Sjå kjelda til Kos deg med anna enn feit mat

'''Kos deg med anna enn feit mat''' er en artikkel av [[Marthe Smiseth Harket]] og [[Silje Stange Foss]]. Den stod på trykk i [[Setesdølen nr. 102, 2013]] side 11. Forfatterne er kliniske ernæringsfysiologer ved Evjeklinikken.

== -Same procedure as last year? == 
'''-Same procedure as every year!''' Disse er kjente replikker fra sketsjen om grevinnen og hovmesteren som vises på TV hver jul. For mange av oss er det nettopp dette julen handler om; tradisjoner, som har vært mer eller mindre uforandret fra år til år i flere generasjoner. Og mange av disse tradisjonene er knyttet til mat; fetende og store måltider, fristende desserter, småkaker, julesnacks og gjerne noe ekstra godt i glasset. Mat og drikke har utvilsomt en svært sentral plass i vår tids julefeiring, og denne tradisjonen har røtter langt tilbake.

== Etegilde ==
Jul ble feiret allerede i førkristen tid, da som en solvervsfest, fruktbarhetsfest og fest for de døde. Siden kristendommen gjorde sitt inntog i Norge rundt 900-tallet og frem til i dag er julehøytiden for mange en feiring av Jesu fødsel. Likevel blir flere av de gamle, hedenske tradisjonene, deriblant etegildet, holdt i hevd. Overfloden av mat i julen bygger på troen om at overflod til jul ville gi god avling det påfølgende året. Julematen skulle stå fremme fra julaften til trettende dag jul. Alle besøkende måtte spise og drikke godt i denne perioden, ellers bar du julen ut av huset, noe som betydde ulykke.

I dagens samfunn er det neppe mange som overspiser i jula i frykt for at neste års avlinger skal bli dårlige. Vi lever i et overflodssamfunn der overvekt er en av våre største helseutfordringer og der en «fråtsehøytid» passer dårlig inn. Der julestria i gamle dager virkelig var et slit, med tungt kroppslig arbeid som slakting, elting, baking, hogst, vasking og skrubbing, kan vi i dag kjøpe oss det meste, fra småkaker til juletrær. Selv julegavene kan kjøpes fra sofaen. Sånn sett er julen en «billig» høytid, da forberedelsene koster oss minimalt av kroppslige anstrengelser og dermed kalorier. Visste du at du må «vaske gølvet» i ni timer for å forbrenne energimengden i en klassisk juletallerken med ribbe, medisterkaker, sosisser og tilbehør? Eller som nissen på låven som «gjør et hopp», må du hoppe i over en time for å forbrenne energien i en porsjon riskrem med rød saus. Juletregangen kan bli en langdryg affære når det kreves halvannen times juletregang for å bruke opp kaloriene fra en stor smultring… 

== Tradisjoner som ikke er knyttet til mat ==
Alt i alt er det de færreste av oss som har et aktivitetsnivå under juleforberedelsene eller i jula som gjør at vi kan dytte i oss alle julefristelsene uten at det vil føre til vektøkning. Så kanskje du i år i større grad skal tenke over og sette pris på juletradisjoner som ikke er knyttet til mat? 

Som lun julestemning med levende lys og fyr i peisen, hyggelige stunder med familie og venner, friske aktiviteter ute, julemusikk og koselige juleprogrammer på TV, glede ved å gi og få gaver og oppmerksomhet… Det vi fokuserer på, blir viktig for oss. Ved å øve seg på å verdsette alle gledene ved jula som ikke omhandler mat, blir det kanskje lettere å si nei takk til ekstra julekalorier ved å holde seg til en porsjon og redusere småspising av nøtter, konfekt og småkaker mellom måltidene. 

Ha ei god jul!

[[Kategori:Leserinnlegg i Setesdølen 2013]]