Musikk av Händel, Bach og Krebs

Postludium med Händel, Bach og Krebs var kveldens Postludium i tirsdagssendingen i Valle Radio 17. august 2021. Siri Johannessen hadde hentet frem musikken, og slik ble den presentert:

Velkommen til Postludium med Händel, Bach og Krebs. Tre tyske komponister, fra barokk til klassisisme. Kveldens første verk er en duett for to stemmer og basso continuo som ble komponert av Georg Friderich Händel i 1741. Händel ble født i Halle, i hertugdømmet Magdeburg i 1685 og døde i London i 1759, etter å ha arbeidet som komponist både i Hamburg og Italia. Han kom til England i 1712, og ble etter hvert engelsk statsborger. Da han døde var han nesten blind, og begravelsen i Westminster Abbey ble betalt av staten. Musikologen Winton Dean skrev i Händel and the Opera Seria i 1969 at «Händel var ikke bare en stor komponist; han var et førsterangs dramatisk geni».

Quel fior che all'alba ride er datert London, 1. juli 1741 og i Händels Werks-Verzeichnis har det nummer 192. Det består av tre satser: «Allegro», «Grave» og «Moderato», og i den tredje brukes temaet fra en sang komponert 1738–40 med samme navn (HWV 154). Senere brukte han tematiske ideer fra to av disse satsene i Messias.

Denne gang blir det ikke to sangere, men to trompetister som skal spille sammmen med organisten, Dr. Barbara Harbach, professor Emerita fra Universitetet i Missouri-St. Louis. Hun studerte musikk, cembalo og orgel ved Penn State, og senere ved Yale. Doktorgraden i komposisjon tok hun ved Eastman School of Music i Rochester, New York. Hun studerte også med Helmut Walcha på musikkhøyskolen i Frankfurt, og har fortalt at det var vanskelig å arbeide med ham siden "han mente at kvinner ikke hørte hjemme på orgelkrakken".

Med seg har hun trompetistene Barbara Butler og Charles Geyer. Ekteparet er begge førstetrompetister i Music of the Baroque-ensemblet i Chicago. Barbara Butler er professor i trompet og leder for Artist Diploma Program ved Rice University’s Shepherd School of Music i Houston, Texas. Hun har tidligere vært professor i trompet ved Northwestern University og Eastman School of Music. Geyer har også vært professor i trompet ved Eastman School of Music, og er nå professor i trompet ved Northwestern University og Shepherd School of Music ved Rice University.

G.F. Händel – Quel fior ch' all' alba ride (HWV 192)

I. «Allegro», II. «Grave» og III. «Moderato»

Fra Händel skal vi til Johann Sebastian Bach som ble født samme år som Händel, men døde allerede i 1750, og hans konsert nr. 5 i d-moll, BWV596. Det er et orgelarrangement av Vivaldis d-mollkonsert som i hans verksliste har nummer RV565, i samlingen l'Estro armonico som ble utgitt av Estienne Roger i Amsterdam i 1711. Vivaldi skrev sin konsert for to fioliner og orkester, med fiolinene i hovedrollen. Dette er en uvanlig komposisjon eller bearbeidelse fra Bachs hånd, og frem til 1911 ble det ansett som en av Wilhelm Friedemann Bachs komposisjoner.

Vivaldis musikk var populær i Europa, og i sin tid ved hoffet i Weimar arrangerte Bach flere italienske konserter for orgel og cembalo. Blant disse var seks av Vivaldis konserter. Jeg skal ikke påstå at den registreringen som Simon Preston bruker er identisk med den som Bach selv skrev ned, men dette er en av de verkene der han tydelig viser hva han mente. Verket beskrives som et med en spent åpning, en bittersøt og melodisk annen sats og en spennende siste sats.

Den som spiller verket er som sagt den engelske organisten, dirigenten og komponisten Simon Preston. Han ble født i Bournemouth i 1938, og studerte blant annet med C.H. Trevor ved Royal Academy of Music, var orgelstipendiat ved King's College i nesten fem år mens han fortsatte studiene med Trevor, og samtidig arbeidet han med Sir David Willcocks som var Director of Music. I 1962-65 var han underorganist ved Westminister Abbey, og samtidig slapp han flere innspillinger. Etter 1965 opptrådte han i Europa og nord-Amerika, frem til han i 1970 ble ansatt som organist og Tutor in Music ved Christ Church i Oxford. Han flyttet videre til Westminster Abbey i 1981, og der arbeidet han som organist og korleder. Preston er rost for sitt arbeid med korene i Christ Church i Oxford og Westminster Abbey, og i 2009 ble han forfremmet til Commander of the Order of the British Empire (CBE). Orgelet han spiller på befinner seg i Marienkirche i Lübeck, og har to navn: Führerorgelet, etter orgelbyggeren, og Totentanzorgel – dødsdansorgelet. Det er et nybygg fra 1985-86 av Alfred Führer i Wilhelmshaven. Dette orgelet egner seg meget godt for komposisjoner fra 1600- og 1700-tallet, og det sies at det passer spesielt godt for Bachs verk. Orgelet har hauptwerk, ryggpositiv, brystverk, oververk og pedal, mer enn 56 registre og 4479 piper.

Simon Preston spiller Bachs konsert nummer 5 i d-moll på orgelet i Marienkirche i Lübeck.

J.S. Bach – Concerto no. 5 in d-moll (BWV596), et arrangement for orgel av Vivaldis d-mollkonsert (RV565).

Til slutt to stykker av en av Bachs elever, Johann Ludwig Krebs som ble født i Buttelstädt i 1713 og døde i Altenburg i 1780, begge ligger i Thüringen. Hans karriere gikk fra slutten av barokken og inn i klassisismen noe som betød en drastisk stilforandring, og dette kan nok ha vært utfordrende. Krebs' far, Johann Tobias, var organist og hadde selv studert med Johann Sebastian Bach. Han lærte sin sønn orgelspill, harmonilære, teori og kontrapunkt. Deretter ble Johann Ludvig elev ved Thomasschule i Leipzig fra 1726 til 1735. Der var Johann Sebastian kantor, og i tillegg underviste han Krebs privat i tangentinstrument. I et vitnesbyrd fra 1735 skrev Bach at Krebs ikke bare var en god musiker på tangentinstrument, fiolin og lutt, men også en god komponist.

Det er to av hans fantasier i C-dur som får avslutte kveldens Postludium. De har numrene 601 og 600. 601 er skrevet for orgel og fløyte, og 600 for orgel og trompet. Organist Catherine Todorovski ble født i Toulouse og studerte ved konservatoriene i Toulouse og Paris, master i cembalo og orgel ved Laval universitet i Quebec, og en doktorgrad i cembalo ved universitetet i Montréal. Blant hennes læremestere finner vi Kenneth Gilbert i Frankrike og Scott Ross i Québec i cembalo, Antoine Bouchard i Québec, Gustav Leonhardt og Luigi Ferdinando Tagliavini i orgel. Todorovski har vært professor i musikk ved Montréal Conservatory of Music siden 1994, og underviser i cembalo og orgel ved Universitetet i Montréal.

Hun spiller på Grenzing-orgelet som befinner seg i St-Cyprien-en-Perigord-klosteret litt nord for Toulouse. I 1980 tok organisten André Isoir initiativet til å rekonstruere orgelet, og i 1981-82 bygget orgelbyggeren Gerhard Grenzing fra El Papiol ved Barcelona et nytt orgel med tre manualer og pedal som ble satt opp bak den historiske fasaden. Oboisten vi får høre spille sammen med henne i kveld er Philippe Pélissier, og med det takker jeg for meg og sier velkommen tilbake i neste postludium.

J.L. Krebs – Fantasi nr. 2 i C-dur (Krebs-VW 601),

J.L. Krebs – Fantasi nr. 1 i C-dur (Krebs-VW 600).

Spilleliste

• G.F. Händel: Quel fior ch' all' alba ride (HWV 192): I. «Allegro», II. «Grave» og III. «Moderato» med organist Barbara Harbach og trompetistene Barbara Butler & Charles Geyer. Fra albumet Bach and Handel: Music for Two Trumpets and Organ (2014).
• J.S. Bach: Concerto no. 5 in d-moll, BWV596, etter Vivaldi (RV565). Spilt av organist Simon Preston på Führer-orgelet i Marienkirche i Lübeck. Fra albumet Organ Concertos BWV 592-596 (1988).
• Krebs: Fantasi nr. 2 i C-dur, for orgel og obo. Spilt av organist Catherine Todorovski og oboist Philippe Pélissier. Fra albumet Kauffmann & Krebs: Oboe & organ (2006).
• J.L. Krebs: Fantasi nr. 1 i C-dur, for orgel og alt-obo. Spilt av organist Catherine Todorovski og oboist Philippe Pélissier. Fra albumet Kauffmann & Krebs: Oboe & organ (2006).