 1601 ble han organist for de spanske visekongene i det kongelige kapell i Napoli. Han etterfulgte Giovanni de Macque som maestro di cappella i 1614. Hans musikk for tangentinstrument skal ha hatt innflytelse på senere komponister som for eksempel Girolamo Frescobaldi, mens motettene hans kan ha vært inspirasjonskilde for Carlo Gesualdos Sacrae cantiones fra 1603.

Den som skal spille er cembalisten, organisten og dirigenten Francesco Cera fra Bologna i Italia. Han studerte med Ferdinando Tagliavini og Gustav Leonhardt ved Konservatoriet i Amsterdam i 1989 til 91, og har spesialisert seg på italiensk barokkmusikk for disse instrumentene, det vil si cembalo og orgel, og regnes som en av Italias ledende innen tidligmusikk. Han underviser i cembalo ved Conservatorio E.R. Duni i Matera i Italia, og har avholdt flere mesterklasser både i Europa og USA. Han skal i disse dager avholde en i Fjære kirke i Grimstad. Den avsluttes med konsert søndag.

Innspillingen er gjort i Santa Maria Assuntakirken i Fagagna, på et orgel bygget av Francesco Comelli fra 1788. Stykket heter «Bergamasca da Fiori musicali»

  • Giovanni Maria Trabaci: «Bergamasca da Fiori musicali» spilt av Francesco Cera på Comelli-orgelet i Santa Maria Assunta-kirken i Fagagna i Friuli

Så er tiden for det siste stykket kommet, enda en gang komponert av en italiener, en komponist, organist og fiolinist fra barokken – nemlig Tarquinio Merula. Han ble født i Busseto i Parma i 1595 og døde i 1665. Han var en av de mest progressive komponistene i Italia på sin tid, spesielt når det gjaldt å benytte seg av nyutviklede teknikker for kirkemusikk. Utdannelsen hans begynte trolig i Cremona der hans første kjente ansettelse som organist var. Han flyttet Lombardia og Santa Maria Incoronata i Lodi der han arbeidet som organist fra 1616, og i 1621 reiste han til Warszawa for å arbeide som organist ved Sigismund III Vasas hoff. Fem år senere returnerte han til Cremona, og ble i 1627 maestro di cappella ved katedralen der. Etter dette hadde han flere ansettelser på ulike steder, men i 1646 vendte han tilbake til Cremona for godt og en stilling som maestro di cappella ved Laudi della Madonna til han døde i 1665.

Stykket han har komponert er «Capriccio», og igjen får vi høre Francesco Cera spille. Denne gang spiller han på orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna, og det ble bygget av Carlo Traeri i 1675.

Carlo Traeri var forøvrig stamfar for et familie av orgelbyggere fra Brescia som arbeidet hovedsakelig i Emilia i det 17. og 18. århundre. Han var en av familien Antegnatis elever og flyttet senere til Bologna der han rundt 1655 startet som orgelbygger for seg selv. Blant de viktigste orglene er det i sognekirken i Quinzano d'Oglio fra 1667, det til Accademia Filarmonica di Bologna, og det i Santi Gregorio e Sirokirken i Bologna. Arven hans ble båret videre av sønnene Giovanni Francesco og Giovanni Domenico, og hans barnebarn Ugo Annibale, Giuseppe og Agostino.

Da kommer kvelden i Postludium til sin ende med Tarquinio Merulas «Capriccio» spilt av Francesco Cera.

  • Tarquinio Merula: «Capriccio» spilt av Francesco Cera på Traeri-orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna.

Spilleliste[rediger]

  • Jehan Alain (1911–1940): Les Fêtes De l'Année Israelite (AWV 85) spilt av Jehan Alain på orgelet i Temple de la rue Notre-Dame-de-Nazareth, Paris. Fra albumet Jehan Alain Vol. II: Das Orgelwerk / L'Oeuvre d'Orgue / The Organ Works (1990).
  • Jakob Tryggvason (1907–1999): «Vertu, Guð Faðir, Faðir Minn» med Hallgrimskirkja Motet Choir, dirigert av Hörður Áskelsson. På albumet Ljósið þitt lýsi mér (2008).
  • William Byrd (1539/40–1623): «Miserere» spilt av Colin Walsh på det store orgelet i katedralen i Lincoln. På albumet The grand organ of Lincoln Cathedral (2009).
  • Giovanni Maria Trabaci (ca 1575–1647): «Bergamasca da Fiori musicali» spilt av Francesco Cera på et historisk orgel i Friuli. På albumet Historical Organs Of Friuli: Fagagna, Madrisio, Villalta, Ciconicco (2011).
  • Tarquinio Merula (1595-1665): «Capriccio» spilt av Francesco Cera på Traeri-orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna. På albumet Merula: Complete works for organ (2013).

Kilder[rediger]

Alain, Jehan (1911–1940) – Les Fêtes De l'Année Israelite (AWV 85).
Tryggvason, Jakob (1907–1999) – «Vertu, Guð Faðir, Faðir Minn»
Byrd, William (1540(?)-1623) – «Miserere».
Trabaci, Giovanni Maria (ca 1575–1647) – «Bergamasca da Fiori musicali».
Merula, Tarquinio (1595-1665) – «Capriccio».