Postludium i Bolognas Appeninner: Skilnad mellom versjonar

Frå Setesdalswiki
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri J (diskusjon | bidrag)
sInkje endringssamandrag
Siri J (diskusjon | bidrag)
 
Line 76: Line 76:


[[Kategori:Valle Radio høsten 2018|Postludium]]
[[Kategori:Valle Radio høsten 2018|Postludium]]
[[Kategori:Postludium|Italia]]

Siste versjonen frå 9. juni 2019 kl. 13:20

Postludium i Bolognas Appeninner var en del av tirsdagssendingen 6. november 2018. Siri Johannessen hadde funnet frem stykker fra CDen Organi Antichi dell'Appennino Bolognese fra 2000, og den presenterte hun slik:

Lieuwe Tamminga er en frisisk organist og cembalist som har spesialisert seg i italiensk renessanse- og barokkmusikk, og det er i den sammenhengen at vi får høre ham spille seks stykker på historiske orgler i Postludium i Bolognas Appenniner i kveld.

Tamminga ble født i Hemelum i Friesland i 1953, og etter at han avsluttet utdannelsen ved konservatoriet i Groningen i 1977 studerte han videre i Paris med André Isoir og Jean Langlais, og i Italia hos Luigi Ferdinando Tagliavini. Blant mesterklassene han har fulgt er blant annet Olivier Messiaen og Marie-Claire Alains.

Fra 1982 til Tagliavini døde i 2017 arbeidet Tamminga sammen med ham som titulærorganist, kanskje sammenlignbart med kantor, og var ansvarlig for musikken i kirken samt vedlikehold av instrumentene i Sankt Petroniusbasilikaen i Bologna. Tamminga er konservator for Collezione Tagliavini som åpnet i 2010 i San Colombano-museet i Bologna, bestående av 70 tangentinstrumenter samlet av Luigi Ferdinando Tagliavini.

Tamminga spiller stykkene på historiske orgler i kirker sør for Bologna, og i den sammenhengen er det ett navn til som må nevnes: Giorgio Piombini. Han ble født i Modena i 1934 og døde i Bologna i 2007. I tillegg til at han var bibliotekar ved Civico Museo Bibliografico Musicale i Bologna var han også organist og cembalist med en sterk kjærlighet for historiske orgler som han sørget for å få restaurert og bevart for fremtiden. Piombini var kunstnerisk leder for den årlige orgelfestivalen i Bologna, som startet i 1986 da orgelet i Montorio di Monzunos kirke ble tatt ibruk igjen. Da Piombini døde i 2007 hadde han gjenfunnet og fått restaurert mange historiske orgler i provinsen. Han samarbeidet også blant annet med Associazione Organi Antichi og Associazione Arte dei Suoni. Orgelfestivalen ble etter hans død drevet videre av Associazione Arsarmonica.

Monte San Giovanni: August Nörmiger

Postludium i kveld er preget av letthet og på mange vis lekenhet. Det første stykket er det eneste skrevet av en nordeuropeer, av August Nörmiger som ble født ca. 1560 i Dresden og døde der i 1613. Han var en tysk komponist og hofforganist og kan ha vært sønn av Friedrich Nörmiger, som også var hofforganist i Dresden inntil han døde i 1580. August Nörmiger hadde den samme stillingen fra 12. desember 1581 til han døde. Hovedkilden til hans komposisjoner er manuskriptet til orgeltabulaturet kalt Tabulaturbuch auff dem Instrumente som han skrev for Sophie von Sachsen i 1598.

Orgelet befinner seg i kirken viet til Johannes døperen i Monte San Giovanni, og det ble tatt i bruk igjen etter Paolo Tollaris restaurering i 1991. Det ble bygget av Paolo Cipri i 1578 og utvidet av Carlo Traeri i 1677.

Brigola: Giuseppe Carcani

Det er lite kjent om den neste komponisten og hans verk. Giuseppe Carcani kom fra Lombardia og ble født i Crema ca 1703. I 1779 døde han i Piacenza i Emilia-Romagna. Carcani skrev for instrumenter, orgel og stemmer, og arbeidet i minst en av Italias katedraler.

Alessio Verati og Tommaso Guermandi bygget orgelet som det spilles på i 1833 av materialer fra det 18. århundre, det ble restaurert av Paolo Tollari i 1991. Orgelet befinner seg i annekskirken til S. Michele Arcangelo, i tettstedet Brigola i Monzuno.

Monzuno: Fader Davide da Bergamo

Felice Moretti, kanskje bedre kjent som fader Davide da Bergamo, er også fra Lombardia. Han ble født i Zanica i 1791 og døde, som Carcani, i Piacenza, men nesten hundre år senere - i 1863. Felice ble tidlig elev ved Lezioni caritatevoli di musica i Bergamo, institusjonen som også utdannet blant andre Gaetano Donizetti. Han var sammen med Donizelli og Rubini blant Morettis venner. I 1818 ble han novise i et fransiskanerkloster i Piacenza, og året etter avla han de evige løfter før han tre måneder senere ble presteviet i Pontremoli. Davide Maria da Bergamo var prest i Santa Maria di Campagna-basilikaen i Piacenza i mer enn tredve år, og i gravtalen ble det sagt at han hadde etterlatt seg mer enn 2400 musikkstykker.

Orgelet befinner seg i en kirke som trolig er viet til sankt Martin fra Tours som befinner seg i Trasasso i Monzuno. Informasjonen om orgelet er litt uklar, på Giorgio Piombinis nettsider er det litt konflikterende informasjon, det står både at det ble tatt i bruk igjen etter Paolo Tollaris restaurering i 1998 og at det er dels spillbart men at det venter på å bli restaurert. Det ble opprinnelig bygget i 1864 av Alessio og Lodovico Verati fra Bologna.

Montorio: Ernesto Becucci

Ernesto Becucci er den yngste av komponistene i kveld. Han ble født i Radicondoli i Toscana i 1854 og døde i Firenze i 1905. Han var en elev av Teodulo Mabellini som blant annet ledet Società Filarmonica og symfonikonsertene i Pergola. Videre var Becucci kjent som musiker og pianolærer.

Dette orgelet befinner seg i kirken viet Peter og Paulus i Montorio i Monzuno, og det var ved innvielsen etter restaureringen som Paolo Tollari avsluttet i 1986 at den årlige musikkfestivalen "Itinerari Organistici nella Provincia di Bologna" for første gang ble avholdt. Drivkraften bak denne var som nevnt Giorgio Piombini. Orgelet ble bygget av Adriano Verati i 1885, og han gjenbrukte da elementer som kan ha kommet fra Cipris skole og det 16. århundre.

San Benedetto i Val di Sambro: Francesco Feroci

Francesco Feroci ble født i Toscana, nærmere bestemt i Arezzo i 1673 og han døde i Firenze i 1750. Han var komponist, organist, dikter og prest, og fra 1719 til 1744 førsteorganist i Firenzes domkirke. Feroci ble tidlig elev ved Collegio Eugeniano i Firenze, og var orgellærer der en periode. Hans musikale manuskripter er stort sett å finne utenfor Italia, spesielt i Tyskland.

Orgelet befinner seg i kirken viet Benedikt av Nursia i San Benedetto i Val di Sambro. Det ble bygget av Domenico Maria Gentili fra Medicina i 1769, og restaurert av Paolo Tollari i 1989.

Gaggio Montano: Girolamo Barbieri

Piacenza i Emilia-Romagna har vært nevnt flere ganger i kveld, og der ender også Postludium. Girolamo Barbieri ble født der i 1808 og døde der 63 år senere, i 1871. Faren ønsket at han skulle gjøre karriere innen militæret eller bli jurist, men selv valgte han musikken. Barbieri var i mange henseende selvlært, og arbeidet fra 1836 som korleder, organist og lærer ved Caracaggios musikkskole, og i 1842 ble han utnevnt til kapellmester og organist ved katedralen. I 1852 ble han valgt inn i Accademia di San Cecilia di Roma, og han var dessuten medlem av flere andre musikkinstitutt. Giovanni Bianchi som skrev hans biografi fortalte at han hadde etterlatt seg mer enn 1300 komposisjoner.

Orgelet befinner seg i kirken viet til Michele e Nazario i Gaggio Montano. Det ble tatt i bruk igjen etter Riccardo Lorenzinis restaurering i 1998-99, og ble bygget av Carlo Aletti fra Monza i 1895.

Spilleliste

  1. Monte San Giovanni: August Nörmiger: «Von Gott will ich nicht lassen. Der Sprunkh drauff.» 1:02
  2. Brigola: Giuseppe Carcani: «Pastorale». 3:25
  3. Monzuno: Fader Davide da Bergamo: «Allegro Marziale». 3:00
  4. Montorio: Ernesto Becucci: «Sonata» 3:30
  5. San Benedetto Val di Sambro: Francesco Feroci: «Fuga 5». 2:14
  6. Gaggio Montano: Girolamo Barbieri: «Postcomunio». 5:00