Skilnad mellom versjonar av «Signe Lindeman»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Orto)
(Mellomrom)
Line 5: Line 5:
Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:
Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:
# ''Passacaglia'' 5:45
# ''Passacaglia'' 5:45
# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromatisk tema. Passacagliaen er tradisjonelt oppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytterdet kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge ogvirker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»  
# ''Fuge'' 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromatisk tema. Passacagliaen er tradisjonelt oppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytter det kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge og virker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»  
# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som  B-del i stykket»  
# ''Søndagskvel på fjellet'' 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – ''No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer'' – er brukt som  B-del i stykket»  
# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».  
# ''Søndagsfred'' 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».  

Versjonen frå 25. april 2024 kl. 21:08

Signe Lindeman
Født: 2. juli 1895
Død: 27. desember 1974 (79 år)

Signe Lindeman (1895-1974) var barnebarn til Ludvig M. Lindeman. Hun studerte først i Kristiania hos sin far Peter Lindeman (1858-1930), så i Leipzig hos den berømte Thomas-organisten Karl Straube (1873-1950). Hun debuterte i Vår Frelsers kirke i Oslo 10. september 1923. Hun var organist i flere av Oslos kirker (Lilleborg fra 1928, Kampen fra 1930 og etterhvert i Gamlebyen kirke) og hun underviste ved Musikkonservatoriet. Hun skrev og fikk utgitt læreboken Studier for orgel- og klaverspillere på Norsk Musikkforlag. En av hennes elever var Bergit Kyrvestad Helle, som var organist i Valle i 33 år.

Komposisjoner

Hennes publiserte komposisjoner er spilt inn av Bjørn Andor Drage på plata «Norwegian Romantics» på orgelet i Ålesund kirke:

  1. Passacaglia 5:45
  2. Fuge 4:48 :Om dette verket sier Drage: «Signe Lindemans Passacaglia og fuge har et djervt kromatisk tema. Passacagliaen er tradisjonelt oppbygd og skiller seg ikke vesentlig fra tilsvarende verk av andre komponister. Lindeman utnytter det kromatiske i temaet til å skape uventede harmonier. I midten er det et parti som klinger som enseljefløyte – som brått avløses av en kaskade av virtuose passasjer. Fugen er delvis en dobbeltfuge og virker mer korrekt – den kunne muligens hatt godt av noen innfall av folkemusikk?»
  3. Søndagskvel på fjellet 3:26 :Drage: «kombinerer så dette (folkemusikkens dåm) med mer impresjonistiske klanger. Den ene av hennes salmemelodier til Blix’ tekst – No soli bakum blaae Fjell sitt ljose Andlet gjøymer – er brukt som B-del i stykket»
  4. Søndagsfred 4:27 :Drage: «er nærmest en studie i folkemusikkens dåm».
  5. Påskemorgen 1:59 :Drage: «er av det enklere slaget, men selv her klarer hun å bygge opp et overbevisende crescendo»

De tre siste kunne høres i programmet Postludium i Valle Radio tirsdag 12. mars 2013.

Kilder