Tomas Mæsel: Skilnad mellom versjonar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Tomas Mæsel |
orto |
||
| Line 4: | Line 4: | ||
I 1935 var han forkynnar i Mandal Indremisjon, deretter var han reiseprest for Agder bispedømme til 1939 då han vart hjelpeprest i Eidanger. I 1948 vart han sokneprest i Herefoss, så flytta famiien til Solum der han var frå 1959 til 1968. Siste tenesta hadde han i Gildeskål frå 1968 til 1972, då flytta han til Finsland og budde der. | I 1935 var han forkynnar i Mandal Indremisjon, deretter var han reiseprest for Agder bispedømme til 1939 då han vart hjelpeprest i Eidanger. I 1948 vart han sokneprest i Herefoss, så flytta famiien til Solum der han var frå 1959 til 1968. Siste tenesta hadde han i Gildeskål frå 1968 til 1972, då flytta han til Finsland og budde der. | ||
Tomas Mæsel vart gift i 1935 med Anna Mæsel, fødd Hodnemyr. Dei hadde barna [[Gerd Herborg Mæsel Daasvatn|Herborg Daasvatn]] og [[Liv | Tomas Mæsel vart gift i 1935 med Anna Mæsel, fødd Hodnemyr. Dei hadde barna [[Gerd Herborg Mæsel Daasvatn|Herborg Daasvatn]] og [[Liv Rundberg]] | ||
== Kjelder == | == Kjelder == | ||
Versjonen frå 27. juni 2020 kl. 15:36
| Tomas Mæsel | ||
|---|---|---|
| Født: | 23. mars 1905 | |
| Død: | 18. august 1986 (81 år) | |
Tomas Mæsel (fødd 23. mars 1905 i Finsland, død 18. oktober 1986) var prest med teneste fleire stader i landet. Han vart student i 1928, studerte teologi på Menighetsfakultetet og tok eksamen i 1933, praktikum året etter og vart ordinert i 1936.
I 1935 var han forkynnar i Mandal Indremisjon, deretter var han reiseprest for Agder bispedømme til 1939 då han vart hjelpeprest i Eidanger. I 1948 vart han sokneprest i Herefoss, så flytta famiien til Solum der han var frå 1959 til 1968. Siste tenesta hadde han i Gildeskål frå 1968 til 1972, då flytta han til Finsland og budde der.
Tomas Mæsel vart gift i 1935 med Anna Mæsel, fødd Hodnemyr. Dei hadde barna Herborg Daasvatn og Liv Rundberg
Kjelder
- Fødselsdata hos disnorge.no
- Prester i Den norske kirke og andre teologiske kandidater. Land og kirke forlag 1974 side 184