Til minne om Stephen Cleobury

Til minne om Stepehen Cleobury var kveldens Postludium i tirsdagssendingen i Valle Radio 21. januar 2020, og Siri Johannessen hadde hentet frem musikken.

I Postludium i kveld har jeg hentet frem seks stykker for å minnes organisten og kordirigenten Sir Stephen Cleobury. Han døde 22. november i fjor etter en tids sykeleie, bare 70 år gammel. Det vil bli avholdt en minnegudstjeneste i King's Colleges kapell lørdag 2. mai 2020.

Cleobury etterfulgte blant annet David Willcocks og Philip Ledger som musikalsk leder ved King's College i Cambridge da han tiltrådte stillingen i 1982, og frem til 2019 ledet han et av verdens beste kor. Ved colleget startet han også to tradisjoner: Easter at King’s and Concerts at King’s som gikk hele året. I årene 1983 til 2009 dirigerte han også Cambridge University Musical Society, og fra 1995 til 2007 var han BBC Singers' hoveddirigent.

Det første stykket i kveld er skrevet av den italienske komponisten og organisten Giovanni Gabrieli som levde fra ca 1555 til 1612. Han ble født i Venezia, og lærte trolig musikk av onkelen sin – komponisten Andrea Gabrieli. Giovanni studerte også med Orlando de Lassus ved hertugen av Bayerns hoff i München, trolig frem til 1579. I 1585 etterfulgte han Claudio Merulo som hovedorganist ved Markuskirken i Venezia, og da onkelen døde året etter overtok han også hans arbeide som hovedkomponist.

I 1615 ble hans Sacrae symphoniae Liber secundus utgitt posthumt. Fra denne får vi høre koret i King's College synge stykke nummer seks, «Hodie completi sunt dies pentecostes», ledet av Stephen Cleobury, som alle korstykker i kveld:

Giovanni Gabrieli (ca 1554/1557–1612): «Hodie completi sunt dies pentecostes».

Orgelet, som kan kalles Cleoburys eget, er Harrison & Harrison-orgelet i collegets kapell. Det, som dels stammer fra orgelet Thomas Dallam begynte å bygge i 1605, ble utvidet og bygget opp på nytt i Dallams front av Harrison & Harrison i 1934. Senere reparasjoner, den siste fant sted i 2009, gjorde det klart at orgelet trengte en stor restaurering. Denne ble utført av Harrison & Harrison i 2015-16. Orgelet har fire manualer og pedal.

Vi skal få høre Stephen Cleobury spille et stykke skrevet av salmeforfatteren og metodisten Charles Wesleys sønn, Samuel Wesley (1766-1837). Han ble tidlig oppdaget å være musikalsk, og enkelte kalte ham da også «den engelske Mozart». Han var samtidig med Mozart, og organist og komponist, og det vi får høre er hans Air & Gavotte:

Samuel Wesley (1766–1837): Air & Gavotte.

King's College var nok ikke kjent som en institusjon der forandringer skjedde fort, og Cleoburys største bidrag var at han innførte samtidsmusikk i korets repertoar. For eksempel bestilte han hvert år en ny julesang til Ni lesninger og sanger, som ble direktesendt på radio av BBC. En av sangene krevde at kormedlemmene skulle stampe med føttene og rope. I 2003 fikk Cleobury en reaksjon på «The Gleam» som Harrison Birtwistle hadde komponert: «Den som bestilte denne julesangen skulle vært stengt inne i et mørkt rom, og aldri slippes ut.» Cleobury angret ikke, han var stolt av at han lot samtidsmusikk bli hørt over hele jorden.

Inntil sin død var Cleobury president for The Herbert Howells Society, som ble grunnlagt i 1987. Han etterfulgte David Willcocks som døde i 2015. Stiftelsens mål er å gjøre komponistens verk videre kjent, og å støtte og bekjentgjøre oppførelser, utgivelser og innspillinger av hans verk. Howells levde fra 1892 til 1983, og er bisatt i Westminster Abbey. Han var en engelsk komponist, organist og lærer som vel var best kjent for sin store produksjon av anglikansk kirkemusikk. Howells fikk sin utdannelse blant annet ved Royal College of Music, der han begynte i 1912. Blant lærerne var Charles Villiers Stanford, Hubert Parry og Charles Wood. Koret i King's College skal nå synge hans «Salme 122», som kan ha blitt skrevet allerede i studietiden. Den som skal akkompagnere er Peter Barley, en engelsk kordirigent, organist og komponist født i 1969. Han vant et stipend til Winchester College, og var orgelelev ved King's College, der han akkompagnerte King's College Choir. Deretter studerte han videre ved Royal Academy of Music. Han har vært organist og musikalsk leder ved St Marylebone kirke i London (1991-2001), organist og Master of the Choristers ved St Patrick-katedralen i Dublin (2002-2010), og organist ved St Mary's katedral i Limerick.

Herbert Howells (1892–1983): «Psalm 122». akkompagnert av Peter Barley.

Det neste stykket Cleobury skal spille på orgelet i Kings' Colleges kapell er skrevet av Felix Mendelssohn, som i likhet med Wesley tidlig viste sine musikalske evner. Han var filosofen Moses Mendelssohns barnebarn, og ble født i Hamburg i 1809. I 1811 flyttet bankierfamilien i all stillhet til Berlin, da faren var redd franskmennenes hevn etter at hans bank hadde brutt blokkaden Napoleon hadde satt i verk mot Storbritannia. I Berlin vokste Felix opp i et intellektuelt miljø, foreldrene inviterte stadig kunstnere, musikere og forskere til sitt hjem. Vi får nå høre den tredje satsen av Orgelsonate nr 6 i d-moll op. 65 nr 6: «Finale, andante».

Felix Mendelssohn (1809–1847): «Finale, andante». Tredje sats av Orgelsonate nr 6 i d-moll op. 65 nr 6.

Og igjen følger korsang etter orgelmuskk. Denne gang skal Stephen Cleobury dirigere en motett skrevet av franskmannen Maurice Duruflé i 1960. «Ubi Caritas» er første sats av Quatre Motets sur des thèmes grégoriens, op. 10. Duruflé skrev den for et blandet kor acapella, opprinnelig, og tilegnet det til lederen for det Gregorianske institutt i Paris, Auguste Le Guennant. Uroppførelsen fant sted i Saint-Merri-kirken i Paris 4. mai 1961.

Maurice Duruflé (1902–1986): «Ubi caritas et amor». Første sats av Quatre Motets sur des thèmes grégoriens, op. 10.

Kveldens siste stykke er igjen skrevet av en engelskmann. Det skal spilles, det er et orgelstykke. Det er niende sats av Edward Elgars Enigma-variasjoner, «Nimrod». Verket ble til takket være hans kone Alice som fanget opp tonene han en kveld satt å lekte frem. Hun mente at det var verd å gjøre mer med. Melodien fikk navnet «Enigma», ikke som en gåte som må løses, men som det ble beskrevet, en «dark saying [that] must be left unguessed». Det vil si at du må ikke lete etter meningen her. Den uttrykker «intetheten» den kom fra. Hver enkelt av variasjonene beskriver en av hans venner, og tittelen gjenspeiler dette. «Nimrod» beskriver Elgars beste venn, Augustus E. Jaeger. Det sies at variasjonen ikke bare forsøkte å beskrive vennens noble karakter, men også en nattlig spasertur der de snakket om Beethovens rolige satser. Navnet er hentet fra den mektige jegeren Nimrod i det gamle testamentet, og er et ordspill på vennens tyske etternavn Jaeger, som betyr jeger.

Sir Stephen Cleobury kunne selv virke som et enigma eller en gåte under opptredener, reservert og introvert som han var. En av medlemmene i koret, en tolvåring beskrev ham slik: «Du må være i et nært samarbeid med ham, da viser han en helt annen verden av følelser».^[1]

Edward Elgar (1857–1934): «Nimrod», niende sats (Adagio) av Enigma variations.

Og da er det jamen to minutter igjen, jeg har visst forregnet meg helt nå. Så da har jeg plukket frem en julesang, siden Stephen Cleobury og King's College-koret er kjent for Nine lessons and carols (Ni lesninger og sanger). Det jeg har plukket frem er en traddisjonell julesang, «Joys seven».

Trad., arrangert av Stephen Cleobury: «Joys seven». Sunget av Choir of King's College, Cambridge.

Spilleliste

Giovanni Gabrieli (ca 1554/1557–1612): «Hodie completi sunt dies pentecostes» (a8), C57. Sunget av Choir of King's College, Cambridge Fra albumet 1615 Gabrieli in Venice (2015).
Samuel Wesley (1766–1837): Air & Gavotte. Spilt på Harrison & Harrison-orgelet i kapellet på King's College i Cambridge. Fra albumet The grand organ of King's College, Cambridge (2008).
Herbert Howells (1892–1983): «Psalm 122». Sunget av Choir of King's College, Cambridge, akkompagnert av Peter Barley. Fra albumet Howells: Choral music (1992).
Felix Mendelssohn (1809–1847): «Finale, andante». Tredje sats av Orgelsonate nr 6 i d-moll op. 65 nr 6. Spilt på Harrison & Harrison-orgelet i kapellet på King's College i Cambridge. Fra albumet Liszt, Reubke, Mendelssohn: Organ works (2015).
Maurice Duruflé (1902–1986): «Ubi caritas et amor». Første sats av Quatre Motets sur des thèmes grégoriens, op. 10. Sunget av Choir of King's College, Cambridge Fra albumet Durflé : Requiem, four motets, messe cum jubilo (2016).
Edward Elgar (1857–1934): «Nimrod», niende sats (Adagio) av Enigma variations. Spilt på Harrison & Harrison-orgelet i kapellet på King's College i Cambridge. Fra albumet Music of Sir Edward Elgar, Organ of King's College, Cambridge (1988).

Bonusspor

Trad., arrangert av Cleobury: «Joys seven». Sunget av Choir of King's College, Cambridge. Fra albumet Christmas carols by King's College Choir (2019).

Kilder

Fotnoter

↑ Minneordet i the Guardian.

[1] Minneordet i the Guardian.

[1]

Til minne om Stephen Cleobury

Spilleliste

Kilder

Fotnoter

Navigasjonsmeny

Søk