Askeonsdagspostludium: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Nyare endring →
Siri J (diskusjon | bidrag)
autopatrolled, Administratorar, trusted
14 694 redigeringer
Ny side: thumb|Rudolf Tobias {{byline|Wikimedia Commons}} File:Tallinn Cathedral of Saint Mary Interior 03.jpg|thumb|Orgelet i Tallinns domkirke {{byline|Ad Meskens|20…
 
Siri J (diskusjon | bidrag)
autopatrolled, Administratorar, trusted
14 694 redigeringer
sInkje endringssamandrag
Line 14: Line 14:
En av tekstene knyttet til askeonsdag handler om profeten Jonas kall til å gå til Ninive for der å forkynne førtidagerstiden før byens ødeleggelse. Straks får vi høre «Chorus mysticus und sanctus» fra det første estiske oratoriet som har nettopp dette som tema – ''Des Jona Sendung''.  
En av tekstene knyttet til askeonsdag handler om profeten Jonas kall til å gå til Ninive for der å forkynne førtidagerstiden før byens ødeleggelse. Straks får vi høre «Chorus mysticus und sanctus» fra det første estiske oratoriet som har nettopp dette som tema – ''Des Jona Sendung''.  


Mannen bak verket er komponisten og organisten Rudolf Tobias. Han ble født 29. mai 1873 i Selja og døde i Berlin 29. oktober 1918, og var en av grunnleggerne av estisk klassisk musikk. Tobias var profesjonell organist og komponist, og skrev musikk for orkester, strykevartett, piano, men lite for sitt eget instrument. ''Des Jona Sendung'' ble skrevet i 1908, og han stod selv både for librettoet og musikken. I 1909 reviderte Tobias verket før premieren fant sted i Leipzigs St. Andreaskirche 26. november under hans egen ledelse. Det var trolig i 1989 at verket ble uroppført i Estland, i Tallins St. Johanneskirke, etter at pianisten og musikologen Vardo Rumessen hadde restaurert det.
Mannen bak verket er komponisten og organisten Rudolf Tobias. Han ble født 29. mai 1873 i Selja og døde i Berlin 29. oktober 1918, og var en av grunnleggerne av estisk klassisk musikk. Tobias var profesjonell organist og komponist, og skrev musikk for orkester, strykevartett, piano, men lite for sitt eget instrument. ''Des Jona Sendung'' ble skrevet i 1908, og han stod selv både for librettoet og musikken. I 1909 reviderte Tobias verket før premieren fant sted i Leipzigs St. Andreaskirche 26. november under hans egen ledelse. Det var trolig først i 1989 at verket ble uroppført i Estland, i Tallins St. Johanneskirke, etter at pianisten og musikologen Vardo Rumessen hadde restaurert det.


Den estiske organisten Ines Maidre har arrangert «Chorus mysticus und sanctus» for orgel, og skal selv spille det. Hun er utdannet ved Estonian Academy of Music i Tallinn og har flere solistgrader både i piano og orgel. Maidre fortsatte med en videreutdannelse i Paris med Daniel Roth ved Ecole Niedermeyer, før hun avsluttet med en spesialisering i barokktolkning og cembalospill ved Griegakademiet i Bergen. Hun er nå førsteamanuensis i orgel ved Griegakademiet.
Den estiske organisten Ines Maidre har arrangert «Chorus mysticus und sanctus» for orgel, og skal selv spille det. Hun er utdannet ved Estonian Academy of Music i Tallinn og har flere solistgrader både i piano og orgel. Maidre fortsatte med en videreutdannelse i Paris med Daniel Roth ved Ecole Niedermeyer, før hun avsluttet med en spesialisering i barokktolkning og cembalospill ved Griegakademiet i Bergen. Hun er nå førsteamanuensis i orgel ved Griegakademiet.

Versjonen frå 17. februar 2021 kl. 13:51

Rudolf Tobias
Foto: Wikimedia Commons
Orgelet i Tallinns domkirke
Ad Meskens (2018)
Fil:Walther-Johann-Gottfried-01.jpg
Johann Gottfried Walther
Foto: Wikimedia Commons/Bach-cantatas.com

Askeonsdagspostludium var en del av tirsdagssendingen 16. februar 2021. Siri Johannessen hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Velkommen til kveldens Postludium som bærer preg av at vi står ved inngangen til fastetiden. I morgen er det askeonsdag, første onsdag etter fastelavenssøndag. Musikken i kveldens program varierer fra lavmælt til storslått, den er vokal og instrumental, fra Europa, Midt-Østen og Afrika.

Maria-antifonen knyttet til fastetiden er det første vi skal få høre. Pave Pius V knyttet den i 1569 til dagens siste tidebønn i tiden fra 2. februar til onsdag før skjærtorsdag, og den tyske organisten og komponisten Gregor Aichinger som levde i Bayern fra 1565 til 1628 komponerte den. Han kan ha blitt født i Regensburg, men døde i Augsburg. 25 år gammel var han ansatt som organist for patrisieren Jacob Fugger i Augsburg, og da han var 29 reiste han til Roma. Rundt 1601 vendte han tilbake til Augsburg og Fuggers tjeneste. Aichingers komposisjoner viser at han var godt kjent med den venezianske skolen, og da spesielt Gabrieli.

De som skal synge «Ave Regina Caelorum» er Benediktinernonnene av Maria, apostlenes dronning, bosatt i et kloster kalt Efesus i Gower, Missouri.

Gregor Aichinger – «Ave Regina Caelorum» fremført av Benedictines of Mary, Queen of apostles.

En av tekstene knyttet til askeonsdag handler om profeten Jonas kall til å gå til Ninive for der å forkynne førtidagerstiden før byens ødeleggelse. Straks får vi høre «Chorus mysticus und sanctus» fra det første estiske oratoriet som har nettopp dette som tema – Des Jona Sendung.

Mannen bak verket er komponisten og organisten Rudolf Tobias. Han ble født 29. mai 1873 i Selja og døde i Berlin 29. oktober 1918, og var en av grunnleggerne av estisk klassisk musikk. Tobias var profesjonell organist og komponist, og skrev musikk for orkester, strykevartett, piano, men lite for sitt eget instrument. Des Jona Sendung ble skrevet i 1908, og han stod selv både for librettoet og musikken. I 1909 reviderte Tobias verket før premieren fant sted i Leipzigs St. Andreaskirche 26. november under hans egen ledelse. Det var trolig først i 1989 at verket ble uroppført i Estland, i Tallins St. Johanneskirke, etter at pianisten og musikologen Vardo Rumessen hadde restaurert det.

Den estiske organisten Ines Maidre har arrangert «Chorus mysticus und sanctus» for orgel, og skal selv spille det. Hun er utdannet ved Estonian Academy of Music i Tallinn og har flere solistgrader både i piano og orgel. Maidre fortsatte med en videreutdannelse i Paris med Daniel Roth ved Ecole Niedermeyer, før hun avsluttet med en spesialisering i barokktolkning og cembalospill ved Griegakademiet i Bergen. Hun er nå førsteamanuensis i orgel ved Griegakademiet.

Ladegast-Sauer-orgelet i Tallinns domkirke ble bygget i 1878 av Friedrich Ladegast, og hadde den gang 3 manualer og 49 registre. I 1913-14 ble det omfattende ombygget av Sauer, og i 1984 av Kangasala. Dermed ble det igjen mulig å spille på hele orgelet. Den siste restaureringen fant sted i 1996-98 og den ble utført av Christian Scheffler fra Sieversdorf i Tyskland. Orgelet ble da bragt tilbake til slik det var etter Sauers ombygging.

Rudolf Tobias – «Chorus mysticus und sanctus» fra Des Jona Sendung. Arrangert og spilt av organist Inez Maidre på Ladegast-Sauer-orgelet i Tallinns domkirke.

Jona reiste til Ninive i Assyria for å forkynne Guds dom over byen. Jeg har hentet frem tre små stykker fra dette området, to kyrie og ett sanctus fra et album kalt Passion (Chants Syriaques). Vi får høre sangerinnen Ghada Shbeir. Hun ble født i Libanon, og studerte fremføring av tradisjonell arabisk musikk ved Universite St. Esprit - Kaslik i Libanon. Hun fortsatte studiene ved samme universitet, og avrundet med en mastergrad i musikologi. Shbeir er professor i tradisjonelle arabiske sangteknikker samme sted, i en annen tradisjonel sangteknikk ved universitetet i Libanon og i sakrale syriske sanger ved Libanons nasjonal-konservatorium.

  1. «Hoyen Lhatoyé» 1 («Ha nåde med synderne, Herre»)
  2. «Kadichat Rohémnocho» («Hellig, Hellig, Hellig er Herren»)
  3. «Hoyen Lhatoyé» 2 («Ha nåde med synderne, Herre»)

Et kyrie til, denne gang med koret fra den katolske misjonsordenen de Hvite Fedrenes (M.Afr.) All-african seminary. «Bwana uthurumie», eller «Herre vær oss nådig», er hentet fra Swahili Mass, skrevet av Ambrose Nhaliga.

«Bwana uthurumie» («Herre vær oss nådig») fra Swahili mass fremført av All-African seminary choir of the White Fathers.

Fra afrikansk kormusikk tilbake til nord-Europeisk orgelmusikk. Johann Gottfried Walther ble født i Erfurt i 1565 og døde i Weimar i 1748. I 1702 ble han organist ved Thomaskirken i Erfurt, og etter en kort studieperiode ved det lokale universitetet bestemte han seg for å vie seg til musikken og musikkteorien. Fra 1703 til 1707 reiste han rundt i Tyskland, før han slo seg til ro i Weimar. Der ble han organist ved Weimar Stadtkirche, en stilling han beholdt til sin død i 1748. Fra 1721 ledet han hertug Wilhelm Ernsts orkester. Walthers komposisjoner inkluderer blant annet koralforspill og variasjoner for orgel, og orgelarrangementer av konserter skrevet av italienske komponister. Hans Musicalisches Lexikon ble fullført i 1732 og var den første store musikkordbok utgitt på tysk.

Den som skal spille koralen «Erbarm dich mein, o Herre Gott» er britisk/sveitsiske/amerikanske Joseph Payne som levde fra 1941 til 2008. Payne var organist, cembalist, klavikordist og musikolog, og studerte ved Trinity College og Hartt College of Music. Han underviste også ved flere store amerikanske universitet.

Orgelet han spiller på er Noack orgelbyggeris opus 119 som befinner seg i Sacred heart-katedralen i Davenport, Iowa. Fritz Noack gikk i lære hos Rudolf von Beckerath i Hamburg i 1954-58, og arbeidet deretter med Klaus Becker, Ahrend & Brunzema og Charles Fisk før han startet sitt eget firma i Massachusetts i 1960 – The Noack Organ Company. I 2020 omfattet opuslisten over 160 orgler i USA, Island og Japan.

Johann Gottfried Walther – «Erbarm dich mein, o Herre Gott», spilt av Joseph Payne på Noack-orgelet fra 1991 i Sacred heart-katedralen i Davenport (Iowa)

Den nordligste komponisten får avslutte kveldens Postludium. Hans navn er Ove Kristian Sundberg. Han ble født i Øksnes i Nordland 22. juni 1932, og døde 4. februar 2019 i Oslo. Han var kirkemusiker og komponist, i tillegg til idéhistoriker og forfatter. Sundberg utdannet seg til lærer i Tromsø, og fortsatte studiene med orgel og kirkemusikk ved musikk-konservatoriet i Oslo. Fra 1962 til 1974 var han domorganist i Bodø. Sundberg var professor ved tre universitet: Trondheim (1988), Oslo (1994) og Bergen (1999).

Orgelkoralen «Gud er nådig» kommer som et lyst utropstegn til slutt i kveldens kanskje litt mørke askeonsdagspostludium. Den ble skrevet mens han arbeidet som domorganist i Bodø. Trolig er det Magnar Mangersnes som spiller den, men dette er dessverre ikke angitt på Spotify. Takk for følget, og velkommen tilbake neste tirsdag til Niklos K. Bestelands Postludium.

Ove Kristian Sundberg – «Gud er nådig» (fra Bodø-tiden), trolig spilt av domkantor og organist Magnar Mangersnes.

Spilleliste

  • Gregor Aichinger (1565–1628): «Ave Regina Caelorum» fremført av Benedictines of Mary, Queen of apostles. Fra albumet Angels and saints at Ephesus (2013).
  • Rudolf Tobias (1873–1918): «Chorus mysticus und sanctus» fra Des Jona Sendung. Arrangert for orgel og spilt av organist Inez Maidre på Ladegast-Sauer-orgelet i Tallinns domkirke. Fra albumet Tobias: Complete organ works (2015).
  • Fra albumet Passion (Chants Syriaques) (2008) med Ghada Shbeir:
  1. «Hoyen Lhatoyé» 1 («Ha nåde med synderne, Herre»)
  2. «Kadichat Rohémnocho» («Hellig, Hellig, Hellig er Herren»)
  3. «Hoyen Lhatoyé» 2 («Ha nåde med synderne, Herre»)
  • «Bwana uthurumie» («Herre vær oss nådig)» fra Swahili mass fremført av All-African seminary choir of the White Fathers. Fra albumet Tanganyika praises God (2013).
  • Johann Gottfried Walther (1684–1748): «Erbarm dich mein, o Herre Gott», spilt av organist Joseph Payne på Noack-orgelet fra 1991 i Sacred heart-katedralen i Davenport (Iowa), Fra albumet German organ music, vol. 2 (1994).
  • Ove Kristian Sundberg (1932–2019): «Gud er nådig» (fra Bodø-tiden), trolig spilt av domkantor og organist Magnar Mangersnes. Fra albumet La livets kilde rinne (2007).

Kilder

Henta frå «https://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Askeonsdagspostludium&oldid=191879»