Raphaëlis-orgelet i Roskilde domkirke
Raphaëlis-orgelet i Roskilde domkirke var en del av programmet i tirsdagssendingen 15. juli 2025. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
Velkommen til et Postludium med et eneste orgel i sentrum. I kveld kommer organister og komponister til å spille biroller, mens Raphaëlis-orgelet som står på søndre galleri i Roskilde domkirke har hovedrollen. Det har blitt bygget i flere trinn, og den eldste delen stammer fra ca 1425, men store deler kommer fra 1554 da Herman Raphaëliszoon Rodensteen-Pock bygget et nytt renessanse-orgel.
Herman var trolig tredje generasjons orgelbygger med røtter i Vollenhove i Overijssel i dagens Nederland. En antar at Israel Rodensteen, som kan ha vært hans farfar, bygget orgelet i Utrechts St. Peterskirke, mens Raphael, som trolig var Hermans far, flyttet til Bolsward i Friesland med familien etterhvert. Han skal ha vært den som bygget orgelet i Martinikerk i Bolsward.
Herman ble født ca 1515 i Vollenhove, og døde i Weimar i 1583. Rund 1550 ble han kalt til Danmark for å bygge orgelet til Roskildes domkirke, og deretter til Københavns slott. Etter dette slo han seg til i Kurfyrstedømmet Sachsen, giftet seg med datteren til organisten i Zwickau, fikk borgerskap i 1562 og døde 21 år senere. Det er kjent at han har bygget minst åtte orgler til i Tyskland, og det i Roskilde var neppe hans første. Både i Danmark og Sachsen arbeidet han sammen med broren Gabriel, og Hermans sønn Raphael førte arven videre.
Men, tilbake til orgelet. I 1611 skal det ha blitt bygget om av en annen mulig hollender, Nicolaus Maas, som to år tidligere ferdigstilte et stort orgel i St. Nikolai-kirken i Flensburg. Årstallet 1654, som finnes øverst på orgelfasaden, viser til en annen stor ombygning og utvidelse av orgelet, blant annet med det lille brystpositivet, som ble gjort av Gregor Mülisch og Peter Karstensen Botz.
Den neste store ombygningen fant sted i 1833 og ble utført av Marcussen & Reuter, før Daniel Köhne foretok større endringer på orgelet i 1876. Deretter kom Frobenius med neste utvidelse i 1926. Da ble nesten alle pipene fra før 1833 bevart, mens en stor del av pipene fra Marcussen & Reuter ble fjernet.
Den inntil videre siste store rekonstruksjonen og restaureringen ble foretatt i 1988 til '91, da barokkorgelet fra Raphaëlis' hånd ble "hentet tilbake". Alle historiske piper ble restaurert og de var utgangspunkt for rekonstruering av øvrige piper. Planen ble lagt av nederlenderen Cornelius H. Edskes og utført av Marcussen & Søn.
Kristian Peter Olesen som da var domorganist, og vi straks får høre spille, tok initiativ til dette. Han har også deltatt i planleggingen av for eksempel restaureringen av det historiske orgelet på Clausholm slott, og rekonstruksjonen av orgelet som Buxtehude spilte på i St. Maria-kirken i Helsingør.
Orgelet har nå tre manualer og pedal.
Organist og korleder Kristian Peter Olesen ble født i 1952. Han studerte ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København, og fortsatte studiene privat med Michael Radulescu og Harald Vogel. 25 år gammel ble han domorganist i Helsingør domkirke i 1978, gikk så til Roskilde i 1985, og i 2019 ble han deltids-organist i Vartov kirke i København. Han har også arbeidet som lærer ved sitt alma mater, og er fremdeles orgelsakkyndig i Kirkeministeriet.
Han har selv sagt at han har hatt et priviligert liv ved orgelet, og det å spille på det fantastiske orgelet i Roskilde, det var en drømmejobb.
Den første komponisten var en av de ledende i første halvdel av 1600-tallet. Heinrich Scheidemann ble født i 1595 og døde i 1663. Hans første lærer var faren David som var organist i Wörden, og senere i St. Katarinen i Hamburg. Deretter studerte han, sammen med vennen Jakob Praetorius, hos Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam fra 1611 til '14. I 1629 etterfulgte han faren som organist ved St. Katarinen. DEn stillingen hadde han til han døde av pest i 1663.
Scheidemann regnes som en viktig forgjenger for Dietrich Buxtehude og J.S. Bach, og en av hans viktigste elever var Johann Adam Reincken, som etterfulgte Scheidemann som organist i St. Katarinen. Han er en av de viktigste representantene for den nordtyske orgelskolen, sammen med blant annet Samuel Scheidt og Melchior Schildt. Scheidemann og Schildt, som vi får høre senere, regnes som Sweelincks mest innovative elever.
Kristian Olesen spiller nå
- Scheidemanns Canzona for orgel i F-dur, WV 44.
Neste komponist og organist er danske Johann Lorentz den yngre. Han ble født i Flensburg rundt 1610 og døde i København i 1689.
Han studerte i Italia og Tyskland fra 1631 til '33, og da hadde han allerede vært organist i Vor Frue kirke siden 1629. I studietiden kan han også ha studert med Jacob Praetorius i Hamburg. Rundt 1634 ble han ansatt som organist ved St. Nikolai i København. Han takket nei til å etterfølge Praetorius som organist i St. Petri-kirken i Hamburg i 1651, og valgte å bli i København, der han forresten også var organist i Holmens kirke. Han og familien hans mistet livet i brannen som raserte operahuset bygget i anledning kong Christian Vs fødselsdag i 1689.
De fleste orgelverkene hans har gått tapt, det er bare noen få, korte, som er bevart. Hoveddelen er dansesatser, og de kan ha vært komponert til bruk i undervisningen.
Nå skal domorganist Kristian Olesen spille det første og siste av de fem stykkene i Ihre-Tablature Uppsala:
- «Praeludium» og «La Bourè».
Melchior Schildt var en annen av Sweelincks elever. Han ble født i Hannover ca 1592 og døde der i 1667. Bestefaren Gerdt, faren Antonius og broren Ludolf hadde alle arbeidet som organister i de tre kirkene i Hannovers gamle sentrum. Schildts første lærere var faren og Andreas Crappius, før han reiste til Sweelinck i Amsterdam i desember 1609 og ble der til slutten av 1612. Schildt var organist ved Hauptkirche i Wolfenbüttel fra 1623 til '26, og deretter i tre år ved Christian IVs hoff i København. I 1629 etterfulgte han faren som organist ved Marktkirche i Hannover og ble der til han døde i 1667.
Organisten som skal spille for oss er Annette Richards. Hun er professor i musikk og universitetsorganist ved Cornell University i Ithaca, New York. I tillegg er hun administrerende direktør for Westfield Center for Historical Keyboard Studies. Richards ble utdannet ved Oxford, Stanford og Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam der hun studerte med Jacques van Oortmerssen.
Blant hennes innspillinger er Melchior Schildts komplette verker, slik som vi kjenner dem nå. Mye er dessverre forsvunnet i tidens løp, og det er fra den utgivelsen vi nå får høre henne spille hans
- begravelseskoral Herzlich lieb hab ich dich, o Herr.
Fra Schildt til Franz Tunder, en annen tysk komponist og organist som trolig levde i Lübeck fra 1614 til 1667. Han var Dietrich Buxtehudes svigerfar og forgjenger ved Marienkirche i Lübeck. Der innførte han kveldskonsertene som ble kalt Abendmusiken. Tunder skrev orgelverk og sakral vokalmusikk. Dessverre har også det meste av hans verk gått tapt. I 1632 etterfulgte han en av Frescobaldis elever, Johann Heckelauer som hofforganist for Fredrik III på Gottorf slott inntil 1641. Etter dette etterfulgte han Peter Hasse som organist ved Mariakirken i Lübeck, en stilling han hadde til sin død.
Den som straks skal spille hans Preludium i G-dur, Beckmann nummer 3, er den belgiske organisten og komponisten Bernard Foccroulle ble født i Luik i 1953. Han studerte orgel ved det kongelige konservatoriet i byen med Hubert Schoonbroodt, og studerte videre med Xavier Darasse, Bernard Lagacé og Gustav Leonhardt.
- Nå spiller han Tunders Preludium i G.
Så har tiden kommet for kveldens siste stykke. Igjen er det tidligere domorganist Kristian Olesen som skal spille, denne gang et stykke av Tunders svigersønn, Dietrich Buxtehude som var en dansk-tysk komponist og kirkemusiker. Han virket som organist, henholdsvis i Helsingborg fra 1657, i Helsingør fra 1660 og i Marienkirche i Lübeck fra 1668.
Buxtehude er en av de mest betydelige forgjengerne til Johann Sebastian Bach, som i 1705 fikk fire uker tjenestefri for å høre ham spille i Lübeck. Bach ble imidlertid værende i ytterligere tre måneder.
Og med Buxtehudes
- koralpreludium Herr Jesu Christ, ich weiss gar wohl, BuxWV 193,
som skal ha blitt utgitt for første gang i 1875-'76, avsluttes kvelden med Raphaëlis-orgelet fra 1554 i Roskilde domkirke. Takk for i kveld og velkommen tilbake 29. juli.
Spilleliste
- Heinrich Scheidemann (1595–1663): Canzona for organ in F-major, WV 44. Spilt av domorganist Kristian Olesen. Fra albumet Great european organs, Vol. 42 (1993)
- Johann Lorentz (1610–1689): Praeludium og La Bourè, første og siste stykke fra Ihre-Tablature Uppsala. Spilt av domorganist Kristian Olesen. Fra albumet Great european organs, Vol. 42 (1993)
- Melchior Schildt (1592/3–1667): Herzlich lieb hab ich dich, o Herr. Spilt av organist Annette Richards. Fra albumet Schildt, Organ works (2010)
- Franz Tunder (1614–1667): Praeludium in G (Beckmann no. 3). Spilt av organist Bernard Foccroulle. Fra albumet Tunder, Orgelwerke (2004)
- Dietrich Buxtehude (1637–1707): Herr Jesu Christ, ivh weiss gar wohl, BuxWV 193. Spilt av domorganist Kristian Olesen. Fra albumet Great european organs, Vol. 42 (1993)