Christian Andreas Münster: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Haugland (diskusjon | bidrag)
Byglands første ordfører
 
Harald Haugland (diskusjon | bidrag)
Lenke
 
(13 mellomliggjande versjonar av 3 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
'''Sokneprest Münster''' var sokneprest i Bygland prestegjeld til februar 1841, då han flytte til Dypvåg. 20. august 1837 vart han vald til ordførar i Bygland kommune. Formannskapet var då på fire personar, og han fekk tre røyster. Med seg i det fyrste formannskapet hadde han bonde Olav O. Gakkestad, bonde Thor Eivindson Lande og bonde Grunde Olson Austad.
{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag =3 | fmåned =3 | får = 1801| ddag = 3| dmåned = 11| dår = 1874| skjulfødselsdag = }}'''Christian Andreas Münster''' (fødd 3. mars 1801 i København, død 3. november 1874 i Sauherad) var sokneprest i Bygland prestegjeld til februar 1841, då han flytte til Dypvåg.  


Etter sokneprest Münster vart sokneprest Møglestue ordførar i 1841.
==Biografi==
I kallsbok for Bygland prestegjeld skreiv sokneprest Münster ein sjølvbiografi då han slutta som prest i Bygland i 1841. Der heiter det:
<blockquote>
''Jeg, Christian Andreas Münster, er født i Kjøbenhavn den 5. Marts 1801 af Forældre Jørgen Andreas Münster, daværende Physikus i Københavns Amt, og Lovise Christiane Henrietta, født Colding.''
</blockquote>
 
<blockquote>
''Tidligen bestræbte min retskafne Fader sig, ihvovel i ringe Kaar, for at jeg med min ældre Broder (nu Sognepræst i Fredriksværn) skulde lære det som for vor Alder kunde være passende. Ved min Faders Forflyttelse til Norge i Aaret 1811, hvor han blev Physikus i Buskeruds Amt, nød jeg i drammen privat Information af flere Lærere, indtil jeg i Aaret 1817 ble indsat i Drammens, dengang nysoprettede lærde Skole, hvor jeg forblev indtil Aaret 1821, da jeg gik ud af Skolen og lod af min Fader samme Aar dimittere til Universitetet i Christiania, hvor jeg i August Maaned tog examen artium med Carakter Haud illaud. Efter at have taget 2den Examen med Laudabilis studerede jeg i omtrent 1 Aar Theologi, men maate af Mangel paa Raad modtage en Huuslærers Post hos Kammerjunker Lieutenant Løvenskiold paa Rafnæs ved Porsgrund. Hos denne min uforglemmelige Ven og Velgiører var jeg i 1 1/2 Aar og forlovede mig der ned eb Cousine af fru Løvenskiold, Marianne Ording. I Aaret 1827 tog jeg theologisk Attestats med Carakter Haud illaud og Aaret derpaa underkastede jeg mig de practiske Prøver med bedste Carakter. I Aaret 1828 blev jeg naadigst beskikket til Sognepræst til Bygland Præstegild, holdt Bryllup med min elskede Marianne ved Aarets udgang og flyttede herop i Begyndelsen av Aaret 1829. I vort Egteskab har vi faaet 3 Børn, hvoraf det ene eer dødt, har ellers selv med Hustrue og Børn nydt Sundhed og Lykke i alt saa vi ei noksom kunde takke Faderen i Himmelen. gid jeg i Levnet og troe Opfyldelse af mine mange og svære Embedspligter maate kunne tækkes ham og med hans uforskyldte Kjærlighed gaae en salig Evighed i Møde.''
</blockquote>
 
<blockquote>
''Under 21. Januar 1840 blev jeg naadigst befordret til Sognepræst til Dybvaags Menigheder og flyttede med Kone og Børn did den 11te Februar 1841.''
</blockquote>
 
Han var prest i Dybvåg til 1854, der han og var ordførar. Deretter kom han til Enebakk og frå 1859 til 1874 i Sauherad, der han døydde etter å ha vore prest i 46 år. Han er gravlagd aust for kyrkja i Sauherad. Kona hans døydde i Brevik i 1881.
 
==Samfunnsengasjement==
Bolling fortel at Münster var ein ihuga skulemann som streva og sleit med å fremja opplysninga. 20. august 1837 vart han vald til ordførar i Bygland kommune. Formannskapet var då på fire personar, og han fekk tre røyster. Med seg i [[Bygland kommunestyre 1837-1862|det fyrste formannskapet]] hadde han bonde [[Olav O. Gakkestad]], bonde [[Thor Eivindson Lande]] og bonde [[Grunde Olson Austad]].
 
Han freista å skipe eit måtehaldslag og gjekk i kommunestyret fleire gonger til åtak på dei rådande drikkeskikkane. Han var ein ihuga friluftsmann og lika godt å ferdast i skog og mark. Kvar sommar tok han ei ferd inn til Pytten og helsa på Torjus Pytten. Då skreiv han namnet sitt i den gamle støyslbua på Gryte.
 
Ettermælet hans er at han var «ein vaken og samvitsfull kommunemann».
 
Etter sokneprest Münster vart sokneprest [[Andreas Møglestue]] ordførar i 1841.


==Kjelde==
==Kjelde==
*Åsulv Lande: ''Kommunestyringi'', side 65 i ''Bygland soge'' 1939
*Åsulv Lande: ''Kommunestyringi'', side 65 i ''Bygland soge'' 1939
*[[Reidar Bolling]]: ''Kyrkja og kristenlivet'', side 375ff i ''Bygland soge'' 1939
==Litteratur==
Arne Arnesen: Slegten Münster. 1923
==Eksterne lenker==
*[http://home.eunet.no/~nilsneri/kirker/historie/prestene.htm Prester i Sauherad]


[[Kategori:Ordførere i Byland]]
{{DEFAULTSORT:Münster, Christian}}
[[Kategori:Ordførere i Bygland]]
[[Kategori:Prester i Bygland]]
[[Kategori:Fødsler i 1801]]
[[Kategori:Dødsfall i 1874]]

Siste versjonen frå 13. april 2020 kl. 01:09

Christian Andreas Münster
Født: 3. mars 1801
Død: 3. november 1874 (73 år)

Christian Andreas Münster (fødd 3. mars 1801 i København, død 3. november 1874 i Sauherad) var sokneprest i Bygland prestegjeld til februar 1841, då han flytte til Dypvåg.

Biografi

I kallsbok for Bygland prestegjeld skreiv sokneprest Münster ein sjølvbiografi då han slutta som prest i Bygland i 1841. Der heiter det:

Jeg, Christian Andreas Münster, er født i Kjøbenhavn den 5. Marts 1801 af Forældre Jørgen Andreas Münster, daværende Physikus i Københavns Amt, og Lovise Christiane Henrietta, født Colding.

Tidligen bestræbte min retskafne Fader sig, ihvovel i ringe Kaar, for at jeg med min ældre Broder (nu Sognepræst i Fredriksværn) skulde lære det som for vor Alder kunde være passende. Ved min Faders Forflyttelse til Norge i Aaret 1811, hvor han blev Physikus i Buskeruds Amt, nød jeg i drammen privat Information af flere Lærere, indtil jeg i Aaret 1817 ble indsat i Drammens, dengang nysoprettede lærde Skole, hvor jeg forblev indtil Aaret 1821, da jeg gik ud af Skolen og lod af min Fader samme Aar dimittere til Universitetet i Christiania, hvor jeg i August Maaned tog examen artium med Carakter Haud illaud. Efter at have taget 2den Examen med Laudabilis studerede jeg i omtrent 1 Aar Theologi, men maate af Mangel paa Raad modtage en Huuslærers Post hos Kammerjunker Lieutenant Løvenskiold paa Rafnæs ved Porsgrund. Hos denne min uforglemmelige Ven og Velgiører var jeg i 1 1/2 Aar og forlovede mig der ned eb Cousine af fru Løvenskiold, Marianne Ording. I Aaret 1827 tog jeg theologisk Attestats med Carakter Haud illaud og Aaret derpaa underkastede jeg mig de practiske Prøver med bedste Carakter. I Aaret 1828 blev jeg naadigst beskikket til Sognepræst til Bygland Præstegild, holdt Bryllup med min elskede Marianne ved Aarets udgang og flyttede herop i Begyndelsen av Aaret 1829. I vort Egteskab har vi faaet 3 Børn, hvoraf det ene eer dødt, har ellers selv med Hustrue og Børn nydt Sundhed og Lykke i alt saa vi ei noksom kunde takke Faderen i Himmelen. gid jeg i Levnet og troe Opfyldelse af mine mange og svære Embedspligter maate kunne tækkes ham og med hans uforskyldte Kjærlighed gaae en salig Evighed i Møde.

Under 21. Januar 1840 blev jeg naadigst befordret til Sognepræst til Dybvaags Menigheder og flyttede med Kone og Børn did den 11te Februar 1841.

Han var prest i Dybvåg til 1854, der han og var ordførar. Deretter kom han til Enebakk og frå 1859 til 1874 i Sauherad, der han døydde etter å ha vore prest i 46 år. Han er gravlagd aust for kyrkja i Sauherad. Kona hans døydde i Brevik i 1881.

Samfunnsengasjement

Bolling fortel at Münster var ein ihuga skulemann som streva og sleit med å fremja opplysninga. 20. august 1837 vart han vald til ordførar i Bygland kommune. Formannskapet var då på fire personar, og han fekk tre røyster. Med seg i det fyrste formannskapet hadde han bonde Olav O. Gakkestad, bonde Thor Eivindson Lande og bonde Grunde Olson Austad.

Han freista å skipe eit måtehaldslag og gjekk i kommunestyret fleire gonger til åtak på dei rådande drikkeskikkane. Han var ein ihuga friluftsmann og lika godt å ferdast i skog og mark. Kvar sommar tok han ei ferd inn til Pytten og helsa på Torjus Pytten. Då skreiv han namnet sitt i den gamle støyslbua på Gryte.

Ettermælet hans er at han var «ein vaken og samvitsfull kommunemann».

Etter sokneprest Münster vart sokneprest Andreas Møglestue ordførar i 1841.

Kjelde

  • Åsulv Lande: Kommunestyringi, side 65 i Bygland soge 1939
  • Reidar Bolling: Kyrkja og kristenlivet, side 375ff i Bygland soge 1939

Litteratur

Arne Arnesen: Slegten Münster. 1923

Eksterne lenker