Tilbake til Norge (postludium)

Tilbake til Norge var en del av programmet i tirsdagssendingen 26. august 2025. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

• Høyr Postludium her

Velkommen til feriens siste Postludium her i Valle Radio. Nå er det på tide å vende tilbake til Norge etter å ha besøkt blant annet Danmark, Canada, nord-Italia og Sverige i de siste seks programmene.

Først ut i kveld er Ludvig Mathias Lindemans barnebarn Signe Augusta, datter av Peter Brynie Lindeman og Anna Severine. Hun ble født i Østre Bærum i 1895, og døde i 1974. Orgel studerte hun med Karl Straube, organisten i Thomas-kirken i Leipzig, og komposisjon med Paul Graener. Signe Augusta debuterte både som organist og komponist i 1923 i Vår Frelsers kirke i Oslo.

Bjørn Andor Drage fra Saltdal i Nordland er organisten som skal spille. Han ble født i 1959 og debuterte i Oslo konserthus i 1984 etter studier ved Norges musikkhøgskole. Drage er professor ved Musikkonservatoriet i Tromsø og professor ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag på Nord universitet i Bodø. Han har tidligere vært domkantor i Bodø.

Innspillingen er gjort på det helakustiske, symfoniske Jørgensen-orgelet i Ålesund kirke. Det ble innviet i 1945 og var opprinnelig en gave fra ekteparet Aksel og Gunvor Holm. Den gang hadde det 60 stemmer, men i løpet av 2000-årene restaurerte og oppgraderte Stiftelsen Kjell Holm (sønn av Aksel og Gunvor) det i anledning kirkens 100-årsjubileum i 2009. Det har nå 87 stemmer, fem manualer og pedal og er dermed Norges nest største orgel. Det er bare hovedorgelet i Nidarosdomen som er større.

Vi får nå høre

Signe Augusta Lindemans «Søndagsfred (Gunnarskogs kirkeklokker høres i det fjerne)».

Vi får høre Bjørn Andor Drage spille en gang til, og igjen på Jørgensen-orgelet i Ålesund kirke. Denne gang et stykke av komponisten og organisten Christian Cappelen.

Han ble født på Bragernes i Drammen i 1845, og døde i Christiania i 1916. I 1860 til '63 studerte han ved musikkonservatoriet i Leipzig, og deretter arbeidet han først som organist i Strømsø kirke fra 1868, før han gikk over til Bragernes kirke. Fra 1887 til 1916 var han organist ved Vår Frelsers kirke i Oslo, som nå er kjent som Oslo Domkirke. Cappelen arbeidet også som lærer ved det praktisk-teologiske seminar fra 1890 til 1916. Han utga sanger, pianostykker, orgelpreludier og kantater, men er ser dessverre ikke ut til å være så kjent nå som han trolig var i sin samtid. Komposisjonene hans ansees å være i romantisk stil, og han skal ha latt seg påvirke av både Mendelssohn og Schumann.

Neste stykke fortsetter den fredelige stemningen fra Signe Augusta Lindemans «Søndagsfred», det er

Christian Cappelens Legende (Pastorale).

Komponisten og presten Jacob Hveding Sletten ble født i Høyland i 1872 og døde i Oslo i 1936. Han er lite kjent ved navn nå, selv om han for eksempel stod bak alle de 128 salmemelodiene og tolv «tonene til tekster med religiøs karakter utenom de autoriserte salmebøker» i Koralverk for det norske folk som ble utgitt tidlig i 1927. På Nasjonalbibliotekets bokhylle ligger en note for blandet kor på 40 sider, den er datert 5. november [19]23, og er en del av O.M. Sandviks samling av folkemusikknedtegnelser. I Lundes sang- og salmeleksikon er han kreditert for «Av berre det brød som gror på jord» (N558), «Kom, Heilag Ande, himmeltrøyst» (N225), «Sjå, han gjeng inn til syndig mann» (N341) og den vi straks får høre, «Dette er dagen som Herren har gjort» (N572). Sletten beskrives som meget allsidig mann med sterke sosiale interesser. Han var personellkapellan ved domkirkens menighet i Stavanger og stiftskapellan i Nidaros, før han ble prest i Vestnes i Romsdal fra 1909. Helsen gjorde at han søkte avskjed i 1914 og fra 1916 var han ungdomsprest i Oslo bispedømme frem til 1921 da han ble stiftskapellan i Larvik prosti.

Kantor i Bragernes, Jon Martin Høie, er den som skal spille. Han ble vigslet i 2020, etter fire år på kirkemusikkstudiet ved Norges musikkhøgskole med professor Terje Winge som lærer i orgel. Mens han arbeidet som kantor avsluttet han masterstudiet i solistisk orgelspill i 2022. Den musikalske løpebanen begynte som medlem av guttekoret i Bragernes kirke, og pianoundervisning fra åtteårsalderen av Kirsten Nilsen. Fra han var 12 år gammel fikk han jevnlig orgelundervisning av Anders Eidsten Dahl. Sin første gudstjeneste spilte han i Gullaug kirke i Lier 23.12.2013, og fire år senere ble han ansatt på deltid som organist i Sylling og Sjåstad kirker i Lier. Høie har studert med professorene Kåre Nordstoga og Matthias Neumann. I 2024 underviste han orgelelever fra seks til 19 år både i Tønsberg og i Drammen.

Han spiller nå

Jakob Hveding Slettens «Dette er dagen som Herren har gjort» fra 1923, på Jensen & Thomsen-orgelet i Lund kirke i Kristiansand.

Nå skal vi tilbake til familien Lindeman igjen. Ludvig Mathias hadde en sønn som het Kristian Theodor Madsen Lindeman. Han ble født i Oslo i 1870 og døde i Trondhjem i 1934.

Åtte år gammel begynte han å spille orgel, og i 1883 spilte han i Slottskapellet istedenfor broren Peter, og året etter vikarierte han ofte for faren i Vår Frelsers kirke. Han tok organisteksamen med utmerkelse ved musikkonservatioriet i Kristiania i 1888, og spilte samme sommer for J.P.E. Hartmann og G. Matthison-Hanson i Vor Frue kirke i København. Etter en konkurranse ble han i 1888 ansatt som organist i Jakobs kirke i Kristiania, mens han fremdeles studerte ved konservatoriet. Året etter studerte han komposisjon og kontrapunkt med hoffkapellmester Joseph Dente og piano med Brinck ved konservatoriet i Stockholm. Samtidig studerte han orgel privat med Wilhelm Heintze. I 1890 var Lindeman lærer ved musikkonservatoriet i Kristiania ved siden av at han studerte videre med komponistene Iver Holter og Johannes Haarklou. Tre år senere reiste han til Berlin, der han hovedsakelig studerte kirkemusikk med dirigenten for det kongelige domkor, komponisten Albert Becker.

1. juli 1894 overtok Kristian Lindeman som organist i Nidarosdomen etter onkelen Just R. Lindeman. I anledning av hans tredveårsjubileum som organist forteller en artikkel i Throndhjems Adresseavis at han hadde en «ganske stor virksomhet som komponist», med flere kantater og andre komposisjoner. Disse ser dessverre ut til å ha blitt glemt i årenes løp. Han beskrives også som en god improvisator, noe avisen sier at «det er jo en gudstjeneste for sig». Lindeman avholdt også både orgelaftener og nyttårskonserter som skal ha blitt en fast institusjon.

Den som skal spille hans Fuge i f-moll opus 1 er domorganisten i Molde, Magnus Moksnes Myhre. Han ble født i Trondhjem i 1982, og begynte å spille strykeinstrument da han var fem år, men skal allerede som tre-fire-åring ha ønsket å følge i far og morfars fotspor og utdanne seg til kantor. Myhre skiftet til orgel da han var 12, og den videre utdannelsen fikk han ved Heimdal videregående skole, før bachelor/kantor-utdannelse ved Musikkonservatoriet i Trondhjem fulgte. Der hadde han blant annet Harald Rise og Kåre Nordstoga som lærere. Myhre fortsatte med solistutdannelse i Sverige med Hans-Ola Ericsson. I den tiden fordypet han seg spesielt i musikk av Marcel Dupre. Orgelimprovisasjon var også viktig for ham såvel i studietiden som senere. Mesterklasser med blant annet Jon Laukvik, Kevin Bowyer, David Sanger, William Porter og Eric Lebrun har han også fulgt.

Han skal spille på Lønseth-orgelet i Hallaren kirke på Frøya. Det har seks stemmer og ble bygget av Martin Lønseth i 1915. Hundre år senere ble det restaurert, og Kristin Eek beskriver orgelet i en bok som «Et robust og stabilt instrument med kvalitet i både teknikken og dets varme og vakre klang.» CDens bok sier at det fremstår i upåklagelig stand, noe som gir oss en unik mulighet til å oppleve hans orgelbygging slik den opprinnelig fremstod.

Vi får nå høre

Kristian Theodor Madsen Lindemans Fuge i f-moll, opus 1.

Og til slutt vender jeg tilbake til Christian Cappelen som også stod for Legende (Pastorale) vi hørte som annet stykke. Denne gangen er det hans Fantasi vi skal få høre. Organisten er Alex Kurbanov, som ble født i 1971 i Novgorod i Russland. Han er nå organist i Aure kyrkje. Han er utdannet organist, pianist og komponist ved Rimsky-Korsakov-konservatoriet i St. Petersburg og konservatoriet i Rotterdam. I 2009 fikk han kommunens kulturpris, og han har hentet frem flere folketoner og mindre kjente norske og skandinaviske komponister i sine innspillinger. Vi hører ham spille på Walcker-orgelet fra 1891 i St. Petersburgs akademiske kapell, det ble restaurert av Herman Eule i 2007, har 57 registre, tre manualer og pedal. Orgelfasaden er den eldste som er bevart i Russland.

Med Alex Kurbanov som spiller

Christian Cappelens Fantasi

avsluttes kveldens Postludium. Velkommen tilbake neste uke.

Spilleliste

• Signe Augusta Lindeman (1895–1974): «Søndagsfred (Gunnarskogs kirkeklokker høres i det fjerne)» spilt av organist Bjørn Andor Drage på Jørgensen-orgelet fra 1945 i Ålesund kirke. Fra albumet Norwegian Romantics (2011)
• Christian Cappelen (1845–1916): Legende (Pastorale) spilt av organist Bjørn Andor Drage på Jørgensen-orgelet fra 1945 i Ålesund kirke. Fra albumet Norwegian Romantics (2011)
• Jakob Hveding Sletten (1872–1936): «Dette er dagen som Herren har gjort» (1923) spilt av organist Jon Martin Høie. Fra singelen ved samme navn (2019)
• Kristian Theodor Madsen Lindeman (1870–1934): Fuge i f-moll opus 1 spilt av organist Magnus Moksnes Myhre på Lønseth-orgelet fra 1915 i Hallaren kirke. Fra albumet Orgelmusikk ved havet (2023)
• Christian Cappelen (1845–1916): Fantasi spilt av organist Alex Kurbanov på Walcker-orgelet fra 1891 i St. Petersburgs akademiske kapell. Fra albumet Live at St. Petersburg academic capella, July 8, 2008 (2014)