Harkmark kirke
Harkmark kirke er en langkirke i Mandal. Kirken ble bygget i 1613. Kirken ligger på Harkmark og er bygget av tømmer. Den har 135 plasser. En eldre kirke lå på stedet før denne ble bygget. Kirkestedet er fra vikingtiden og er nevnt i Snorres kongesagaer. Utenfor kirken er det en fire meter stor ring av seks bautasteiner. På en informasjonsplakat kalles den «steinsetning fra jernnalderen». Her står det også en bauta over falne fra Harkmark under 2. verdenskrig: Thomas Skeie, Alf Fredriksen Harkmark og Tarald Osnes.
I artikkelen Harkmark - arkeologi og historie i en gammel havn heter det:
 | Harkmark kirke må forresten omtales kort. Capella de Hargnarstadum nevnes i 1307 som annektert Holum kirkesogn. Og se, det er en interessant opplysning! For (forutsatt at det er Harkmark kapell som menes) eksistensen av et kapell på Harkmark kan vitne om en særskilt status (eller særskilt behov) for stedet i middelalderen. Av betydning må det videre være at Harkmark kapell – i motsetning til samtlige andre, kjente kapell i Vest-Agder – ikke fikk sitt endelikt i og med reformasjonen i det 16. århundre. Harkmark ble tvertimot skilt ut som eget kirkesogn etter reformasjonen – riktignok et svært lite sogn, både i utstrekning og når det gjelder antallet gårder hørende til sognet.
I folketradisjonen går Harkmark kirke for å være en lovekirke fra gammelt av: «At ikke Hartmark kirke som saa mange andre smaakirker blev nedlagt ved reformationen, skyldes den omstendighet at den var en anset lovekirke, saa den for en stor del kunde opretholdes ved gaver. Særlig skal hollandske sjøfolk ha betænkt den efter frelse fra havsnød. Kirkens inventar er næsten alt git av sjøfolk og forsynt med giverens navn» (Holmesland 1915:43) Harkmark går forøvrig – også i lokaltradisjonen – for å være det første sted i distriktet der det ble holdt kristne gudstjenester, for «nær handelsstedet Harkmark var ifølge gamle overleveringer reist 'ein steinkross'. Sagnet forteller at denne steinkrossen var det første møtepunkt for en kristen gudstjeneste i disse bygder og at der blev holdt messe og forrettet kirkelige handlinger 2 gange årlig» (L. Fuglevik, brev i Riksantikvarens kirkearkiv) |  |
| – Frans-Arne H. Stylegar. | ||