Matthew Martin og Walker-Downes-orgelet i London Oratory
Postludium Matthew Martin og Walker-Downes-orgelet i London Oratory var en del av tirsdagssendingen 27. april 2021. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
Velkommen til Postludium i kveld 27. april 2021, i kveld har jeg valgt meg et orgel som en og samme organist skal spille to ulike verk på. De er begge fra barokken, og orgelet er London Oratorys Walker-Downesorgel som ble bygget i 1954.
Organisten heter Matthew Martin. Han studerte ved Magdalen College i Oxford og senere ved the Royal Academy of Music i London. Ved den siste institusjonen mottok han alle de store orgelutmerkelsene inkludert akademiets Première Prix in performance. Martin har også studert orgel med Marie-Claire Alain fra 2001-2004, og i 2005 ble han valgt inn som en associate i Royal Academy of Music. Han har vært assisterende musikalsk leder ved Westminsterkatedralen fra 2004 til 2010, og deretter organist ved London Oratory fra 2011 til 2015. Martin underviser i komposisjon og improvisasjon ved New College og Magdalen College i Oxford, i tillegg til at han jevnlig gir mesterklasser i improvisasjon for Betts Association. Siden 2001 har han også vært en del av den årlige Edington festival of music within the liturgy. I den festivalen leder han The Nave choir, og fra 2000 til 2002 var han musikalsk leder ved University Church i Oxford. Martin gir også solokonserter, og det har han gjort både i Storbritannia, blant annet under festivalene i Cheltenham, Spitalfields og South Bank, men har også opptrådt i Miami og Uppsala.
Orgelet han skal spille på ble designet av Ralph Downes, som var organist i London Oratofy fra 1936 til 1977. Han var på den tiden en av de mest innflytelsesrike orgeldesignerne i Storbritannia, og stod blant annet for orglene i Royal Festival Hall, St. Albans Abbey og Glouchesterkatedralen. Orgelet ble bygget av J.W. Walker & Sons, og ferdigstilt i 1954. Dette orgelet skal være et av de viktigste i tiden etter annen verdenskrig. Det ble fullstendig restaurert og ettersett i 2004-2005, med spesielt fokus på å bevare den opprinnelige tonale designen. Spesifikasjonen ligger fullt i Cambridge Companion to the organ som ble utgitt i 1998, og sies der å være forbildet for moderne engelsk orgeldesign. Stephen Bicknell beskrev det i et tidsskrift i 1997 som et instrument som ikke har noen ved siden av seg når det gjelder den tonale kvaliteten. Det kan være det beste av alle orgler som er designet av Ralph Downes.
Den første av de to komponistene vi skal få høre i kveld er Dietrich Buxtehude som ble født i 1637 og døde i 1707. Han ble født i Danmark, men ble senere naturalisert som tysk, og bodde mesteparten av livet i Lübeck. Han skrev blant annet to magnificat, og det er et av disse som vi skal få høre i kveld. Det er hans Magnificat, primi toni, BuxWV 203.
- Dietrich Buxtehude – Magnificat, primi toni, BuxWV 203.
Vi forblir i barokken. Nicolas de Grigny ble født i 1672, noen år etter at Buxtehude ble født, og døde i 1703, altså fire år før Buxtehude døde. Dermed kan vi si at vi holder oss godt innenfor barokken i kveld. De Grigny var en fransk komponist og organist som døde ung og etterlot seg bare en enkelt samling av orgelmusikk i tillegg til en overture han skrev for cembalo. Han ble født i Reims, i en musikalsk familie eller kanskje heller en familie av musikere. Far, bestefar og onkel var alle organister, henholdsvis ved katedralen i Reims, St. Pierre-basilikaen og St. Hilaire. Så tre ulike kirker i tre ledd før ham. Det er lite kjent om livet hans, fra 1693 til 1695 arbeidet han som organist i klosterkirken til St. Denis i Paris. Samtidig studerte han med Nicholas Lebègue som var en av tidens mest berømte komponister for tangentinstrumenter. Sent i 1697 ble han utnevnt til titulærorganist i Notre-Dame du Reims, katedralen der franske konger ble kronet. I 1699 ble hans Premiere Livre d'Orgue utgitt i Paris. Han døde i 1703, og da hadde han akkurat takket ja til en stilling ved Saint Symphorien, som er en menighetskirke i Reims. Takket være hans enke ble samlingen utgitt på nytt i 1711. Samlingen ble kopiert av J.S. Bach i 1713, og senere av Johann Gottfried Walther og den var også kjent i utlandet. Det er hymne nummer to i fra denne samlingen som vi skal få høre nå. Den heter Pange lingua, og er en del av den katolske messen. Den består av tre deler, den første er «Pange lingua en taille à 4 (plein jeu)», del to er «Fugue à 5» og den tredje delen er «Récit du chant de l’hymne précédent». Det er fire sangere som deltar i disse tre delene, Simon Biazeck, James Butler, Nicholas Keay og Greg Skidmore:
- Nicolas de Grigny – Pange lingua, Hymne II.
Spilleliste
All musikk kom fra albumet Great European Organs No.86 The Walker Organ of The London Oratory (2015):
- Dietrich Buxtehude (1637–1707): Magnificat, primi toni BuxWV 203,
- Nicolas de Grigny (1672–1703): Pange lingua, Hymne II, sangere Simon Biazeck, James Butler, Nicholas Keay og Greg Skidmore:
- Første sats: «Pange lingua en taille à 4»,
- Andre sats: «Fugue à 5»,
- Tredje sats: «Récit du chant de l’hymne précédent».