Gamle svenske orgler
Gamle svenske orgler var Postludium i tirsdagssendingen 24. september 2024. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
Velkommen til et Postludium med fire gamle, svenske orgler bygget i tiden 1730 til 1850 og tre svenske organister.
Den første organisten er Hans Fagius, han ble født i Norrköping i 1951. Han studerte ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, og der hadde han Nils Eriksson og Bengt Berg som lærere. Med Alf Linder som lærer tok han diplom som soloorganist i 1974. Fagius har også studert med Maurice Durufle og Francis Chapelet i Paris. Han var i flere år lærer ved musikkhøyskolene i Stockholm og Göteborg, og fra 1989 til 2020 professor ved det kongelige danske musikakademi i København. I 1998 ble han valgt inn i det kongelige svenske musikkakademiet.
Fagius skal spille på et orgel fra 1839 i Nysätra kyrka. Det ble bygget av Pehr Olof Gullbergson. Han hadde et stående ferdig i verkstedet da menigheten kom for å bestille et. Det ble prøvet og undersøkt, og kjøpt av kirken. Sommeren 1839 ble det montert, og det hadde da ni stemmer – av disse bestod fem hovedsakelig av gamle pipedeler fra 1700-tallet. Dette er det mest klassiske av hans orgler, og på Lagunda församlings nettside beskrives orgelet slik, unnskyld min svensk forøvrig...:
- Nysätra orgel är mycket intressant genom sitt i församlingen unik ”melodiverk”. När det kopplas in förstärks den högsta spelade tonen, vilket underlättar för församlingen att följa en psalmmelodi.
- Trots att orgeln bara har en manual kan den ovanliga stämman Vox virginea användas som solostämma tillsammans med flöjtstämman i basregionen. Bihangspedalen klingar i sitt fulla omfång på 1,5 oktav.
Orgelet ble restaurert av Bröderna Moberg fra Sandviken i 1973, men ellers er det som det var i 1839. Det har ni stemmer, en manual og løs pedal, og får luft via en manuell belg.
Orgelbygger Pehr Olof Gullbergson levde fra 1780 til 1864. Han kom fra Lillkyrka sogn ved Enköping og utdannet seg til statstjenestemann, han var en slags sorenskriver med ansvar for handel og vandel i 12 sogn. 52 år gammel forlot han denne karrieren og leverte et forslag til orgelet vi får høre til slutt i programmet. Trolig hadde han lært seg orgelbygging ved å studere andre orgler i området, i tillegg til at han hadde kontakt med orgelbyggeren Gustaf Andersson fra Stockholm. Gullbergson kom til å bli en av de mest brukte orgelbyggerne i bispedømmet med sine totalt 24 orgler. Elleve av dem eksisterte fremdeles da LPen kom ut i 1982.
Verket «Fuge i D-dur» fra 6 fugues pour les orgues ou le clavecin er komponert av Hinrich Philip Johnsen som var organist og cembalist. Han ble trolig født i Tyskland i 1716 eller '17 og døde i Stockholm i 1779. Det antas at han var ansatt ved hoffet i Holstein-Gottorp fra 1735, og reiste med hofforkesteret til Sverige da prins Adolf Fredrik ble innkalt som kronprins i 1743. Fra 1763 var han hofforganist. Johnsen var blant stifterne av Kungliga Svenska Musikkhögskolan i 1771, og underviste dessuten i musikkteori ved akademiets skole. Blant hans komposisjoner var vokalmusikk, tre symfonier, fire konserter, kammermusikk og seks fuger for tangentinstrument, men hans viktigste virke var som organist og lærer.
- Og nå spiller altså Hans Fagius Henrik Philip Johnsens «Fuge i D-dur» på Gullbergson-orgelet fra 1839 i Nysätra kyrka
Vi skal videre til organisten og cembalisten Lena Jacobson, komponisten Domenico Zipoli, og kveldens eldste orgel som ble bygget av Johan Niclas Cahman. Det befinner seg i Drottningholms slottskirke.
Om organisten og cembalisten Lena Jacobson er dessverre ikke mye kjent. Hun ble født i 1948, og har i følge biografier på plateutgivelser kommet med et viktig bidrag til hvordan vi skal forstå utførelsen av tidlig tangentmusikk. Hun søkte en mer opprinnelig tilnærming til renessanse- og barokkmusikken på dens egne forutsetninger. En av de viktigste blant disse er musikkens retorikk, det vil si hvordan musikken med retoriske og deklamatoriske midler påvirker lytterne, slik det skal ha vært vanlig for eksempel på tiden da Frescobaldi, Buxtehude og Bach levde.
Jacobson skal spille et verk av komponisten, jesuitten og misjoneren Domenico Zipoli. Han ble født i Prato i Italia i 1688 og døde i Córdoba, i visekongedømmet Peru som nå er en del av Argentina, i 1726.
Han fikk sin utdannelse i Italia, han var blant annet elev av Giovani Maria Casini, Alessandro Scarlatti og Bernardo Pasquini. Rundt 1715 ble han utnevnt til organist i jesuittordenenens hovedkirke, Santissmo Nome di Gesu, i Roma. I 1716 reiste han til Sevilla i Spania der han ble novise hos jesuittene, og året etter reiste han og en gruppe på totalt 53 misjonærer til Buenos Aires. Zipoli var musikalsk leder i den lokale jesuittkirken, og han ble dessverre rammet av en smittsom sykdom og døde i kommuniteten i Córdoba i 1726. Komposisjonene hans fra tiden i Italia har alltid vært kjent, og det er en av disse vi får høre nå, men i 1972 ble noen av hans sør-amerikanske kompsisjoner oppdaget i Chiquitos i Bolivia.
Vi får høre et orgel fra 1730 som befinner seg i Drottningholms slottskirke. Bygger er Johan Niclas Cahman, nevø av orgelbyggeren Hans Henrich Cahman som trolig kom fra Holstein. Det antas at Johan Niclas ble født i Schleswig sent i 1670-årene. Om han fikk mer utdannelse enn i farens orgelbyggeri er usikkert.
Slottskapellet har hverken prekestol eller orgelgalleri. Det har to små balkonger på hver side av alteret og et orgelpositiv med seks stemmer ble plassert på en av disse. I 1852 fikk det en pedal med to stemmer i tillegg. Ved Magnussons orgelbyggeris restaurering i 1974 ble pedalen beholdt og koblet til manualen, mens øvrige endringer ble fjernet så orgelet ellers fremstod i sin opprinnelige form. Samtidig analyserte orgelbygger Herwin Troje de åpne pipene for å finne orgelets opprinnelige temperament. Hans konklusjon er at det er nær Werckmeister III. Orgelets tonalitet beskrives, i tekst tilknyttet dette opptaket, som at det har en kontrollert brillians som gir lytteren en følelse av hvordan klangen var i hoffene i barokken.
- og nå spiller Lena Jacobson satsene «Largo», «Allegro» og «Largo» fra Domenico Zipolis Sonate d'intavolatura, Book 1
Neste trio er organisten Oskar Rune Engsö, komponisten Christian Ritter og orgelbygger Sven Nordström.
Organisten og orgellæreren Oskar Rune Engsö ble født i Stockholm i 1918, og døde der i 1996. Han ble utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, med lærere som Nils Eriksson i orgel, og piano med Gottfrid Boon. Senere fortsatte han studiene med Flor Peeters i Belgia. I Stockholm studerte han også til kantor og musikklærer. Engsö var organist i S:t Johannes församling, Stockholms stift fra 1963, etter å ha vært organist i Vadstena i fem år.
Han skal spille et verk av den tyske organisten og komponisten Christian Ritter som tilhørte den nordtyske orgelskolen. Han ble født rundt 1647 og døde trolig etter 1725. Ritter kan ha vært elev av Christoph Bernhard i Dresden, og er kjent som komponist av protestantisk kirkemusikk. Blant verkene som fremdeles finnes er 22 motetter, en suite for tangentinstrument og en orgelsonatina vi straks skal få høre. Den beskrives forøvrig som en toccata-aktig komposisjon i stilen til den nord-tyske barokken.
Ritter arbeidet vekselvis i nord-Tyskland og Sverige. I Stockholm var han hofforganist en periode, fulgt av fem år i Dresden før han reiste tilbake til Stockholm som hoffmusiker, og ble der til minst 1699. I 1704 skal han ha bodd i Hamburg, og i 1717 beskrev han seg selv i et brev som «Emeritus, som hadde arbeidet ved de kongelige, valg- og fyrstelige domstoler i mer enn 30 år in re musica».
Orgelet befinner seg i Västra Eneby kyrka og det er bygget av Sven Nordström. Han ble født i Jönköpings län i 1801 og døde samme sted i 1887. Interessen for orgler kom tidlig, allerede som gutt skal han ha bygget et orgel av siv som fikk luft fra belgen i farens smie. 15 år gammel vervet han seg til militæret, men en sykdom stoppet den karrieren og interessen for orgler tok igjen over. Siden han ikke hadde råd til en læreplass, reiste han rundt i bispedømmet og lyttet til og laget detaljerte studier av instrumentene. Det første orgelet han bygget var lite, og ble solgt til en frimurerlosje i 1834. Etterhvert bygget han rundt førti orgler, og omtrent halvparten av disse er godt bevart og fremdeles i bruk. De bærer preg av innflytelse fra 17- og tidlig 1800-tallsorgler, og diapasonregistrene hans har blitt kjent for deres vakre tone, noe som oppnås ved at vindtrykket er høyere enn vanlig og skaleringen bredere enn vanlig. Han etterlot en stor «arbeidsbok» som viser hvordan han arbeidet.
Orgelet i Västra Eneby kyrka erstattet et som var for lite for kirkerommet. Det nye ble ferdigstilt i 1849 og hadde 15 registre fordelt på hoved- og oververk. Det har en manual og pedal, og er i det store og hele uforandret, men fikk noen mindre justeringer da Lund utførte vedlikehold i 1925. I 1974-'75 ble det restaurert av Bröderna Moberg fra Sandviken, og da ble skadde rørender reparert, kanaler og vindkasser fikk nytt lær for å hindre luftlekkasje og vindtrykket ble justert til opprinnelig nivå.
- Rune Engsö skal nå spille Christian Ritters Sonatina
Så er vi fremme ved kveldens siste stykke, og igjen får vi høre Hans Fagius spille, og igjen på et orgel bygget av Pehr Olof Gullbergson, vi får høre «Andante i Ass-dur» av Johann Nepomuk Hummel.
Orgelet befinner seg i Kungs-Husby kyrka, og det var Gullbergsons første orgel. Det ble bygget i 1833-'34, og erstattet et orgel fra 1600-tallet som stod på et galleri i koret. Ved inspeksjonen 23. februar 1834 uttalte organisten og lederen for det kongelige musikalske akademi, F.C. Lemming seg rosende. Han foreslo at bassen skulle forsterkes med en fagottstemme, noe som ble installert i 1859 – også den av Gullbergson. Den siste forandringen fant sted i 1898 da orgelet fikk en principal 8' bass i tre av orgelbygger og organist J. Eriksson. Senere har ingen forandringer funnet sted, om ikke en teller med den tekniske opprustningen av orgelet som orgelbyggerne Robert Gustafsson og Mads Kjersgaard foretok i 1979. På platecoveret beskrives orgelet som muligens det mest personlige av Gullbergs orgler, det har en frisk og klassisk klang og en monumentalitet som en ikke skulle forvente av et enmanuals firefotsverk.
Den østerrikske pianisten og komponisten Johann Nepomuk Hummel ble født i Bratislava i 1778 og døde i Weimar i 1837. Hummel var også en kjent klaverlærer, blant hans elever var Carl Czerny og Ferdinand von Hiller. Hans første lærer var Wolfgang Amadeus Mozart, og senere var han elev av Johann Georg Albrechtsberger, Joseph Haydn og Antonio Salieri. Hummels verk bærer preg av at han var Mozarts elev.
- Med Hans Fagius som spiller Johann Nepomuk Hummels «Andante i Ass-dur» på Gullbergson-orgelet fra 1833-'34 i Kungs-Husby kyrka
sier jeg takk for meg og ønsker veklommen tilbake neste tirsdag.
Spilleliste
Orgelmusikk fra albumet Gamla svenska orglar (CD 1996):
- Henrik Philip Johnsen (1717–1779): «Fuge i D-dur» fra 6 fugues pour les orgues ou le clavecin spilt av Hans Fagius på Gullbergson-orgelet fra 1839 i Nysätra kyrka
- Domenico Zipoli (1688–1726): Sonate d'intavolatura, Book 1, Largo, Allegro og Largo, spilt av Lena Jacobson på Cahman-orgelet fra 1730 i Drottningholms slottskirke
- Christian Ritter (ca 1647–ca 1725): Sonatina, spilt av Rune Engsö på Nordström-orgelet fra 1849 i Västra Eneby kyrka
- Johann Nepomuk Hummel (1778–1837): «Andante i Ass-dur» spilt av Hans Fagius på Gullbergson-orgelet fra 1833-'34 i Kungs-Husby kyrka