Mozart for to- og firhendig orgel

Fra Setesdalswiki
Share/Save/Bookmark
Hopp til: navigasjon, søk

Mozart for to- og firhendig orgel var tema for Postludium under tirsdagssendingen 28. mai 2019, og det presenterte Siri Johannessen slik:

I kveldens Postludium har jeg lyst til å reise tilbake i tid, både til romantikken og til 1980-årene. I 1980-årene så var stedet jeg befant meg på et rom høyt oppe under takskjegget til hovedbiblioteket i Fredrikstad og musikkavdelingen som befant seg der, med LP-er og kassetter. Det var der jeg møtte klassisk musikk på LP-plater som en ansatt måtte sette på for meg. Der var det enkle lenestoler med gode hodetelefoner og kort vei fra knøttsmå studierom med takvinduer. Akkurat hvordan og hvorfor jeg fikk en LP med Nannerls brors Jupitersymfoni i hendene vet jeg ikke, men den musikken tok meg med på mange reiser. Først nå, mellom tre og fire dekader senere, oppdaget jeg at Wolfgang Amadeus Mozarts musikk også er transkribert for orgel – firhendig til og med. Det ble for meg et gledelig gjenhør med hans musikk. Jeg er fristet til å prøve å beskrive den med ord, men det er nok klokest å la det være. Noe jeg kan gjøre, er å be dere lene dere tilbake og lytte til musikken og fange bildene han maler gjennom tolkningen til organistene Olivier Vernet og Cédric Meckler. De to første stykkene spilles av Olivier Vernet alene, mens de tre siste spilles av begge.

Albumet er spilt inn i Saint-Louis-en-l’ile-kirken i Paris som stod ferdig i 1726. Orgelet er av nyere dato, det ble bygget i 2004-5 av Bernard Aubertin og er basert på orgler bygget av Zacharias Hildenbrandt fra Tyskland. Han skal ha vært J.S. Bachs foretrukne orgelbygger.

Olivier Vernet er en orgelsolist og konsertorganist som ble født i Vichy i Frankrike. Han studerte orgel med Gaston Litaize ved det franske nasjonale regionale konservatoriet i St. Maur des Fossés, med Marie-Claire Alain ved det franske nasjonale regionale konservatoriet i Rueil Malmaison og med Michel Chapuis ved konservatoriet i Paris. Han har vunnet flere priser i studietiden, og har etter den blitt tildelt flere æresbevisninger. Vernet ble i 2005 valgt til titulærorganist i katedralen i Monaco i konkurranse med flere andre. Han underviser ved Académie de Musique Prince Rainier III i Monaco og ved Conservatoire National à Rayonnement Régional de Musique i Nice. Han er kunstnerisk leder for den internasjonale orgelfestivalen i Monaco og orgelfestivalen i Mougins.

Da han ønsket å utforske det å spille firhendig ble duoen Vernet-Meckler dannet. Cédric Meckler er i motsetning til Olivier Vernet ikke utdannet musiker, det er ikke hans hovedvirksomhet. Han har to doktorgrader innen medisin og nevrovitenskap og har tjenestegjort som oberst ved Institut de Recherche Biomédicale des Armées. Han har arbeidet som forsker, og arbeider nå med scenekunstneres mentale helse. Meckler begynte tidlig å spille firhendig piano, noe som etter hvert ble en lidenskap. Sammen spilte Meckler og Vernet inn albumet Mozart: L'oeuvre pour orgue i 2006. Det albumet ble rost av flere kritikere og dessuten fikk det en Choc du Monde de la Musique.

Østerrikeren Wolfgang Amadeus Mozart ble født i Salzburg 27. januar 1756 og døde i Wien 5. desember 1791, og gikk sammen med søsteren i lære hos far Leopold som var komponist og musiker, og Wolfgang begynte i ganske tidlig alder. I løpet av sine 35 år skrev han mer enn 600 verker. Det første stykket er fra det som kan kalles hans læretid er to små fuger (versettes) på tilsammen litt over ett minutt som Mozart skrev for tangentinstrument i 1772-73, mens han oppholdt seg i Østerrike. Olivier Vernet spiller

to små fuger (versettes), K.154a.

Jeg sa at det ville bli fem verker, det blir nok bare fire – jeg telte de to små fugene som to og ikke en. Olivier Vernet skal få spille det neste stykket for oss også. Det er overtyren til en suite i C-dur. Den er delt i intrada og fuge og har köchel nummer 399 eller 385i, og ble opprinnelig skrevet for piano i 1782. Det året giftet han seg med Constanze Weber og forsøkte å leve uten fast stilling hos fyrste eller kirke. Det gjorde han ved å ha elever og avholde konserter. Etter hvert ble han Wiens mest feirede pianist.

«Overtyre (intrada og fuge)» fra Suite i C-dur, K.399/385i.

Det var «Overtyre (intrada og fuge)» fra Suite i C-dur, nå kommer Andante med variasjoner i G-dur, også kalt fem variasjoner i G-dur. Det er det første firehendige verket i kveld, og det lengste. Verket som har nummer 501 på verkslisten ble skrevet i 1786, og varer i nesten ni minutter. Det er delt i seks deler, først andanten og deretter variasjonene. Trolig skrev han dette i Wien, og det var rundt denne tiden at hans popularitet langsomt begynte å avta.

Andante med variasjoner, K. 501.

Det var da Andante med variasjoner, K. 501. Med det neste stykket takker jeg for i kveld, det er enda en andante i F-dur, og den ble skrevet i Wien det siste året han levde, 1791. Den har nummer 616 på verkslisten, og heter Andante i F-dur für eine kleine Orgelwalze. Igjen spiller både Vernet og Meckler:

Andante i F-dur für eine kleine Orgelwalze, K. 616.

Spilleliste[rediger]

  • Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) fra albumet Mozart: L'oeuvre pour orgue (2006):
    • To små fuger (versettes), K.154a.
    • «Overtyre (intrada og fuge)» fra Suite i C-dur, K.399/385i.
    • Andante med variasjoner, del 1-6, K. 501.
    • Andante i F-dur für eine kleine Orgelwalze, K. 616.

Kilder[rediger]