Postludium 1. april 2025
Postludium 1. april 2025 var en del av programmet i tirsdagssendingen 1. april 2025. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
.jpg)
- Kjell Mørk Karlsens motett til faste, Livets krone. Fremført av Bergen Domkantori, dirigert av Magnar Mangersnes.
Det var Kjell Mørk Karlsens motett Livets krone fra samlingen Jubilate Deo – Kirkeårets motetter som åpnet kveldens Postludium, og samtidig hilste dere velkommen. Motetten ble skrevet for fastetiden og fremført av B ergen Domkantori. Koret ble ledet av organisten og kordirigenten Magnar Mangersnes om stiftet det i 1971. Han dirigerte det ogdå, samtidig som han var dets kunstneriske leder, frem til det la ned virksomheten i 2012. Mangersnes var også intitiativtager til, og kunstnerisk leder for, de årlige kirkemusikkdagene og orgelfestuken i Bergen fra 1997.
Og den som komponerte, kommer denne gangen sist. Kjell Mørk Karlsen ble født i Oslo i 1947. Han avla organist- og kantoreksamen i 1968, og orkestermusikereksamen med obo som hovedinstrument i 1969. Deretter studerte han orgelspill med Finn Viderøe i København og komposisjon i Helsinki med Joonas Kokkonen. Mørk Karlsen har vært svært opptatt av musikk fra middelalder, renessanse og barokk, og var knyttet til Musica Sacra-bevegelsen der målsettingen var å fornye interessen for liturgi og tidlig kirkemusikk.
Vi skal nå fra norsk, og relativt samtidsmusikk, til selveste fader Bach, altså Johann Sebastian. Det vi får høre av ham er et relativt nyoppdaget verk, selv om det for første gang ble publisert i ca. 1790. Jeg snakker om en av Neumeister-koralene, BWV 1095. Den samlingen omfatter 31 koralpreludier for orgel, og dukket opp i arkivene til Yale University i USA.
Men før jeg nevner navnet på koralen, som er både for sopran og orgel, litt om organisten. Han er fransk og født i Rouen i 1985, og om jeg uttaler navnet på engelsk blir det noe slikt som Benjamin Alard. Han er en fransk klassisk organist, cembalist og klavikordist. Jeg er ikke sikker på hvilket instrument han spiller på i dette opptaket.
Han begynte tidlig å studere musikk i Dieppe, og følte seg snart tiltrukket av orgelet og ble elev ved konservatoriet i Rouen. Der studerte han med Louis Thiry og François Ménissier. Den som introduserte ham for cembalo var Elizabeth Joyé, som han studerte med i Paris, før han i 2003 fortsatte studiene ved Schola Cantorum i Basel og der arbeidet med Jörg-Andreas Bötticher, Jean-Claude Zehnder og Andrea Marcon. Fra 2005 har han vært organist ved kirken Saint-Louis-en-l'Île i Paris, og der spiller han et orgel av Bernard Aubertin.
Med seg i motetten har han Gerlinde Sämann. Hun ble født i 1969, og er en tysk sopran som er kjent for opera- og konsertopptredener. Sämann er også sterkt knyttet til Johann Sebastian Bachs arbeider, og synger både lieder, oratorier, tidligmusikk og samtidsmusikk.
Sämann ble født i Nürnberg, studerte piano og sang ved Richard Strauss-konservatoriet i München med Karl-Heinz Jarius, Henriette Meyer-Ravenstein og Selma Aykan.
- De fremfører nå Johann Sebastian Bachs O Lamm Gottes unschuldig, BWV 1095.
Fra Bach skal vi til mer samtidsrettet musikk. Det er en komponist jeg nylig ble introdusert for, nemlig James Healey Willan. Han var både engelsk og kanadisk, organist og komponist. Han har komponert mer enn 800 arbeider, inkludert operaer, symfonier, kammermusikk, konsert, stykker for orkester, orgel og piano. Han ble født i London i England og døde i Toronto i Canada.
Han var bare åtte år da han begynte ved St. Saviour's Choir School i Eastbourne, og der fortsatte han frem til 1895 da han begynte å arbeide som organist og korleder ved flere kirker i London-området. Fra 1903 til 1913, var han organist og korleder ved St. John the Baptist på Holland Road i London, og i 1910 ble han medlem av en bevegelse i London som hadde som mål å ta vare på, og å gjenopplive det som kaltes «plain-chant». Det er forøvrig et av hans arrangement over en slik melodi vi straks får høre. I 1913 emigrerte han til Canada, der ble han organist og korleder ved Torontos største kirke, St. Paul's i Bloor Street. 1914 ble han ansatt som foreleser og eksaminator i musikk ved universitetet i Toronto. Inntektene han fikk fra sine kirkemusikkomposisjoner gjorde det mulig for ham å forlate St. Paul's i 1921 og bli «precentor» (kirkesanger) ved St. Mary Magdalene i Toronto. Der ble han til han døde i 1968. St. Mary Magdalene's ble Nordamerikas «mekka» for kor og anglikanske kirkemusikere under hans ledelse.
Healey Willans opus 157 ble utgitt første gang i Toronto i 1951, og det inneholder fem preludier over plainchant melodies, og det er et av disse vi straks får høre: Christe, Redemptor omnium.
Den som skal spille dette preludiet heter Patrick Wedd. Han dirigerte sitt første kirkekor da han var 12 år. Senere tok han flere grader innen orgelspill ved universitetene i Toronto og British Columbia. Healey Willan begynte sin profesjonelle karriere i Vancouver der han arbeidet som musikalsk leder ved Christ Church Cathedral i mange år. I 1986 flyttet han til Montreal for å bli kunstnerisk leder for The Tudor Singers, som er et profesjonelt ensemble, i tillegg var han musikalsk leder ved St Andrew og St Paul-kirken samme sted. I 1991 ble han ansatt som musikalsk leder for kirken viet til evangelisten Johannes, og fra september 1996 har han vært musikalsk leder ved Christ Church Cathedral i Montreal. Han har hatt flere konserter i Canada, USA, Australia og England. Nå får vi straks høre ham spille på Casavantorgelet i Église Saint-Jean-Baptiste i Montréal. Orgelet ble bygget i 1914 og fikk en større gjennomgang i 1995. Dette skal være Casavants opus 615 og befinne seg på galleriet i kirken. Det har fire manualer og pedal, og 65 registre.
- Nå spiller Patric Wedd Healey Willans Preludium nr 2 Christe, Redemptor omnium fra samlingen 5 Preludes on plainchant melodies.
Vi skal tilbake til Bach, Johann Sebastian, og vi får to komposisjoner etter hverandre. Den første er en koral som blir fremført av La Chapelle Royale og Collegium Vocale Gent, ledet av Philippe Herreweghe. Deretter blir det den samme, men med et annet werksverzeichnisnummer, spilt av organisten Simon Preston på orgelet - etter hva jeg har greid å finne ut - i domkirken i Lübeck.
Men, la meg gå tilbake til Herreweghe og de to ensemblene han skal ha med seg. La Chapelle Royale er et fransk ensemble som fremfører barokkmusikk. Det ble grunnlagt i 1977 i Paris av nettopp Phillipe Herreweghe, og har sitt navn fra det kongelige kapellet til de franske kongene. I 1980-årene var det sammen med Les arts florissant sentralt i den musikalske revolusjonen som fant sted i Frankrike og Belgia, og da ble kalt for «Baroqueux».
Det neste ensemblet ble også grunnlagt av Philippe Herreweghe, i 1970. Opprinnelig var det en gruppe venner som studerte ved universitetet i Gent, men Philippe var den som tok initiativet. Det er en gruppe sangere med en del instrumentalister i tillegg, og de spesialiserer seg i historisk korrekte opptredener. Og da er tiden kommet til dirigenten som heter Philippe Herreweghe. Han ble født 1947 i Belgia, dirigent og korleder. Hans repertoire spenner fra renessanse til tidlig romantisk musikk, men spesialiteten er barokk med eget fokus på musikken som ble komponert av nettopp Johann Sebastian Bach. Han var det første av tre barn i en familie i Gent, og fikk sin første undervisning på piano av sin mor. Mens han utdannet seg ved universitetet i Gent innen medisin og psykiatri kombinerte han dette med musikkstudier ved konservatoriet i samme by. Der hadde han Marcel Gazelle, som var Yehudi Menuhins akkompagnatør, som lærer i piano.
Disse ensemblene skal fremføre BWV 121, en kirkekantate som ble komponert for jul i Leipzig i 1724 - egentlig for 2. juledag. Den ble uroppført 2. juledag 1724. Den er basert på en hymne skrevet av Martin Luther, Christum wir sollen loben schon, en oversettelse fra latin av A solis ortus cardine. Deretter får vi høre en orgelkoral med samme tittel, men et annet Bach-werksverzeichnis-nummer. Det er nummer 611. Igjen altså koralen Christum wir sollen loben schon, spilt av organisten Simon Preston.
Preston ble født i 1938, døde i 2022 og var en engelsk organist, dirigent og komponist født i Bournemouth i Dorset. Han begynte å spille orgel allerede fem år gammel. Onkelen var organist i den kirken der han vokste opp, og han ble selv inspirert til å spille etter å ha hørt en innspilling av George Thalben-Ball. Dessverre har jeg ikke klart å finne sikre data på orgelet han skal spille på, annet enn at det mest trolig er et barokkorgel i domkirken i Lübeck.
- Da hører vi de to Bach-kantatene, eller koralene, over Christum wir sollen loben schon, nemlig nummer 121 og nummer 611.
Kveldens siste nummer er fra Geneve-psalteret. Det er skrevet av Jan Pieterszoon Sweelinck over salme 68. De som skal synge er Camerata Trajectina, et nederlandsk ensemble innen tidligmusikk. Det er et kammerkor, eller et lite kammerorkester. Ensemblet ble grunnlagt i Utrecht, derfor er det kalt Trajectina, i 1974 av Jos van Veldhoven og Jan Nuchelmans.
Med denne korte introduksjonen takker jeg for meg i kveld, og ønsker dere velkommen tilbake neste uke.
- Jan Pieterszoon Sweelinck og Camerata Trajectina - Salme 68.
Spilleliste
- Kjell Mørk Karlsen: Livets krone. Fremført av Bergen Domkantori, dirigert av Magnar Mangersnes. Fra albumet Jubilate Deo (2007)
- Johann Sebastian Bach (1685-1750): O Lamm Gottes unschuldig, BWV 1095. Fremført av organist Benjamin Alard og sangeren Gerlinde Sämann. Fra albumet The complete works for keyboard vol 2.2 (2019)
- Healey Willan (1880-1968): Preludium nr 2, Christe, Redemptor omnium fra samlingen 5 Preludes on plainchant melodies, Op. 157. Spilt av organist Patrick Wedd. Fra albumet Willan: Organ works (2005)
- Johann Sebastian Bach (1685-1750): Koralen Christum wir sollen loben schon, BWV 121. Fremført av La Chapelle Royale og Collegium Vocale Gent ledet av Philippe Herreweghe. Fra albumet Bach, Leipzig Cantatas (2001)
- Johann Sebastian Bach (1685-1750): Koralen Christum wir sollen loben schon, BWV 611. Spilt av organisten Simon Preston. Fra albumet Bach, Complete organ works (2000)
- Jan Pietersz Sweelinck: Psaume 68. Fremført av Camerata Trajectina. Fra albumet Calvijn in de gouden eeuw (2009)