Sjå kjelda til Et postludium med mye festmusikk 20180130

'''Et postludium med mye festmusikk''' var en del av [[Tysdagssending i Valle Radio 20180130|tirsdagssendingen den kvelden]]. [[Siri Johannessen]] hadde funnet frem musikken, og den presenterte hun slik:

Dette er det tredje forsøket på å presentere mitt første [[Postludium (program)|Postludium]] i 2018. Det åpner stort, med det som skal være verdens største fullt fungerende pipeorgel &ndash; om jeg kan tro Wikipedia. Det er [[:en:Wanamaker Organ|Wanamakerorgelet]] som befinner seg i varehuset Macy's (tidligere Wanamaker's) i Philadelphia, USA. I butikken er det plassert i et syv etasjer høyt atrium, og kunder kan høre musikk fra det minst to ganger daglig mandag til lørdag. Det ble bygget for verdensutstillingen i 1904 i St. Louis av Los Angeles Art Organ Company. Musikkstykket er åpningen av andre akt i Rimsky-Korsakovs opera-ballett ''[[:de:Mlada (Rimsky-Korsakov)|Mlada]]'' fra 1889. Det er transkribert for flugelhorn og orgel av orgelets fjerde hovedorganist, [https://www.rider.edu/faculty/peter-richard-conte Peter Richard Conte]. Han underviser i orgelimprovisasjon ved Westminster Choir College, er hovedorganist på Aeolianorgelet i Longwood Gardens og dessuten kantor og organist i St. Clements kirke i Philadelphia. [http://www.concertartists.com/wp-content/uploads/2016/11/ennis_full_bio.pdf Andrew Ennis] begynte å spille trompet da han var åtte, men spiller også flugelhorn og orgel. Ennis studerte ved Rowan University i Glassboro, New Jersey. Handlingen er lagt til et eventyrrike kalt Retra ved kysten av det Baltiske hav, og i andre akt er det markedsdag og folkefest når fyrstene toger inn, her er «Procession of the Nobles»:

* Nikolai Rimsky-Korsakov: «Procession of the Nobles» frå [[:en:Mlada (Rimsky-Korsakov)|opera-balletten ''Mlada'']] spela av Andrew Ennis på flugelhorn og Peter Richard Conte på Wanamakerorgelet i Macy's i Philadelpia, USA. Frå albumet ''My heart at thy sweet voice''.

At postludium ble utsatt til nå er kanskje bare et gode? Det er festmusikk, gladmusikk som vel trengs vel så mye i disse tider med rasende snø fra tak, mens Nomeland anleggs og andre folk jobber hardt for at veiene skal være farbare og trygge.

Det neste stykket er fra et gammelt opptaksmedium, nei ikke en 78-plate men en rull til et selvspillende orgel,[http://www.bundesmuseen.ch/musikautomaten/britannic_orgel/01067/01073/index.html?lang=en Welte-Philharmonie-orgelet] som ble bygget for å stå ombord i «Titanic»s søsterskip «Britannic». Det befinner seg i museet for selvspillende instrumenter i Seewen i Sveits sammen med flere ruller fra Welte som hadde automatisert musikken. Dette stykket ble skrevet for solo-orgel, og er en av nittiseks ruller som ble spilt inn med den engelske organisten og komponisten [[:en:Edwin Lemare|Edwin Henry Lemare]]. I opptak fra første kvartal av det tyvende århundre spilles Johann Sebastian Bachs «Fuge (à la gigue) i G-dur».

* Johann Sebastian Bach: «Fuge (à la gigue) in G Major» BWV 577 arrangert av Edwin Henry Lemare i et opptak av Welte-Philharmonie-orgelrull. Frå albumet ''The Britannic organ Vol. 12: Last voyage''.

Fra USA og Sveits til trompet og orgel i [http://www.soroeklosterkirke.dk/ Sorø klosterkirke] på Sjælland. Vi får høre [[:en:Simon Preston|Simon Preston]] spille på [http://www.andersen-bruhn.dk/index.asp?page=8&vpath=2%7C8%7C&docalc=yes&res=900 Marcussen-orgelet] fra 1942 sammen med svenske [[:sv:Håkan Hardenberger|Håkan Hardenberger]], som avisen ''The Times'' kalte verdens største trompetist i 2006, på trompet. De spiller «Hornpipe - Gigue», den åttende satsen av den engelske barokk-komponisten og organisten [[:en:Jeremiah Clarke|Jeremiah Clarkes]] ''Suite i D-dur''.

* Jeremiah Clarke: «Hornpipe &ndash; Gigue» frå hans Suite i D-dur spela av Simon Preston på Marcussenorgelet i Sorø klosterkyrkje saman med Håkan Hardenberger på trompet. Frå albumet ''Trumpet & organ spectacular at Sorø Church''.

Til sist tre av fire satser fra en suite av engelskmannen [[:en:Gustav Holst|Gustav Holst]]. Det blir ikke fra ''Planetene'', men fra ''[[:en:St Paul's Suite|St Paul's Suite]]'', op. 29 nr. 2. De fleste tenker nok på katedralen i London når en sier «St. Paul's», men denne gangen er det feil. Suiten er tilegnet jenteskolen i Hammersmith i vest-London, og ble skrevet til åpningen av skolens nye musikkfløy i 1913. Holst hadde da allerede vært musikalsk leder der siden 1905, og i den nye fløyen lå også et lydtett studio bygget for ham. Han forble i stillingen frem til han døde i 1934. Da plateselskapet Priory foreslo for organisten Simon Johnson at dette verket skulle spilles inn i St. Paul’s Cathedral skal han ha vært skeptisk på grunn av akustikken i den enorme kirken. Det er kanskje ikke så merkelig, han kjenner kirken og orgelet &ndash; siden 2008 har han vært organist og assisterende domkantor i den. Orgelet i [[:en:St Paul's Cathedral|St Pauls-katedralen]], som opprinnelig ble bygget av Bernard Smith i 1694, er det tredje største i Storbritannia med hensyn til antall piper. Orgelet har som sagt blitt beskrevet som vanskelig å gjøre opptak av, og jeg overlater til dere å mene noe om det:

* Gustav Holst: tre satsar, «Ostinato», «Intermezzo» og «Finale («The Dargason»)» frå ''St. Paul's Suite'' spela og arrangert av Simon Johnson på orgelet i St. Paul's katedralen i London. Frå albumet ''Holst: The Planets and St.Paul's Suite''.

[[Kategori:Valle Radio våren 2018|Postludium]]
[[Kategori:Postludium|Fest]]