Orgel pluss (Postludium)

Postludium orgel +? var en del av tirsdagssendingen 13. april 2021. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til et Postludium der samspill mellom orgel og andre instrumenter står sentralt. For meg er mye av kvelden preget av at våren kommer, og kveldens første stykke er av den norske komponisten Ludvig Irgens-Jensen. Han ble født i Oslo i 1894 og døde på Sicila i 1969. I 1913 begynte han å studere filologi, men han hadde allerede siden gymnastiden komponert. Gjennom selvstudier tilegnet han seg grundige kunnskaper i musikkteori, instrumentasjon og komposisjon. Debuten kom i 1920 da han 26 år gammel fikk utgitt 38 sanger. «Bols vise» er hentet fra hans Partita sinfonica fra 1939, og den bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren, og for meg så har det stykket klare norske trekk.

De som spiller er brødrene Tom Ottar og Roger Andreassen, henholdsvis på fløyte og orgel. I presentasjonen vil jeg, for å unngå forvirring om hvilken Andreassen som omtales, bruke deres fornavn. Tom Ottar begynte som elev hos filharmonikeren Torkil Bye da han var 13 år, og fortsatte deretter hos Ørnulf Gulbransen i Oslo, Andreas Blau i Berlin og Aurèle Nicolet i Basel. I Norge har han vært ansatt i Operaorkesteret i 10 år og mer enn 20 i Kringkastingsorkesteret, før han ble ansatt i Oslo-Filharmonien i 2014. I alle disse har han i lengre perioder vært førstefløytist eller solofløytist. Fra 2009 er han professor ved Norges musikkhøgskole, og han har tidligere også vært tilknyttet Barratt Dues høgskoleavdeling. Tom Ottar forteller at det var broren, organist Roger Andreassen, som introduserte ham til musikkens verden gjenom platelytting og konserter.

Roger har vært organist i Ringsaker kirkelige fellesråd siden 1991, og han deltar nå i fagkomiteen for Ringsaker kirkes nye orgel som kommer fra Richard Rensch Orgelbau i Tyskland. Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i Oslo, der han studerte orgelspill med Leif Solberg, Ragnar Røgeberg og Arild Sandvold. I årene 1975 til 1996 var han assisterende domorganist i Hamar domkirke. Roger er en konsertorganist som også akkompagnerer både vokalmusikere i ulike konstellasjoner og ulike instrumentalister, i tillegg til at han komponerer og arrangerer blant annet for brassband, orkester og sangere.

Orgelet Roger skal spille på befinner seg i Lillehammer kirke. Det ble bygget av Rieger orgelbau og ferdigstilt i 2001. Det har 41 stemmer fordelt på tre manualer og pedal, værsågod:

Ludvig Irgens-Jensen: «Bols vise» fra Partita Sinfonica.

Den engelske rojalisten, barokkomponisten og musikkteoretikeren Matthew Locke, ble født ca 1621 og døde i 1677. Han så verdens lys i Exeter i Devon, og begynte sin musikalske løpebane i koret i Exeters katedral, under ledelse av Orlando Gibbons' bror. Da han var 18 reiste han til Nederlandene, der Charles 1. var i eksil. Han kan under dette oppholdet ha konvertert til katolisismen. Da Charles 1. ble gjeninnsatt som konge i 1660 kalte han på Locke og utnevnte ham til hoffkomponist, og siden han var katolikk ble han utnevnt til dronningens organist også. Locke skrev flere verk for scenen, alene og sammen med andre, blant annet til det som regnes å være den første engelske operaen: Sir William Davenants The siege of Rhodes fra 1656. Fremfor alt ønsket Locke å gjenopplive den store engelske consort-tradisjonen som han fremdeles anså for å være den globalt overlegne stilen i sin tid. Han skrev derfor mye for denne tradisjonen. Da han døde i 1677 komponerte vennen og eleven Henry Purcell elegien «Hvilket håp har vi nå når han er borte?»

Det er ikke den vi får høre i kveld, det er en allemand som er den andre satsen i hans Suite nr. 4 for blokkfløyte, cello og orgel i E. De som skal spille denne er ensemblet Musica Alta Ripa fra Hannover. Ensemblet ble grunnlagt i 1984 og har spesialisert seg i barokkmusikk på tidsriktige instrument.

Matthew Locke: Andre sats, «Allemande», fra Suite no. 4 for recorder, violoncello and organ in E.

Den neste komponisten har sin opprinnelse i Nord-Holland, nærmere bestemt Alkmaar. Der ble Willem de Fesch født i 1687 og han døde, trolig i London, i 1761. Han skal ha vært elev av den flamske komponisten og fiolinisten Karel Rosier. I 1708 ble han ansatt som orkesterleder ved et teater i Amsterdam. I samme by ble hans første komposisjoner utgitt i 1718. De Fesch arbeidet som kapellmester ved katedralen i Antwerpen fra 1725 til 1731, og flyttet deretter til London. Der var han blant annet cellist i Händels orkester i 1746, dirigerte orkestre i Marylebone Gardens og opptrådte dessuten som solist i separate konserter. Han skrev flere komposisjoner, blant annet to oratorier, Judith i 1732 og Joseph i 1746. Man trodde lenge at begge var tapt, men i 1980 ble en kopi av Joseph gjenfunnet i Londons Royal Academy of Music.

Fra hans hånd kommer det neste stykket, annen sats, «allemande» fra Sonate no. 9 i d-moll, op. 8, som skriver seg fra 1739. Den ble opprinnelig skrevet for to fioliner og fløyte, men spilles i kveld på trombone og orgel. Dessverre er det ukjent hvem som har arrangert dette. De som spiller er trombonisten Armin Rosin og organist Franz Lehrndorfer.

Armin Rosin ble født i Karlovy Vary i Tsjekkia i 1939 og studerte trombone i Munchen. Etterfulgt av sang og direksjon ved Mozarteum i tillegg til musikkvitenskap og historie ved universitetet i Erlangen-Nürnberg. 21 år gammel ble han førstetrombonist i Bamberger symfoniorkester, og syv år senere i Stuttgarts radiosymfoniorkester. I 1980 ble han utnevnt til professor i trombone ved Stuttgart college of music.

Komponisten og organisten Franz Lehrndorfer ble født av tyske foreldre i Salzburg i 1928, og han døde i 2013 i München. Hans første lærer var faren som var kordirigent og musikolog, og etter gymnaset studerte han katolsk kirkemusikk og orgel fra 1948 til 1951 ved den statlige musikkhøyskolen i München. Studiet avsluttet han summa cum laude i 1952. Han begynte som lærer allerede i 1951, og da i det tyske guttekoret Regensburger Domspatzen. Fra 1962 arbeidet han ved sitt alma mater, der han ledet fakultetet for katolsk kirkemusikk og orgelspill fra 1969 til han ble pensjonist i 1993. Fra 1968 av var han i flere år også gjesteprofessor ved det katolske universitetet i Porto i Portugal, og i 1969 begynte han som domorganist ved Frauenkirche i München. Vær så god, Armin Rosin, trombone og Franz Lehrndorfer, orgel: Allemande», andre sats fra Sonate no. 9 i d-moll, op. 8 av Willem de Fesch.

Willem de Fesch: «Allemande», andre sats fra Sonate no. 9 i d-moll, op. 8. .

Fra Europa skal vi til Canada, og fra franskkanadieren Denis Bédards Sonate III skal vi straks få høre første og andre sats, med komponisten selv på orgel. Han ble født i Quebec i 1950. Han er en komponist, organist og cembalist utdannet ved Conservatoire de musique du Québec der han begynte sine studier i 1961. Han studerte orgel med Claude Lavoie og cembalo med Donald Thomson, og senere harmonilære med André Mérineau og kontrapunkt og fuge med Magdeleine Martin. I 1973-74 studerte han orgel med André Isoir og cembalo med Laurence Boulay i Paris, og i 1974-75 orgel og cembalo med Mireille og Bernard Lagacé i Montreal. Han har også studert med Gustav Leonhardt i Nederland. Bédard har vært organist blant annet ved Notre-Dame de la Nativité i Beauport ved Quebec og Saint-Coeur-de-Marie i Quebec. Fra 1981 har han undervist ved Conservatoire de musique du Québec.

Sammen med Bédard får vi høre en annen kanadier, saksofonisten Julia Nolan. Hun er utdannet ved blant annet universitetet i British Columbia, og innehar en doktograd derfra. Nolan underviser ved dette universitetet, og har gitt mesterklasser blant annet i Taipei. Hun opptrer både som solist, men også sammen med for eksempel Vancouvers symfoniorkester. Og nå, Conmoto og Allegro vivace, den første og andre satsen fra Denis Bédards Sonate III

Denis Bédard: Fra Sonate III, første og andre sats, «Conmoto» og «Allegro vivace».

Fra Mozarts Serenade No. 7 i D-dur, også kjent som «Haffner», kommer nå rondoen, det er den fjerde satsen, arrangert for cello og orgel. Arrangøren er trolig den franske cellisten Paul Bazelaire som ble født i 1886 in Sedan og døde i 1958 i Paris. De som skal spille er cellisten Alexandru Moroşanu og organisten Georges Athanasiades som skal spille på orgelet i basilikaen i Saint-Maurice.

Det har vært vanskelig å finne ut mer om musikerne og orgelet, dels fordi det er flere basilikaer i steder som heter Saint-Maurice, og dels fordi språkene er vanskelig tilgjengelige for meg. Jeg har klart å finne ut noe om Moroşanu som ble utdannet ved universitetet i Iași i Romania. Han fortsatte studiene i Timișoara og senere ved musikkhøyskolen i Freiburg med Prof. Karel Krafka. Fra 1972-74 var han solocellist i Bayreuths ungdomsorkester, og 1984-1990 var han solist i Moldova-filharmonien i Iași og deretter konsertsolist i det nasjonale radioorkesteret. Han har undervist i cello ved kunstakademiet George Enescu i Iași, og gitt mesterklasser i Italia, Hellas og Tyskland.

Wolfgang Amadeus Mozart: «Rondo», fjerde sats fra Serenade No. 7 i D-dur K. 250: «Haffner».

Med kveldens siste stykke, et folkemusikkstykke med opphav i Øst-Europa som er arrangert for orgel og taragot, vil jeg ta avskjed med dere i kveld. Taragot er et instrument som kanskje kan sammenlignes med klarinett. Taragot er også to ulike typer slik sett. Folkemusikken er klezmer, den har sine røtter hos ashkenasiske jødene i Sentral- og Øst-Europa, og ble opprinnelig som akkompagnement til dans ved bryllup og andre fester. Selve ordet «klezmer» kommer fra hebraisk og betyr ganske enkelt «musikkinstrumenter». De vanligste instrumentene er treblåsere, strykere, messing- og rytmeinstrumenter. Nå får vi altså høre et blåseinstrument, en taragot, som brukes i romansk og ungarsk folkemusikk, og et orgel som ikke er så typisk for klezmermusikk. Duoen Samuel Freiburghaus på taragot og Thilo Muster på orgel har sin base i Sveits. De hadde samarbeidet i mer enn ti år da CDen vi skal få høre «Ternovker Sher» fra ble spilt inn.

Organisten Thilo Muster ble født i Tyskland i 1965, og han studerte piano med Peter Efler og orgel med Guy Bovet ved Basels musikkakademi. Via luttspilleren Marc Loopuyt oppdaget Muster den arabisk-andalusiske tradisjonelle musikken og flamencoen – og kanskje også klezmer, det vet jeg ikke.

Trad.: «Ternovker Sher – Klezmer traditional».

Spilleliste

Ludvig Irgens-Jensen: «Bols vise» fra Partita Sinfonica, arrangert for fløyte og orgel. Spilt av Tom Ottar Andreassen (fløyte) og organist Roger Andreassen på Riegerorgelet i Lillehammer kirke. Fra albumet Solstemning (2006),
Matthew Locke: «Allemande», andre sats fra Suite no. 4 for recorder, violoncello and organ in E. Spilt av Musica Alta Ripa. Fra albumet Insane Harmony – English music 1650-1700 (2016),
Willem de Fesch: «Allemanda», andre sats fra Sonate no. 9 i d-moll, op. 8. Spilt av trombonist Armin Rosin og organist Franz Lehrndorfer. Fra albumet Trombone & organ (2018),
Denis Bédard: «Conmoto» og «Allegro vivace», første og andre sats fra Sonate III. Spilt av altsaksofonisten Julia Nolan og komponisten,. Fra albumet Bedard: Works for organ and other instruments (2017),
Wolfgang Amadeus Mozart: «Rondo», fjerde sats fra Serenade No. 7 i D-dur K. 250: «Haffner» arrangert for cello og orgel, spilt av cellist Alexandru Morosanu og organist Georges Athanasiades på orgelet i basilikaen i Saint-Maurice. Fra albumet Adagio: Pour violoncello et orgue (2006),
Trad.: «Ternovker Sher – Klezmer traditional», spilt av Samuel Freiburghaus på taragot og Thilo Muster på orgel. Fra albumet Taragot & orgel: Music of the Balkans, gypsy and klezmer (2015).

Orgel pluss (Postludium)

Spilleliste

Navigasjonsmeny

Søk