NyttårsPostludium

NyttårsPostludium var kveldens Postludium i tirsdagssendingen i Valle Radio 3. januar 2023. Siri Johannessen hadde valgt musikken, og slik ble den presentert:

Velkommen til årets første Postludium. La oss feire det nye året i selskap med Eugène Gigout, Johann Sebastian Bach, Charles Wesley, William Mathias og St. Olaf Choir, det blir en blanding av velkjent og kanskje noe ukjent også.

Først ut er et stykke av den franske organisten og komponisten Eugène Gigout som ble født i Nancy i 1844 og døde i Paris i 1925. Gigouts lærer var Camille Saint-Saëns, og han var organist i Sankt Augustin-kirken i Paris i 62 år. Blant elevene hans var nevøen Leon Boëllmann, André Fleury og Henri Gagnon. Stykket vi skal få høre er hentet fra Suite de Trois Morceaux, eller Suite i tre deler, som skal ha blitt skrevet i 1888 eller '89.

Den som skal spille er den britiske organisten Gerard Brooks. Hans første orgellærer var John Webster, og han ble utnevnt til Organ Scholar i Lincoln College i Oxford. Senere ble han den første organisten som fikk Stephen Arlen Memorial Award og dette, sammen med andre stipender, muliggjorde to års studier med Daniel Roth ved konservatoriet i Strasbourg. Brooks bygget videre på sin utdannelse med et år som postgraduate i Cambridge, der han studerte med Nicolas Kynaston. Han har også jevnlig spilt i den daglige gudstjenesten i BBCs Radio 4 og i Songs of Praise. I 2008 ble han orgelprofessor ved Royal Academy of Music, og i tillegg til flere andre undervisningsstillinger er han også leder for London Organ Improvisation Course.

Orgelet vi skal få høre er hovedorgelet i katedralen i Perpignan. Det ble bygget av Cavaillé-Coll i 1854, og hadde da 54 registre fordelt på fire manualer og pedal. Senere ble det modernisert av Puget, men disse endringene har igjen blitt tilbakestilt av Renaud. For tiden restaureres orgelet, og det skal bli ferdigstilt i år.

La oss nå åpne Postludium med Gigouts festmarsj, det er tredje del av hans Suite i tre deler, spilt av Gerard Brooks på Cavaillé-Colls hovedorgel i katedralen i Perpignan:

---

Dette var Gigouts «Marche de Fête», tredje del av hans Suite de Trois Morceaux, spilt av Gerard Brooks på Cavaillé-Colls hovedorgel i katedralen i Perpignan.

Nå skal vi videre til Tyskland og den neste komponisten, og jeg antar at Johann Sebastian Bach er velkjent. En kan kanskje si at han her spiller til dans i sin fuge i G-dur, BWV 577. Den skal nemlig spilles 'a la gigue', altså som en jig i et høyt tempo. Organisten som skal spille er en annen kjenning, det er den britiske organisten og dirigenten Simon Preston.

13. mai er det et år siden han døde, nesten 84 år gammel. Han ble født i Bornemouth i 1938, og begynte allerede som femåring å spille orgel, etter å ha hørt en innspilling med George Thalben-Ball. Han studerte orgel hos Caleb Henry Trevor ved Royal Academy of Music, og deretter som organ scholar under David Willcocks' ledelse ved King's College. Den første gangen han ble lagt merke til i større sammenheng var da han akkompagnerte collegets kor under dets Ni lesinger og sanger på julaften i 1958.

Orgelet han skal spille på befinner seg i kirken i St. John's Smith Square i London, og er mest trolig hovedorgelet der. Det kalles Sainsbury-orgelet som en anerkjennelse av bidraget fra familien Sainsbury for å få Klais orgelbau til å bygge det. Orgelet har 48 registre, tre manualer og pedal.

Og da er det på tide å få høre Bachs Fuge i G-dur 'a la gigue' , spilt av Simon Preston på Klais-orgelet i St. John's Smith Square i London:

---

Etter Bachs Fuge i G-dur 'a la gigue' , spilt av Simon Preston på orgelet i St. John's Smith Square i London skal vi over til et litt roligere stykke.

Det ble skrevet av engelskmannen Charles Wesley junior som ble født i Bristol i 1757 og døde i London i 1834. Både han og broren var musikalske vidunderbarn. Charles spilte orgel før han var tre år gammel, og ble en profesjonell musiker som voksen. Samuel ble nok mer kjent. Det er Charles' Pastorale i G-dur vi straks skal få høre. Pastoraler forbindes ofte med jul – men kan også minne om en langsommere versjon av tarantellaen, så dansen fortsetter litt til.

Den som skal spille er den tyske kirkemusikeren, konsertorganisten, korlederen og komponisten Gregor Simon. Han ble født i Ulm i Baden-Württemberg i 1969. Fra 1990 til '94 studerte han kirkemusikk ved Musikkuniversitetet i Saarbrücken med orgel som hovedinstrument under Daniel Roth. Som konsertorganist har han blant annet opptrådt i Gedächtniskirche i Berlin, Kreuzkirche i Dresden og domkirken i Freiberg. Simon har komponert korverk, messer og verk for orkester, orgel og andre instrumenter. I 2012 ble han utnevnt til kurator for Holzhey-orgelet i Münster Obermarchtal, som er det orgelet han skal spille på.

Orgelet ble bygget i 1777 til 1780 av Johann Nepomuk Holzhey, og skal være et av de viktigste monumentorgelene i sør-Tyskland. Det ble restaurert av Rohlf Orgelbau i 2011-'12, og har tre manualer og pedal.

Over til Gregor Simon på det som vel kan sies å være hans eget orgel i Münsterkirken i Obermarchtal der han skal spille Charles Wesley juniors Pastorale i G-dur for oss:

---

Med Charles Wesley juniors Pastorale i G-dur spilt av Gregor Simon på Holtzhey-orgelet i Münsterkirken i Obermarchtal er dansen over for i kveld.

Den neste komponisten er waliseren William Mathias, som ble født i Dyfed i 1934 og døde i Gwynedd i 1992. Han er nok mest kjent for sine komposisjoner for kor, men har også skrevet store verk som en opera og pianokonserter. Han begynte allerede da han var tre år å spille piano, og å komponere da han var fem. Mathias studerte under Lennox Berkeley på Royal Academy of Music, og var professor i musikk og leder av musikkfakultetet ved universitetet i Wales, Bangor fra 1970 til 1988. Et verk som mange nok har hørt i årenes løp er Let the people praise Thee, O God som han skrev for bryllupet til daværende kronprins Charles og Lady Diana i 1981.

Stykket vi straks får høre skrev han i 1964, Processional, som vanligvis spilles til prosesjonen i begynnelsen av en gudstjeneste eller messe. I kveld spilles den som nest siste stykke i Postludium. Den som skal spille er organisten Richard Lea.

Lea ble født i Wigan, studerte ved Royal Northern College of Music i Manchester og Christ’s og Notre Dame College i Liverpool. Han var organ scholar ved Liverpool Metropolitan Cathedral der han studerte med Noel Rawsthorne, Terence Duffy og Philip Duffy. Han ble i 1999 ansatt som organist i Metropolitan Cathedral i Liverpool. Lea skal spille på det som vel er hans "eget" orgel som ble bygget av Walker og sønner i 1967. Det har 88 registre, 4 manualer og pedal og ble nylig renovert av Harrison & Harrison.

Kveldens nest siste stykke, Processional for orgel av William Mathias, spilt av Richard Lea på Walker-orgelet i Liverpools Metropolitan Cathedral:

---

Fra Mathias' Processional for orgel, spilt av Richard Lea på Walker-orgelet i Liverpools Metropolitan Cathedral blir det nå ren korsang.

Jeg vil avslutte årets første Postludium med «O day, full of grace, which we behold» som er Carl Døvings engelske oversettelse av Grundtvigs salme «Den signede dag med fryd vi ser» fra 1826. Melodien ble skrevet av Weyse samme år, men i kveld velger jeg å stå stille ved oversetteren Carl Døving.

Han er en av Norges mange utvandrere, han ble født i Norddalen i 1867, og arbeidet som lærer på Schreuders misjonsstasjon i Natal i syv år fra ca 1883. I 1890 reiste han over til USA og studerte ved Luther Seminary og Luther College i Decorah, Iowa. I 1903 fikk han sin Bachelor of Arts. Deretter tjente han som pastor i lutherske kirker i Red Wing og Montevideo i Minnesota og i Brooklyn i New York, før han ble bymisjonær i Chicago. Der døde han i 1937. Døving ble begravet i Decorah. Trolig er han best kjent som oversetter av tyske og skandinaviske salmer og sanger. Mer enn 30 av hans oversettelser var en del av den Lutherske sangboken som ble utgitt i 1913.

Koret som skal synge kommer fra et college i Northfield i Minnesota som ble grunnlagt av norsk-amerikanske pastorer og farmere. Jeg snakker om St. Olaf College som er knyttet til den evangelisk lutherske kirken i USA.

St. Olaf Choir ble grunnlagt i 1912, og dirigenten Anton Armstrong er den fjerde i korets historie. Han har ledet det siden 1990. Det skal være USAs ledende acapella-kor, med mer enn 70 medlemmer.

Jeg sier takk for i kveld og velkommen tilbake med St. Olaf Choir og Grundtvigs salme «Den signede dag med fryd vi ser» i Carl Døvings språkdrakt. Må 2023 bli et godt år.

Spilleliste

• Gigout, Eugene (1844 – 1925): Tredje del fra Suite de Trois Morceaux «Marche de Fête», spilt av organist Gerard Brooks på Cavaillé-Coll-orgelet i katedralen i Perpignan. Fra albumet The Complete Organ Works V (2008)
• Bach, Johann Sebastian (1685 – 1750): Fugue in G major, 'a la gigue' spilt av organist Simon Preston, trolig på Klais-orgelet i St. John's Smith Square, London. Fra albumet Bach, J.S.: Complete organ works (2000)
• Wesley, Charles jr. (1757 – 1834): Pastorale for Organ in G Major spilt av münsterorganist Gregor Simon på Holzhey-orgelet i Münster Obermarchtal. Fra albumet Macht hoch die Tür (2022)
• Mathias, William (1934 – 1992): Processional for organ spilt av organist Richard Lea på Walker-orgelet i Liverpool Metropolitan Cathedral. Fra albumet Mathias: Complete organ works (2017)
• N. F. S. Grundtvig / Carl Døving, C.E.F. Weyse: «O day, full of grace, which we behold», arrangert for kor av F.M. Christiansen, fremført av St. Olaf Choir dirigert av Anton Armstrong. Fra albumet Norge, mitt Norge (live) (2021)