Finndalen: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
Kort om Torsdalen
Geir Daasvatn (diskusjon | bidrag)
s Historie: lenke Fitstøyl
Line 3: Line 3:
== Historie ==
== Historie ==


Ein veit ut frå arkeologiske funn at områda rundt [[Hovvatn]], [[Fisstøylvatnet]] og [[Raudevatnet]] i Finndalen må ha blitt utnytta meir eller mindre samanhangande frå eldre til yngre steinalder.<ref>[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune VII, Kultursoge 1]]'', s. 22</ref> Ein veit også at det var fast busetnad i dalen frå folkevandringstida (400-500 e.Kr.) eller tidleg merovingartid (570-800 e.Kr.).<ref>''Vandringer i Setesdal Austhei'', side 308</ref> Segnet fortel at her levde både konge, prest og vanlege folk. Men noko kongssete har arkeologane enno ikke funne. [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Svartedauden Svartedauden] (1349-1350) og andre forhold gjorde at dalen etterkvart vart avfolka. Den siste faste busetnaden i dalen tok slutt i 1880-åra. Då gjekk heiegarden [[Torsdalen]] ut av historien. Men stølsdrifta heldt fram i mange år etter det. Finndalen var den viktigaste støls- og slåttedalen for bøndene i Valle.<ref>''Vandringer i Setesdal Austhei'', side 308-310</ref> Hovstøylane ved Hovvatn, Funnestøyl, Viki, Ækra, Gamasbø, Nyestøyl, Gjuvasstøylen og Fisstøyl var nokre av desse støylane. «Dei siste kyrne tusla heim or Finndalen så seint som i 1961», skriv Leonhard Jansen i eit stykke om Finndalen i [[Jol i Setesdal 2001]].
Ein veit ut frå arkeologiske funn at områda rundt [[Hovvatn]], [[Fisstøylvatnet]] og [[Raudevatnet]] i Finndalen må ha blitt utnytta meir eller mindre samanhangande frå eldre til yngre steinalder.<ref>[[Leonhard Jansen]] og [[Alfred Ryningen]], ''[[Valle kommune VII, Kultursoge 1]]'', s. 22</ref> Ein veit også at det var fast busetnad i dalen frå folkevandringstida (400-500 e.Kr.) eller tidleg merovingartid (570-800 e.Kr.).<ref>''Vandringer i Setesdal Austhei'', side 308</ref> Segnet fortel at her levde både konge, prest og vanlege folk. Men noko kongssete har arkeologane enno ikke funne. [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Svartedauden Svartedauden] (1349-1350) og andre forhold gjorde at dalen etterkvart vart avfolka. Den siste faste busetnaden i dalen tok slutt i 1880-åra. Då gjekk heiegarden [[Torsdalen]] ut av historien. Men stølsdrifta heldt fram i mange år etter det. Finndalen var den viktigaste støls- og slåttedalen for bøndene i Valle.<ref>''Vandringer i Setesdal Austhei'', side 308-310</ref> Hovstøylane ved Hovvatn, Funnestøyl, Viki, Ækra, Gamasbø, Nyestøyl, Gjuvasstøylen og [[Fitstøyl]] var nokre av desse støylane. «Dei siste kyrne tusla heim or Finndalen så seint som i 1961», skriv Leonhard Jansen i eit stykke om Finndalen i [[Jol i Setesdal 2001]].


Den kjende [[Bispevegen]] mellom Valle og Fyresdal gjekk gjennom Finndalen.
Den kjende [[Bispevegen]] mellom Valle og Fyresdal gjekk gjennom Finndalen.

Versjonen frå 23. oktober 2015 kl. 08:47

Finndalen er eit dalføre som går i nord-sørleg retning mellom Valle i Setesdal og Fyresdal i Telemark, sør for Fylkesveg 45 mellom Rotemo og Dalen i Telemark. Gjennom Finndalen renn elva Finndøl, og lengst sør i dalen ligg det store Hovvatn-magasinet. Delar av Finndalen er såleis sett under vatn.

Historie

Ein veit ut frå arkeologiske funn at områda rundt Hovvatn, Fisstøylvatnet og Raudevatnet i Finndalen må ha blitt utnytta meir eller mindre samanhangande frå eldre til yngre steinalder.[1] Ein veit også at det var fast busetnad i dalen frå folkevandringstida (400-500 e.Kr.) eller tidleg merovingartid (570-800 e.Kr.).[2] Segnet fortel at her levde både konge, prest og vanlege folk. Men noko kongssete har arkeologane enno ikke funne. Svartedauden (1349-1350) og andre forhold gjorde at dalen etterkvart vart avfolka. Den siste faste busetnaden i dalen tok slutt i 1880-åra. Då gjekk heiegarden Torsdalen ut av historien. Men stølsdrifta heldt fram i mange år etter det. Finndalen var den viktigaste støls- og slåttedalen for bøndene i Valle.[3] Hovstøylane ved Hovvatn, Funnestøyl, Viki, Ækra, Gamasbø, Nyestøyl, Gjuvasstøylen og Fitstøyl var nokre av desse støylane. «Dei siste kyrne tusla heim or Finndalen så seint som i 1961», skriv Leonhard Jansen i eit stykke om Finndalen i Jol i Setesdal 2001.

Den kjende Bispevegen mellom Valle og Fyresdal gjekk gjennom Finndalen.

Kjelder

Litteratur

Eksterne lenker

Referansar

  1. Leonhard Jansen og Alfred Ryningen, Valle kommune VII, Kultursoge 1, s. 22
  2. Vandringer i Setesdal Austhei, side 308
  3. Vandringer i Setesdal Austhei, side 308-310

Kart

Laster kart ...