Postludium 23. august 2022
Postludium var en del av tirsdagssendingen 23. august 2022. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
Velkommen til enda et Postludium i Valle Radio. I kveld med et spenn fra 1533 til 1950 når det gjelder komponistenes fødselsår. Kvelden begynner i Italia, nærmere bestemt Venezia der Andrea Gabrieli eller Andrea di Cannaregio ble født omtrent 1533, og døde i 1585. Han er best kjent for sine madrigaler, storskala korverk og musikk for offentlige seremonier, men i kveld er det et relativt kort musikkstykke vi får høre, hans Canzon francese detta Je n'en dirai mot. Dere får unnskylde fransk og italiensk fra min side her.
Cembalisten, organisten og dirigenten Francesco Cera fra Bologna i Italia spiller. Hans spesialitet er italiensk barokkmusikk for disse instrumentene, og han studerte med Ferdinando Tagliavini og Gustav Leonhardt ved Konservatoriet i Amsterdam fra 1989 til '91. Cera regnes som en av Italias ledende innen tidligmusikk, og underviser i cembalo ved Conservatorio E.R. Duni i Matera i Italia. Han har dessuten avholdt flere mesterklasser både i Europa og USA, og nå er han aktuell i Grimstad cembalo & orgelakademi som avholdes i Fjære kirke fra 24. til 27. august. Hvis dere vil høre ham i konsert så må dere til Fjære kirke kommende fredag, 26. august kl. 20.
Han spiller på et orgelpositiv, et Organo Ottavino fra den napolitanske skole. Det befinner seg i refektoriet i fransiskaner-klosteret i Lustra Cilento. Det er datert til oktober 1772, ble restaurert i 2012, og har fremdeles de originale hånd-drevne belgene. Det har et manual og to fire-fots stemmer, noe som er uvanlig for orgelpositiv av denne størrelsen.
- Andrea Gabrielis «Canzon francese detta Je n'en dirai mot» spilt av Francesco Cera
Neste komponist er Marco Enrico Bossi fra Brescia som ble født i 1861 og døde i 1925. Bossi ble utdannet ved musikkskolen i Bologna og fortsatte ved Milano-konservatoriet der han studerte klaver med Francesco Sangalli, komposisjon med Amilcare Poncielli og orgel med Polibio Fumagalli. Han var direktør og organist i katedralen i Como i Lombardia fra 1881 og i 1890 ble han professor i orgelspill og harmonilære ved konservatoriet i Napoli. Senere var han også direktør for konservatoriene i Venezia, Bologna og til sist Roma. Takket være sine internasjonale orgelturneer kom han i kontakt med kollegaer som for eksempel César Franck, Marcel Dupré, Alexandre Guilmant og Karl Straube. Bossis verksliste med mer enn 150 numre omfatter verk for orkester, operaer, oratorier, korverk og kammermusikk i tillegg til klaver- og orgelmusikk. Men, det er hans orgelmusikk som er mest kjent nå.
Hans Scherzo i g-moll, op. 49, blir spilt av Ian Tracey på orgelet i Liverpool Cathedral. Tracey studerte orgel med Lewis Rust, og deretter med Noel Rawsthorne. Studier ved Trinity College i London endte i et Fellowship med påfølgende stipender, som ga ham muligheten til å studere med Andre Isoir og Jean Langlais i Paris, og direksjon med Vernon Handley. Da han ble ansatt som organist i Liverpool Cathedral i 1980, var han den yngste i den posisjonen i landet. Etter 27 år i tjeneste ble han utnevnt til titulærorganist der, en stilling som ble opprettet for ham, slik at han kunne egne seg mer til å spille, forelese, skrive og gjøre opptak. Tracey har hatt opptredener over store deler av verden.
Orgelet han skal spille på i Liverpool Cathedral er Storbritannias største pipeorgel. Det ble bygget av Henry Willis i årene 1923 til '26, og vigslet 18. oktober '26. Det har to konsoller, hver med fem manualer. Den opprinnelige konsollen befinner seg på et galleri under orgelhuset i det nordre koret, mens en flyttbar konsoll befinner seg nede i kirken. Utvidelsen ble gjort av David Wells Organ Builders, som ivaretar orgelet og er ansvarlige for stemmingen. I 1926 var det det største musikkinstrumentet som noen gang hadde blitt bygget, og det er fremdeles det største i Storbritannia.
- Marco Enrico Bossis Scherzo i g-moll, spilt av Ian Tracey på Willis-orgelet i Liverpool Cathedral
Fra Italia til Frankrike der komponisten og organisten Joseph Bonnet ble født i Bordeaux i 1888. Han døde i Quebeck i Canada i 1944. Hans første lærer var faren, som var organist i St. Eulalie. Da han var 14 ble han ansatt som organist, først i St. Nicholas og nesten direkte deretter også i St. Michael. Bonnet studerte med Alexandre Guilmant ved konservatoriet i Paris, og i 1906 ble han valgt til organist i St. Eustache i Paris. I 1911 etterfulgte han Guilmant som konsertorganist ved konservatoriet. Bonnet var aktiv som underviser på denne tiden, og blant hans studenter var den kanadiske organisten Henri Gagnon. Vi får straks høre Bonnets opus 1, Variations de concert.
Den som skal spille er David Briggs, en britisk organist og komponist født i 1962. Da han var 17 fikk han et Fellowship fra Royal College of Organists, og fra 1981 til '84 studerte han orgel ved King's College i Cambridge. I 1983 mottok han et stipend fra Countess of Munster Trust for å studere tolkning og improvisasjon med Jean Langlais i Paris. Briggs begynte sin organistkarriere som assisterende organist ved Hereford Cathedral, og ble i 1989 organist og korleder i katedralen i Truro og fra 1994 til 2002 hadde han samme posisjon i Gloucester-katedralen. Briggs ble deretter konsertorganist, og han regnes nå som en av de beste i improvisasjon. Videre komponerer han kor- og orgelmusikk og han har dessuten transkribert mange orkesterverk for orgel i tillegg til mange av Pierre Cochereaus innspilte improvisasjoner.
Orgelet vi skal få høre befinner seg i Gloucester Cathedral, det har fire manualer og pedal, og kan spilles både mot øst og vest fra sin plass i korskjermen. Orgelet ble bygget i 1666 av Thomas Harris, og ble i tidens løp utvidet og modifisert av de fleste notable orgelbyggerne i England. I 1888-'89 ble det gjenoppbygget av Henry Willis, og i 1920 gjorde Harrison & Harrison det samme. I 1971 fikk det et helt nytt design av Norman and Beard. Orgelet er nå midlertidig ute av bruk og et større vedlikehold som er planlagt for 2024 er også ved Nicholson & Co, som også utførte større vedlikehold i 1999 og 2010.
- Joseph Bonnets Variations de concert, op. 1, spilt av David Briggs på orgelet i Glouchester Cathedral.
Dere har nå hørt noen av orgelets alle ansikt, eller klanger. Det er et veldig rikt instrument som er fascinerende, og verket jeg skal avslutte kvelden med, det er komponert av kanadieren Denis Bédard og han kommer til å spille det selv. Han ble født i Quebec City i 1950, og studerte orgel, cembalo, kammermusikk, kontrapunkt og fuge ved Conservatoire de musique de Québec. Han fortsatte studiene i Paris og Montreal, i tillegg til i Amsterdam med Gustav Leonhardt. Fra 1981 til '89 var han professor ved Conservatoire de musique de Québec, og professor i orgel ved University of British Columbia i Vancouver fra 2001 til 2004. Han var organist ved St-Coeur-de-Marie i fødebyen i 19 år før han ble organist i St-Roch kirken i 1997. I årene 2001 til '21 var han organist og musikalsk leder i Holy Rosary Cathedral i Vancouver. Han har også avholdt en del konserter, fortrinnsvis i nord- og sør-Amerika. Han har komponert mer enn 170 verk, for orgel, orkester, kammermusikk og vokalt.
Han spiller sin Andantino på et av de store orgelene i Notre-Dame-basilikaen i Quebec. Hvilket av orglene vet jeg dessverre ikke. Den har tre Casavant-orgler, Opus 1217 fra 1927 på galleriet; Opus 1049 fra 1924 i koret og Opus 1250 fra 1924 i St. Louis' kapell.
Takk for i kveld.
- Denis Bédards «Andantino», spilt av komponisten på et orgel i Notre-Dame-basilikaen i Quebec.
Spilleliste
- Andrea Gabrieli (1533-1585): «Canzon francese detta Je n'en dirai mot», spilt av Francesco Cera på et orgelpositiv fra 1772. Fra albumet The organ at European courts (2916),
- Marco Enrico Bossi (1861-1925): Scherzo i g-moll, op. 49, spilt av Ian Tracey på orgelet i Liverpool Cathedral. Fra albumet Organ recital (1989),
- Joseph Bonnet (1884-1944): Variations de concert, op. 1, spilt av David Briggs på orgelet i Glouchester Cathedral. Fra albumet Organ kaleidoscope (2000),
- Denis Bédard (1950): «Andantino», spilt av komponisten på et orgel i Notre-Dame-basilikaen i Quebec. Fra albumet Denis Bedard: Organ works (2018).