Postludium frem mot faste
Postludium: Musikk frem mot faste var en del av tirsdagssendingen 15. februar 2022. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:
.jpg){kind=link}
Velkommen til Postludium. Jeg har i kveld funnet frem musikk som kan knyttes til tiden frem mot faste. Det første stykket er første sats, «De profundis clamavi» fra Kjell Mørk Karlsens opus 143, sonaten De profundis. 31. mars i år er hans 75-års-dag, og jeg håper at vi skal få høre mer av ham i tiden fremover. Han ble født i Oslo, og er sønn av organisten, komponisten og dirigenten Rolf Karlsen og fiolinisten Ruth Waaler. I 14-årsalderen begynte han som orgelelev hos faren, og fortsatte senere utdannelsen ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han avla organist- og kantoreksamen i 1968. Under studiene i kontrapunkt var Jon Lammetun viktig for hans utvikling, akkurat som J. Kokkonens innflytelse i studieåret i Helsingfors (1983-84). Mørk Karlsen studerte også hos Finn Viderø i København i 1980–81. I tillegg til at han er organist er han også profesjonell oboist og blokkfløytist. Han har vært organist blant annet i domkirkene i Tønsberg og Stavanger.
Professor Joachim Dorfmüller bestilte verket vi nå skal få høre første sats av i 2003. Det er basert på ordene De profundis clamavi ad te, Domine fra Salme 130, Fra dypet roper jeg til deg, Herre. Mange komponister har satt musikk til dette, og salmen brukes både som en del av liturgien og i verk som uttrykker sorg, forlatthet eller fortvilelse, slik Luther gjorde i salmen «Aus tiefer not ruf ich zu Dir». De andre to satsene i sonaten er «Monodi» og «Aus tiefer Not».
Den som skal spille er Terje Winge. Han ble født i 1950, har studert med Ludvig Nielsen, Arild Sandvold, Jiri Reinberger i Praha og Gaston Litaize i Paris. Han debuterte som konsertorganist i Oslo i 1970 og er i tillegg professor ved Norges Musikkhøgskole, der han har undervist siden begynnelsen av 1980-årene.
Winge spiller her på et av Norges største orgler, Jørgensenorgelet fra 1945 i Ålesund kirke. Den gang var det det tredje største, med fire manualer og pedal i tillegg til et fjernverk i tårnet. Under den andre verdenskrig ble orgelet demontert og lagret i Kongsberg. Det har etter en restaurering foretatt av Orgelbau Rieger i 2009, 94 registre, fem manualer og nesten 8000 piper.
- Første sats, «De profundis clamavi» fra sonaten De profundis Op. 143, spilt av Terje Winge på Jørgensenorgelet fra 1945 i Ålesund kirke.
Den britiske komponisten Edmund Rubbra ble født i Northampton i England i 1901 og døde i 1986. Blant hans komposisjoner finner vi verk for solister, kor, orkestre og kammermusikk. Han hadde en helt annen vei inn i musikken enn det Mørk Karlsen hadde. Foreldrene oppmuntret rett nok hans kjærlighet til musikk, men som fjortenåring måtte han slutte på skolen for å arbeide. Musikken var fremdeles viktig, og partiturer fra en onkels musikkforetning ga Rubbra en lidenskap for Debussy og Cyril Scott (1879–1970). Dette førte til at han holdt en konsert viet verkene til Scott i Northampton i 1917. Da Scott hørte dette, tilbød han Rubbra å bli hans elev, og i 1920 vant Rubbra et komposisjonsstipend til Reading University, og året etter et åpent stipend til Royal College of Music. Der var lærerne hans blant annet Gustav Holst og R. O. Morris (1886–1948).
Stykket vi skal få høre, Preludium og fuge over et tema av Cyril Scott Opus 69, ble komponert til ære for Scotts syttiårsdag i september 1949. Verket er skrevet for piano og basert på tre takter fra den langsomme satsen til Scotts Pianosonate nr. 1, Op. 66. Den som har arrangert dette er organisten og komponisten Bernard Rose. Han har studert ved Royal College of Music, og var orgelstipendiat ved St Catharine's College i Cambridge. I 1939 ble han utnevnt til organist og veileder i musikk, senere også stipendiat, ved The Queen's College i Oxford. Han var president for Royal College of Organists 1974-76, og ble tildelt Order of British Empire i 1980. Han døde 80 år gammel i november 1996.
Organisten og dirigenten Robert Houssart er den vi skal få høre spille. Han ble født i Haarlem, Nederland i 1979, og fikk sin utdannelse blant annet ved St John's College i Cambridge, der han studerte orgel med Nicolas Kynaston. Utdannelsen ble fortsatt med to år som orgelstipendiat ved Westminster Cathedral før han flyttet til Gloucester i 2002 der han er assisterende leder for musikk ved Gloucester Cathedral. Houssart opptrer som solist med filharmoniorkestre og også som solist blant annet i St Paul's, Westminster og Konzerthaus Berlin.
- Preludium og fuge over et tema av Cyril Scott, Op. 69 spilt på orgelet i St. John's College Chapel i Cambridge.
Med kveldens siste stykke plukker jeg opp tråden fra sangtimen, og henter frem en lovsang. Det er Otto Olssons «Canticum Simeonis», andre sats fra Sex latinska hymner Opus 40 vi skal få høre. Den svenske organisten og komponisten ble født i Stockholm i 1879 og døde i 1964. Som barn var han ofte med moren til messe i Blasieholmen kirke, og der møtte han Albert Lindström som da var en av Sveriges fremste organister. Lindström ble hans lærer, først på piano og fra 1893 også på orgel. I 1894 ble Olsson elev ved Kungliga Musikkonservatoriet, der han tok eksamen i orgelspill i 1896 og tre år senere en grad i musikkundervisning. Frem til 1901 fortsatte han å studere kontrapunkt og komposisjon med Joseph Dente. En annen viktig person i hans liv var organisten og komponisten Emil Sjögren som oppmuntret ham til å fortsette å komponere, og dessuten hjalp ham med å få sitt første verk utgitt.
Olsson begynte karrieren som konsertorganist da han var 20 år gammel, og fra 1907 til 1956 var han dessuten organist i Gustaf Vasa kyrka i Stockholm. Fra 1908 til 1945 underviste han ved Musikkonservatoriet i Stockholm, og i 1926 ble han professor i orgelspill samme sted. Olsson var dessuten drivkraften bak salmebokkomiteen fra 1916 for den svenske kirke, og viktig for svensk kirkemusikk på flere andre måter. I 1915 ble han medlem av Royal Swedish Academy of Music, og i 1916 tildelt den kongelige svenske utmerkelsen Litteris et artibus.
Verket Sex latinska hymner komponerte han i 1912-13, og han skal selv ha ment at dette var ett av de beste verkene hans.
Simeons lovsang synges av Västerås Domkyrkas Gosskör, ledet av Bror Samuelson. Solist er barytonen Mikael Samuelson. Det eldste koret i Västerås Domkyrkas skriver seg fra 1200-tallet, blant annet som en del av Rudbeckianska gymnasiet. I 1957 ble guttekoret offisielt en egen enhet under Bror Samuelsons ledelse, og i 2016 ble det reetablert som et kor etter den engelske katedraltradisjonen. I arbeidet deltar barn, ungdom og unge voksne på lik linje, og helheten er også inndelt i mindre kor basert på alder og modenhet.
Komponisten, organisten og kordirigenten Bror Samuelson levde fra 1919 til 2008. Han grunnla Västerås kammerkor i 1954 og Mariakören i Västerås domkirke i 1957. I 1973 ble han medlem nr. 783 i Kungliga Musikaliska Akademien, og barytonen Mikael Samuelson, det er hans sønn.
- «Canticum Simeonis», andre sats fra Sex latinska hymner Op. 40. Fremført av Västerås Domkyrkas Gosskör.
Spilleliste
- Kjell Mørk Karlsen: Første sats, «De profundis clamavi» fra sonaten De profundis Op. 143, spilt av Terje Winge på Jørgensenorgelet fra 1945 i Ålesund kirke. Fra albumet Organism (2016),
- Edmund Rubbra: Preludium og fuge over et tema av Cyril Scott, Op. 69 (arr. for orgel), spilt av Robert Houssart på orgelet i St. John's College Chapel i Cambridge. Fra albumet RUBBRA: Nine Tenebrae Motets / Magnificat and Nunc Dimittis (2001),
- Otto Olsson: «Canticum Simeonis», andre sats fra Sex latinska hymner Op. 40, for a cappella choir (1919). Fremført av Västerås Domkyrkas Gosskör ledet av Bror Samuelson, solist Mikael Samuelson (baryton). Fra albumet I Himmelen (Helg och vardag med Mariakören och Gosskören i Västerås) (1979/2007).