Skilnad mellom versjonar av «Kirken den er et gammelt hus»

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(sammen til en artikkel)
(telsten)
 
Line 2: Line 2:


I 1918 kom [[Anders Hovden]] sin oversettelse av salmen til nynorsk med tittelen ''Kyrkja ho er eit gamalt hus''. Den står i Norsk salmebok på nr. 690. På svensk er tittelen [[:sv:Gammal är kyrkan, Herrens hus|Gammal är kyrkan, Herrens hus]].
I 1918 kom [[Anders Hovden]] sin oversettelse av salmen til nynorsk med tittelen ''Kyrkja ho er eit gamalt hus''. Den står i Norsk salmebok på nr. 690. På svensk er tittelen [[:sv:Gammal är kyrkan, Herrens hus|Gammal är kyrkan, Herrens hus]].
== Tekst ==
<poem>
Kirken den er et gammelt hus, 
står om enn tårnene falle. 
Tårne full mange sank i grus, 
klokker enn kime og kalle, 
kalle på gammel og på ung, 
mest dog på sjelen trett og tung, 
syk for den evige hvile.
Himlenes Gud visst ei bebor 
huse som hender mon bygge, 
arke-paulunet* var på jord 
kun av hans tempel en skygge. 
Dog seg en bolig underfull 
bygget han selv av støv og muld, 
reiste av gruset i nåde!
Vi er hans hus og kirke nu, 
bygget av levende stene, 
som under kors med ærlig hu 
troen og dåpen forene. 
Var vi på jord ei mer enn to, 
bygge dog ville han og bo 
hos oss i hele sin velde!
Samles vi kan da med vår drott 
selv i den laveste hytte, 
finne med Peter: Her er godt, 
tok ei all verden i bytte; 
nær som sitt ord i allen stund 
er han vårt hjerte og vår munn, 
drott over tiden og rummet.
Husene dog med kirkenavn, 
bygget til Frelserens ære, 
hvor han de små tok titt i favn, 
er oss som hjemmet så kjære. 
Deilige ting i dem er sagt, 
sluttet har der med oss sin pakt 
han som oss himmerik skjenker!
Fonten oss minner om vår dåp, 
altret om nadverdens glede. 
Hvor skulle før i tro og håp 
Herren vi finne tilstede, 
enn hvor det for oss prentet står: 
Herren idag er som igår, 
så er og troen og dåpen!
Give da Gud at hvor vi bo, 
alltid når klokkene ringe, 
folket forsamles i Jesu tro 
der hvor det pleiet å klinge. 
Verden vel ei, men I meg ser, 
alt hva jeg sier, se, det skjer, 
fred være med eder alle!
</poem>


== Kilder ==
== Kilder ==

Siste versjonen frå 31. juli 2022 kl. 10:32

Kirken den er et gammelt hus er en salme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig fra 1837. Melodien er av Ludvig Mathias Lindeman 1840. Salmen er oversatt til en rekke språk, blant andre islandsk, santalsk, samisk og engelsk (amerikansk). Luthersk verdensmøte i Minneapolis i 1957 ble åpnet med denne salmen sunget av 10.000 mennesker. Den står i Norsk salmebok på nr. 689.

I 1918 kom Anders Hovden sin oversettelse av salmen til nynorsk med tittelen Kyrkja ho er eit gamalt hus. Den står i Norsk salmebok på nr. 690. På svensk er tittelen Gammal är kyrkan, Herrens hus.

Tekst

Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene falle.
Tårne full mange sank i grus,
klokker enn kime og kalle,
kalle på gammel og på ung,
mest dog på sjelen trett og tung,
syk for den evige hvile.

Himlenes Gud visst ei bebor
huse som hender mon bygge,
arke-paulunet* var på jord
kun av hans tempel en skygge.
Dog seg en bolig underfull
bygget han selv av støv og muld,
reiste av gruset i nåde!

Vi er hans hus og kirke nu,
bygget av levende stene,
som under kors med ærlig hu
troen og dåpen forene.
Var vi på jord ei mer enn to,
bygge dog ville han og bo
hos oss i hele sin velde!

Samles vi kan da med vår drott
selv i den laveste hytte,
finne med Peter: Her er godt,
tok ei all verden i bytte;
nær som sitt ord i allen stund
er han vårt hjerte og vår munn,
drott over tiden og rummet.

Husene dog med kirkenavn,
bygget til Frelserens ære,
hvor han de små tok titt i favn,
er oss som hjemmet så kjære.
Deilige ting i dem er sagt,
sluttet har der med oss sin pakt
han som oss himmerik skjenker!

Fonten oss minner om vår dåp,
altret om nadverdens glede.
Hvor skulle før i tro og håp
Herren vi finne tilstede,
enn hvor det for oss prentet står:
Herren idag er som igår,
så er og troen og dåpen!

Give da Gud at hvor vi bo,
alltid når klokkene ringe,
folket forsamles i Jesu tro
der hvor det pleiet å klinge.
Verden vel ei, men I meg ser,
alt hva jeg sier, se, det skjer,
fred være med eder alle!

Kilder