Reier Gjellebøl: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri J (diskusjon | bidrag)
Helland (diskusjon | bidrag)
s Personmal
Line 1: Line 1:
{{Person | bilde = | bildetekst = | fdag = 22| fmåned = 4| får = 1737| ddag = 24| dmåned = 11| dår = 1803| skjulfødselsdag = }}
'''Reier Gjellebøl''' (22. april 1737 - 24. november 1803) var prest og forfattar. Gjellebøl vart fødd i Høland, i noverande Aurskog-Høland i Akershus. Han tok studenteksamen i København i 1755, og studerte deretter teologi. Fram til 1773 var han lærar i Danmark, mellom anna på [[Kronborg slott]], då vart han [[prestar i Valle|sokneprest i Valle]] i [[Setesdal]]. I 1783 vart Gjellebøl [[sokneprest]] i Stavanger. I Setesdal vart han rekna for å vere streng og stri. Det var usemje om presteskyssen og skulestellet.
'''Reier Gjellebøl''' (22. april 1737 - 24. november 1803) var prest og forfattar. Gjellebøl vart fødd i Høland, i noverande Aurskog-Høland i Akershus. Han tok studenteksamen i København i 1755, og studerte deretter teologi. Fram til 1773 var han lærar i Danmark, mellom anna på [[Kronborg slott]], då vart han [[prestar i Valle|sokneprest i Valle]] i [[Setesdal]]. I 1783 vart Gjellebøl [[sokneprest]] i Stavanger. I Setesdal vart han rekna for å vere streng og stri. Det var usemje om presteskyssen og skulestellet.



Versjonen frå 12. september 2014 kl. 23:22

Reier Gjellebøl
Født: 22. april 1737
Død: 24. november 1803 (66 år)

Reier Gjellebøl (22. april 1737 - 24. november 1803) var prest og forfattar. Gjellebøl vart fødd i Høland, i noverande Aurskog-Høland i Akershus. Han tok studenteksamen i København i 1755, og studerte deretter teologi. Fram til 1773 var han lærar i Danmark, mellom anna på Kronborg slott, då vart han sokneprest i Valle i Setesdal. I 1783 vart Gjellebøl sokneprest i Stavanger. I Setesdal vart han rekna for å vere streng og stri. Det var usemje om presteskyssen og skulestellet.

I 1771 fekk Gjellebøl trykt boka:Naturlig og oeconomisk Beskrivelse over Hølands Prestegield i Aggershuus stift i Norge. Denne boka, til vanleg kalla Hølandsboka har vorte rekna som den første norske bygdeboka.

I Setesdal skreiv han Beskrivelse over Sætersdalen i Christiansands Stift, og boka vart godt motteke. I tillegg til desse topografiske skildringane skreiv og omsette han religiøse bøker. Anonymt gav han ut eit hefte med salmar.

Kjelder