Postludium 21. juni 2022: Skilnad mellom versjonar
temp |
s temp |
||
| Line 1: | Line 1: | ||
'''Postludium: [[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20220621#20.30_Postludium|21. juni 2022]]''' var en del av [[Tysdagssending i Valle Radio 20220621|tirsdagssendingen 21. juni 2022]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik: | '''Postludium: [[Tysdagssending_i_Valle_Radio_20220621#20.30_Postludium|21. juni 2022]]''' var en del av [[Tysdagssending i Valle Radio 20220621|tirsdagssendingen 21. juni 2022]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik: | ||
[[Fil:Tarquiniomerula.jpg|thumb|Portrett av Tarquinio Merula {{byline|Wikimedia commons}}]] | |||
Velkommen til Postludium her i Valle Radio. | Velkommen til Postludium her i Valle Radio. | ||
Siste versjonen frå 21. juni 2022 kl. 18:27
Postludium: 21. juni 2022 var en del av tirsdagssendingen 21. juni 2022. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til Postludium her i Valle Radio.
Italienske Ercole Pasquini er kveldens første komponist, cembalist og organist. Han ble født i Ferrara i Emilia omkring 1550-1560, og studerte med Alessandro Milleville. Pasquini komponerte i overgangen mellom renessansen og barokken, og hans arbeider skal vise et tydelig slektskap med Girolamo Frescobaldis komposisjoner. En av hans samtidige, fransiskanermunken Agostino Superbi, beskrev Pasquini som en meget smart og utmerket musiker og organist.
I 1592 ble Pasquini organist i mesen og greve Mario Bevilacquas ridotti, det vil si grevens salon i Verona, der han samlet kunstnere og andre rundt seg. Etter Bevilacquas død vendte han trolig tilbake til Ferrara, hvor han etterfulgte Luzzasco Luzzaschi som organist ved Accademia della Morte. Pasquini selv ble etterfulgt av en annen velkjent kunstner fra Ferrara, Girolamo Frescobaldi.
I 1597 etterfulgte han Giovan Battista Zucchelli som organist ved Capella Giulia ved Peterskirken i Vatikanet, og syv år senere ble han i tillegg organist ved Santo Spirito in Sassia-kirken. I 1608 fikk han avskjed fra stillingen av «rettferdige årsaker», trolig på grunn av sykdom. Eksakt når han døde er ukjent, men det var antagelig mellom 1608 og 1619. Forfatteren Pietro Della Valle bekrefter at Pasquini ble høyt aktet av sine samtidige, men Superbi kan fortelle at han dessverre døde "uheldig", det vil si fattig.
I The History of Keyboard Music to 1700 som ble utgitt i 1997 fortelles at verket vi straks får høre, hans «Canzon francese», lenge var det eneste kjente verket. Senere har det blitt funnet verker i bibliotek i Berlin, Napoli, Ravenna, Roma og Trento.
Den som skal spille er cembalisten, organisten og dirigenten Francesco Cera fra Bologna i Italia. Han studerte med Ferdinando Tagliavini og Gustav Leonhardt ved konservatoriet i Amsterdam fra 1989 til '91, og har spesialisert seg på italiensk barokkmusikk for cembalo og orgel. Cera regnes som en av Italias ledende innen tidligmusikk. Han underviser i cembalo ved Conservatorio E.R. Duni i Matera i Italia, og har dessuten avholdt flere mesterklasser både i Europa og USA.
Når det gjelder orgelet har jeg dessverre ikke klart å finne mer enn det om oppgis i Spotify, nemlig at det er et historisk orgel i Santa Maria-kirken i Vallicella i Roma som er bygget av G. Guglielmi. Nå: «Canzon francese», spilt av Francesco Cera:
- «Canzon francese», spilt av Francesco Cera på Guglielmi-orgelet fra 1612 i Santa Maria-kirken i Vallicella i Roma. Fra albumet Roma Baroque (2004),
Det neste stykket er også komponert av en italiener. Komponisten, organisten og fiolinisten Tarquinio Merula, også han fra barokken. Merula ble født i Busseto i Parma i 1595 og han døde i Cremona i 1665. På den tiden gjaldt han som en av de mest progressive komponistene i Italia, spesielt når det gjaldt å benytte nyutviklede teknikker innen kirkemusikken. Utdannelsen begynte trolig i Cremona der hans første kjente ansettelse som organist var ved Santa Maria Incoronata i Lodi. Der arbeidet han fra 1616, og i 1621 reiste han til Polen og Warszawa for å arbeide som organist ved hoffet til Sigismund III Wasa. Fem år senere reiste han tilbake til Cremona, og i 1627 tiltrådte han stillingen som kapellmester ved katedralen der. Etter dette arbeidet han på flere steder, men i 1646 vendte han tilbake til Cremona for godt og hadde stillingen som kapellmester ved Laudi della Madonna frem til han døde i 1665.
Det vi skal få høre er «Toccata del secondo tono», og igjen er det Francesco Cera som skal spille. Denne gang spiller han på orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna som ble bygget av Carlo Traeri i 1675.
Carlo Traeri var stamfar for en familie av orgelbyggere. De kom fra Brescia, men arbeidet hovedsakelig i Emilia i det 17. og 18. århundre. Han var elev av familien Antegnati, og flyttet senere til Bologna der han rundt 1655 startet for seg selv som orgelbygger. Blant de viktigste orglene er det i sognekirken i Quinzano d'Oglio fra 1667, det i Accademia Filarmonica di Bologna, og det i Santi Gregorio e Sirokirken i Bologna. Arven hans ble båret videre av sønnene Giovanni Francesco og Giovanni Domenico, og hans barnebarn Ugo Annibale, Giuseppe og Agostino.
- og da er det Tarquinio Merulas «Toccata del secondo tono» spilt av Francesco Cera vi får høre.
- Tarquinio Merula - «Toccata del secondo tono» spilt av Francesco Cera på Traeri-orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna.
Fra barokkens Italia skal vi til nåtidens Norge og Henrik Ødegaard. Han er en norsk komponist, kordirigent, organist og musikklærer som ble født i Oslo i 1955. Han har studert komposisjon med Lasse Thoresen i Oslo og Tristan Keuris i Utrecht. Ved Norges Musikkhøyskole valgte Ødegaard middelalderens kirkesang til diplomemne i komposisjon. Utdanningen ble fortsatt med et kurs i gregoriansk sang i Solesmesklosteret i Loire, noe som førte til en invitasjon til å bli elev i den gregorianske klasse ved musikkonservatoriet i Paris i 1995-96, under Louis-Marie Vigne. Ødegaard er dermed også utdannet som gregoriansk korleder, med diplom fra Choeur Grégorien de Paris. Han er spesielt kjent for sin vokalmusikk og har arbeidet såvel med amatørkor som med profesjonelle kor.
Ødegaard har en bred verksliste, alt fra miniatyropera, kirkedrama og messer til oratorier og salmer. I 1981-2006 var han kantor og korleder i Sauherad, og etter dette komponist på heltid i tillegg til at han er universitetslektor i messesang og praktisk liturgikk ved det teologiske fakultetet på UIO. Blant hans komposisjoner er verket Sursum Musica til 700-årsjubileet for kirkene i Sauherad i 1990, men partitaen vi skal høre er fra 1981 og bygget over Matias Orheims salme «Å, tenk eingong når alle fram skal stemna». Partitaen har åtte deler: Koral, Etterligninger, Fløyteduett, Harpe, Prosesjon, Meditasjon, Lek og Koral.
Organisten, cembalisten og orgellæreren Ghislain Gourvennec ble født i Paris i 1983, og bosatt i Norge siden 2003. Han begynte allerede som seksåring å lære pianospill, og da han ble ti begynte han å spille orgel hos Marie-Agnès Grall-Menet. Senere studerte han orgel, musikkteori og -analyse ved det nasjonale musikkakademiet i Brest, og tok deretter diplom i orgel ved musikkonservatoriet i Saint-Maur. Spesialiseringen innen kirkemusikk fant sted ved Universitetet i Stavanger. Blant hans læremestre finner vi Christian Ott, Eric Lebrun, Pierre Pincemaille, Henry-Franck Beauperin, Olivier Latry og Vidar Vikøren. Gourvennec grunnla Christine orgelskole i Stavanger, som nå er en del av musikkskolen der, og foreleser i tidlig musikk, cembalo og basso continuo ved fakultetet for scenekunst, Universitetet i Stavanger.
Orgelet Gourvennec skal spille på skal være Norges nest største romantiske kirkeorgel, og Jørgensens største. Det befinner seg i Skien kirke, og er ombygget av Jørgensen i 1954, men har fremdeles deler fra Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1894. Det opprinnelige orgelet hadde 31 stemmer fordelt over to manualer og pedal. I 1936 fikk det åtte nye stemmer og en tredje manual, i tillegg til at enkelte stemmer ble skiftet ut. Dette arbeidet ble utført av Jørgensen Orgelfabrikk i Oslo.
Etter ombygningen i 1954 ble antallet stemmer økt til 70, og det fikk et fjerde manual, i tillegg til at det ble lagt opp brytere for et alterorgel. I 2019 ble det vedlikeholdt, delvis restaurert og bygget om av Karl Schuke Orgelbauwerkstatt.
Spilleliste
- Ercole Pasquini: «Canzon francese», spilt av Francesco Cera på Gugliemi-orgelet fra 1612 i Santa Maria-kirken i Vallicella i Roma. Fra albumet Roma Baroque (2004),
- Tarquinio Merula: «Toccata del secondo tono», spilt av Francesco Cera på Traeri-orgelpositivet i Sant’Eugenio papa-kirken i Bologna. Fra albumet Merula: Complete works for organ (2013),
- Henrik Ødegaard: Partita over «Å, tenk eingong når alle fram skal stemna», spilt av Ghislain Gourvennec på Jørgensen-orgelet fra 1954 i Skien kirke. Fra albumet Henrik Ødegaard - Organ Music (1981):
- I - Koral
- II - Etterligninger
- III - Fløyteduett
- IV - Harpe
- V - Prosesjon
- VI - Meditasjon
- VII - Lek
- VIII - Koral