Monrad Norderval
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Monrad Norderval | ||
|---|---|---|
| Født: | 28. januar 1902 | |
| Død: | 24. desember 1976 (74 år) | |
Monrad Oskar Norderval (født 28. januar 1902 i Steinvågen i Ålesund, død 24. desember 1976) var biskop i Nord-Hålogaland bispedømme fra 1961 til 1972. Da han i studietiden var på selfangst, ble han kalt for ishavspresten.
Norderval studerte teologi på Universitetet i Oslo og tok eksamen i 1928 og praktikum i 1929. I 1930 tok han eksamen i samisk. Han ble ordinert av biskop Eivind Berggrav i Tromsø domkirke 27. juni 1929 av biskop Eivind Berggrav.
Sin prestetjeneste hadde han først som hjelpeprest i Skjervøy, deretter kom han til Tana og var der til 1935. Han var sokneprest i Ørsta fra 1935 til 1948 og var så i Ålesund fra til han ble biskop i 1961.
Bibliografi
- Himmel og hav (1948), dikt
- Fangstmenn på de to hav (1957)
- Mannen og båten (1958)
- På bølge 2,4 (1959)
- Guds flammekastere (1961)
- Slegge og ambolt (1962)
- Den veldige veien (1964)
- Sangen i Eliat (1967)
- Fyret og seileren (1967)
- Det gode tilbudet (1971)
- Av sjømannsblod (1972)
- I det hyggelige hjørne (1973)
- Kommandobru eller prestesliperi (1974)
- Vulkansk jord (1976)
Heder
- Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden 1960
- Språklig samlings litteraturpris 1973